En levende og inkluderende menighet
med kjærlighet, omsorg og respekt for mennesket

Går det an å bli i Jesus, uten å gå i kirken?

Presten deler noen tanker rundt teksten 5. søndag i påsketiden

Prekenteksten for søndag 10. mai 2020, er hentet fra Joh. 15,1-8:

1 Jeg er det sanne vintre, og min Far er vinbonden. 2 Hver grein på meg som ikke bærer frukt, tar han bort, og hver grein som bærer frukt, renser han så den skal bære mer. 3 Dere er alt rene på grunn av det ordet jeg har talt til dere. 4 Bli i meg, så blir jeg i dere. Slik som greinen ikke kan bære frukt av seg selv, men bare hvis den blir på vintreet, slik kan heller ikke dere bære frukt hvis dere ikke blir i meg. 5 Jeg er vintreet, dere er greinene. Den som blir i meg og jeg i ham, bærer mye frukt. For uten meg kan dere ingen ting gjøre. 6 Den som ikke blir i meg, blir kastet utenfor som en grein og visner. Og greinene blir samlet sammen og kastet på ilden, og de brenner. 7 Hvis dere blir i meg og mine ord blir i dere, be da om hva dere vil, og dere skal få det. 8 For ved dette blir min Far æret, at dere bærer mye frukt og blir mine disipler. 

Går det an å bli i Jesus, uten å gå i kirken?

Vi er kommet til 5.søndag i påsketiden. Vi har nettopp feiret 75 års jubileum for freden etter 2.verdenskrig. De som har opplevd krigen, vet at denne koronakrisen ikke er det verste de har opplevd i livet. Våre flyktninger har også opplevd verre ting enn dette viruset. Likevel er det lov til å kjenne på sorgen, savnet etter fellesskap, savnet etter hverdagen. Søndagens tekst er hentet fra det som kalles avskjedstalen til Jesus. Han visste at han snart skulle forlate dem. De skulle komme til å savne fellesskapet. Da sa han: «Bli i meg, så blir jeg i dere». Det er spennende at han snakker om å «bli i ham» når disiplene nettopp skal være uten ham. Hva betyr det å «bli i Jesus?»

Da jeg vokste opp, ble jeg fortalt at for å «bli i Jesus» måtte jeg gå regelmessig i kirken. I Bibelen står det også at «troen kommer av forkynnelsen». Men i de tyve årene jeg var sykehusprest, snakket jeg stadig med mennesker som hadde beholdt troen uten å gå regelmessig i kirken. Deres tro var ikke bare en tro på at det finnes en Gud. Jeg møtte en tro som kunne uttrykkes med ordene «uten Gud hadde jeg ikke greid meg i livet». De hadde blitt i Jesus, og Jesus hadde blitt i dem. Men de hadde bare gått i kirken sporadisk, kanskje julaften og ellers ved spesielle anledninger.

Jeg tror det går an å «bli i Jesus» uten å gå i kirken. Likevel insisterer Metodistkirken å kalle det kristne fellesskap for «nådemiddel». Gud gir oss av sin nåde ved fellesskapet. Men det betyr ikke at Gud ikke gir sin nåde uten dette fellesskapet. Nå har vi i to måneder vært uten dette fellesskapet. Likevel har vi vært i Jesus, og Jesus har vært i oss.

Snart skal vi oppleve dette fellesskapet også fysisk. 24.mai skal vi synge alle de påskesalmene vi ikke har fått sunget i påsketiden. Vi rekker det akkurat før vi skal feire pinse. Vi skal feire Jesu oppstandelse, vi skal feire gleden over fellesskapet, vi skal feire at viruset er i ferd med å tape for livskreftene. Derfor er det nå både lov til å treffes og trygt nok til å treffes. Og vi skal love å følge smittevernreglene. Håper vi sees 24.mai.

Deres Ann Grete

Powered by Cornerstone