Budskapet til Maria

Les prestens tanker rundt teksten for Maria budskapsdag, søndag 22. mars 2026

Lukas 1,26-38: 26 Men da Elisabet var i sjette måned, ble engelen Gabriel sendt fra Gud til en by i Galilea som het Nasaret, 27 til en jomfru som var lovet bort til Josef, en mann av Davids ætt. Jomfruens navn var Maria. 28 Engelen kom inn til henne og sa: «Vær hilset, du som har fått nåde! Herren er med deg!» 29 Hun ble forskrekket over engelens ord og undret seg over hva denne hilsenen skulle bety. 30 Men engelen sa til henne: «Frykt ikke, Maria! For du har funnet nåde hos Gud. 31 Hør! Du skal bli med barn og føde en sønn, og du skal gi ham navnet Jesus. 32 Han skal være stor og kalles Den høyestes Sønn, og Herren Gud skal gi ham hans far Davids trone. 33 Han skal være konge over Jakobs hus til evig tid; det skal ikke være ende på hans kongedømme.» 34 Maria sa til engelen: «Hvordan skal dette kunne skje når jeg ikke har vært sammen med noen mann?» 35 Engelen svarte: «Den hellige ånd skal komme over deg, og Den høyestes kraft skal overskygge deg. Derfor skal barnet som blir født, være hellig og kalles Guds Sønn. 36 Og hør: Din slektning Elisabet venter en sønn, hun også, på sine gamle dager. Hun som de sa ikke kunne få barn, er allerede i sjette måned. 37 For ingen ting er umulig for Gud.» 38 Da sa Maria: «Se, jeg er Herrens tjenestekvinne. La det skje med meg som du har sagt.» Så forlot engelen henne.

Vi er i kirkeåret kommet til det som kalles Maria budskapsdag. Den liturgiske fargen er plutselig hvit i stedet for fiolett. Hvit for glede. Denne dagen feirer vi midt i fasten. Hvorfor? Fordi det er ni måneder til jul. En hel graviditet. Maria har ikke så stor plass i vår tradisjon. Men denne ene dagen i kirkeåret er det hennes tur.

Det kan ikke ha vært greit å være Maria. Selv om hun får mer plass i dette evangeliet enn i de andre evangeliene, så er ikke forfatteren særlig opptatt av å fortelle hvordan det må ha vært å være henne. Her får hun vite at hun er gravid enda hun ikke har gjort det som skal til for å bli gravid. Ingen spør om hennes samtykke. Hun er bare lydig og svarer: «Se, jeg er Herrens tjenestekvinne. La det skje med meg som du har sagt.»  Denne lydigheten har siden vært et forbilde for mange kvinner, også menn. Jesus har et spesielt forhold til begrepet «familie». I Luk.8.19-21, kan vi lese: «Min mor og mine søsken, det er de som hører Guds ord og gjør etter det». Og da Maria ble opphøyet av en annen kvinne som sa: «Salig er det morsliv som bar deg, og brystene som du diet», svarte Jesus: «Si heller Salige er de som hører guds ord og tar vare på det» (Luk.11.28)

Maria fikk beskjed om å gi barnet navnet «Jesus». Han skal være stor. Han skal få sin fars trone. Han skal være konge. Det skal ikke bli ende på hans kongedømme. Hva hørte Maria i alt dette? Det var neppe at Jesus skulle dø på et kors blant andre forbrytere. Gjennom ni måneder forberedte Maria seg på å føde en som skulle bli konge. Da var det sikkert rart å føde i en stall etter en besværlig tur på eselryggen. Det var sikkert ikke greit å være mor til denne tolvåringen som svarer frekt «Visste dere ikke at jeg må være i min fars hus?» Her har Josef, faren vært vettskremt, så bare møtes de nærmest med en anklage, «Visste dere ikke det en gang? Josef er ikke faren min». Jeg gjør oppmerksom på at dette er min lesning. Lukasevangeliet bare sier: «Men de forsto ikke hva han mente med det han sa til dem» (Luk.2.50).

I tillegg til å feire Maria denne dagen kan vi som møter denne fortellingen så lenge etterpå, bruke den til å tenke på at også vi kan «føde» Jesus. En graviditet er en modningstid hvor et foster vokser. Vår tro vokser også. Antakelig ikke bare i ni måneder, men gjennom et langt liv. Antakelig «føder» vi flere ganger. Vi snakker om at våre gudsbilder utvikler seg, ja rett og slett forandrer seg.

Når en kvinne føder, blir morkaka kastet. Det som har vært livsviktig for at barnet skal overleve, det blir bare kastet. Jeg har brukt bildet før, men jeg synes det er så oppbyggelig å tenke på at når vi skal «føde» nye gudsbilder, så må antakelig mange gamle bilder bare kastes. Hvis vi har vokst opp med et bilde av Gud som streng og straffende, så kan Jesus gi oss andre gudsbilder. Jesus kom nettopp for å gi oss nye gudsbilder.

Jesus selv blir døpt, så blir han fristet i ørkenen, så leste han fra Jesaja-boken: «Han har sendt meg for å rope ut at fanger skal få sin frihet, blinde skal få synet igjen, for å sette undertrykte fri og rope ut et nådens år fra Herren» (Luk.4.18-19). Han bruker ord fra det vi kaller «Det gamle testamentet»  og later som om ordene er skrevet om ham. Disse ordene kan også forstås symbolsk og vi kan ta dem til oss. Gud kan gjøre oss fri når vi er fanget i dårlige gudsbilder. Vi kan få synet igjen når vi er blinde for den godhet Gud vil gi oss.  Vi skal slippe å bli undertrykt av andres eller våre egne tanker. For Jesus har ropt ut et nådens år fra Gud. 

Også vi kan føde Jesus. Vi kan føde de gode gudsbildene Jesus kom for å gi oss. Det kan ta mer enn ni måneder. Det kan ta et helt liv. Fødsel gjør vondt. «Det gjør vondt når knopper brister» sa en gang Karin Boye. For henne gjorde det så vondt at hun tok livet sitt bare 41 år gammel. Men vi kan som menighet hjelpe hverandre så vi ikke behøver å ta livet vårt. Vi kan hjelpe hverandre når vi føder. Det kan gjøre vondt. Men Gud er en Gud som vil gi oss frihet fra all undertrykkelse. Det har Jesus vist oss. Derfor ble han født.

Mvh Anne Grete Spæren Rørvik, Metodistprest i Drammen