Jesu makt over onde ånder

Les prestens foreløpige tanker rundt bibelteksten for søndag 8. mars - kvinnedagen

Lukas 11,14-28: 14 En gang drev han ut en ond ånd som var stum. Da den onde ånden fór ut, begynte den stumme å tale, og folk undret seg. 15 Men noen av dem sa: «Det er ved hjelp av Beelsebul, herskeren over de onde åndene, at han driver de onde åndene ut.» 16 Andre ville sette ham på prøve og krevde et tegn fra himmelen av ham. 17 Men Jesus visste hva de tenkte, og sa til dem:

«Hvert rike som kommer i strid med seg selv, blir lagt øde, og hus faller på hus. 18 Om nå Satan er kommet i strid med seg selv, hvordan kan da riket hans bli stående? Dere sier jo at det er ved Beelsebul jeg driver de onde åndene ut. 19 Men hvis det er ved Beelsebul jeg driver ut de onde åndene, hvem er det da deres egne folk driver dem ut ved? Derfor skal deres egne dømme dere. 20 Men er det ved Guds finger jeg driver de onde åndene ut, da har jo Guds rike nådd fram til dere.

21 Når den sterke med våpen i hånd vokter gården sin, får det han eier, være i fred. 22 Men kommer det en som er enda sterkere og overmanner ham, da tar han fra den sterke alle våpnene som han satte sin lit til, og fordeler byttet. 23 Den som ikke er med meg, er mot meg. Og den som ikke samler med meg, han sprer.

24 Når en uren ånd farer ut av et menneske, flakker den omkring over øde vidder på leting etter et hvilested, men uten å finne det. Da sier den: ‘Jeg vil vende tilbake til huset mitt, som jeg forlot.’ 25 Og når den kommer dit, finner den huset feid og pyntet. 26 Da drar den av sted og får med seg sju andre ånder, verre enn den selv, og de flytter inn og slår seg til der. Og det siste blir verre for dette mennesket enn det første.»

27 Da han sa dette, ropte en kvinne i folkemengden til ham: «Salig er det morsliv som bar deg, og brystene som du diet.» 28 Men Jesus svarte: «Si heller: ‘Salige er de som hører Guds ord og tar vare på det.’»

Det er den internasjonale kvinnedagen denne dagen. Kirkeårets tekster har ikke tatt hensyn til det. I kirkeåret heter denne søndagen «tredje søndag i fastetiden». Jesus er på vei til sin lidelse og død. Denne reisen vier dette evangeliet 10 hele kapitler (Luk.9.51-19.28). Vår fortelling handler om at Jesus drev ut en ond ånd. Den «besatte» var stum og fikk tilbake talens evne. I stedet for å glede seg over denne helbredelsen, får vi i vår fortelling en debatt om ved hvilken makt Jesus driver ut denne onde ånden.

Hele fortellingen oppleves vel litt merkelig for oss i dag. Det er ikke vanlig å snakke om besettelse. I hvert fall ikke når mennesker ikke kan snakke. I det hele tatt har vi i dag helt andre forklaringer på sykdom enn at mennesker skal være besatt av ond ånd. Selv vet jeg ikke hva jeg skal mene om dette fenomenet. Som sykehusprest opplevde jeg å be for en mann som selv mente at han var besatt. Han var helt overbevist om at bønnen førte til at den onde ånden ble drevet ut av ham. Men jeg er usikker på hva som egentlig skjedde.

Om vi ikke vet hva onde ånder er, så vet vi i alle fall hva ondskap er. I kirken kaller vi det «synd». Luther snakket om synd som å være «innkrøket i seg selv». I dag ser vi resultatet av slik innkrøkethet. Vi har klimakrise. Vi har krig. Vi har ikke bare «Amerika first», men «Amerika only». Denne dagen, på den internasjonale kvinnedagen, setter vi fokus på undertrykkelse av kvinner, enten det har skjedd ved usynliggjøring eller direkte diskriminering.

Lukasevangeliet blir ofte betegnet som det evangeliet som opphøyer kvinner. Men heller ikke her får kvinner den oppreisning de bør ha. De få ingen lederansvar. Disiplene som blir kallet, er bare menn. Fortellingen i dag er gjengitt i Matteusevangeliet og Markusevangeliet også. Men de har ikke med de siste versene: v.27: Da han sa dette, ropte en kvinne i folkemengden til ham: «Salig er det morsliv som bar deg, og brystene som du diet.» 28 Men Jesus svarte: «Si heller: ‘Salige er de som hører Guds ord og tar vare på det.’»

Om kvinnen som utbrøt dette følte seg avvist av Jesus, sies det ingen ting om. Jeg hadde følt meg avvist hvis jeg hadde vært i samme situasjon. Hvis vi skal lete fram et forsvar for Jesus, kan vi si at Jesus løftet fram det viktigste ved Maria, Jesu mor, nemlig at hun nettopp «hørte Guds ord og tok vare på det». Etter det vi kaller juleevangeliet, kan vi lese: «Men Maria tok vare på alt som ble sagt, og grunnet på det i sitt hjerte» (Luk.2.19).

«Salige er de som hører Guds ord og tar vare på det». Hvordan tar vi best vare på Guds ord? Bibelen blir ofte kalt «Guds ord». For noen betyr det at alt er fra Gud, som om forfatterne har skrevet med det vi kaller «påholden penn». Andre, deriblant jeg, er opptatt av å si at vi ikke tror på en bok, men at vi tror på en person. Denne personen kan vi lese om i Bibelen, derfor kalles den Guds ord. Det betyr at det vi kaller «Guds ord» er å finne i Bibelen, men er ikke hvert ord i Bibelen. Det står mye rart i Bibelen. Det står at kvinnen skal underordne seg mannen. Derfor mener noen at det er galt med kvinnelige prester. Det står at en ikke skal skille seg, derfor er det noen prester som ikke vier skilte. Det står at menn ikke skal ligge med menn, derfor er det noen prester som ikke kan vie homofile.

«Salige er de som hører Guds ord og tar vare på det». Bibelen er ikke så helhetlig som noen påstår. Heller ikke evangeliene er helt like. Vi har allerede nevnt at Lukasevangeliet er alene om å nevne at denne kvinnen utroper: «Salige er det morsliv som bar deg, og brystene som du diet» (v. 27). Var dette for anstøtelig for de andre evangeliet? Var det for anstøtelig å snakke om at en kvinne hadde ammet Jesus? Syntes de andre evangeliene at denne kvinnens utrop var ren distraksjon, så de lot være å nevne det? Hvor har Lukasevangeliet fått dette fra? Det står altså ikke i Markusevangeliet som var først ute.

På kvinnedagen synes jeg det er artig at akkurat dette er med i vår fortelling. Tenk å ha med både ordet morsliv og bryst som Jesus diet. Det er ikke ofte vi leser om at Jesus var i livmoren til Maria eller at han diet hennes bryst. Kanskje hadde hun brystspreng. Kanskje hadde hun vondt fordi Jesus bet for hardt. Her er det bilder fra kvinneverdenen som sjelden løftes fram. Jesus gjør det heller ikke. Han sier som sagt: « Si heller: Salige er den som hører Guds ord og tar vare på det». Dermed opphøyer han som sagt kanskje sin mor, fordi han visste at det var nettopp det Maria hadde gjort. Men jeg vil igjen gjette på at kvinnen i vår fortelling følte seg avvist.

«Salige er de som hører Guds ord og tar vare på det». Hvordan skal vi ta vare på vår fortelling om åndsutdrivelse? Skal vi forkynne det som en mangel i dagens samfunn at vi så sjelden opplever slike ting? Selv om jeg ikke vet hva jeg skal tenke om onde ånder, så vet jeg at ondskap finnes. Jeg vet også at ondskap må bekjempes.

Som sagt, tenker vi ikke i dag at stumme mennesker er besatt av en ond ånd. Men på denne kvinnedagen, kan vi løfte fram hvordan enkelte kvinner er brakt til taushet. Hvis en kvinne har opplevd overgrep fra en kirkelig ansatt, tar det i snitt 17 år før hun forteller det. Skammen kan virke som en besettelse. Mange har opplevd å ikke bli trodd på når hun endelig tør å fortelle om sine erfaringer. Misjonsselskapene har måttet be om unnskyldning til mange som opplevde misbruk som barn. I dag hører vi om Epsteins overgrep mot kvinner under 18 år. Det kan ha skjedd for mange år siden, og kvinnene ble tvunget til taushet som om det var en demon.

Vi bruker ofte ordet «besatt» selv om vi ikke mener slike onde ånder som vi kan lese om i denne fortellingen. Vi kan være blendet av makt, rikdom og sex. Vi kan bli så blendet at vi kan oppleve det som en besettelse.

Mange kan føle seg bundet av det noen kaller demoniske krefter. Mange som har opplevd hvordan Jesus setter dem fri, kan bruke slike ord. Mange kan oppleve det som om det er «onde åndskrefter» som har kontroll over livet. I fastetiden er det mange som vil kjempe mot sine indre demoner. Noen kan beskrive det å ville være perfekt som en indre demon. Vi mennesker har helt urealistiske forventninger til hvordan livet skal være. Vi skal være rike, pene og lykkelige. Noen vil bruke ord som å være besatt av det «perfekte».

Psykologer kan i dag fortelle om nærmest en besettelse av å ikke føle gale følelser som sjalusi eller misunnelse. Mange kan fortelle at de er besatt av dette å ikke føle seg avhengig av andre mennesker. Mange snakker om det å være «Herre i eget hus» som ideal. Men mange opplever at de ikke er sin egen herre, men at noe ondt har fått makten over en.

På «Sentrerende bønn» sist gang, snakket vi om hvordan onde tanker kunne dominere oss så vi ikke greide å sentrere. Da ble det sagt at det var godt å tenke seg at Gud fylte en så det ikke ble plass til disse vonde tankene. Gud kan befri oss fra vonde tanker. Gud kan helbrede oss når vi føler oss besatt av noe som ikke er godt for oss.

«Salige er de som hører Guds ord og tar vare på det». Jeg hørte en si: «Hvis du vil ha nye tanker, så les en gammel bok». Hvis du vil ha nye tanker, så les en bok du har lest for mange år siden. Hvis du vil ha nye tanker, så les Bibelen på nytt og ta vare på noe annet enn det du så sist du leste. Å ta vare på Guds ord er ikke det samme som å høre det. Vi kan høre og høre uten at det gir oss noe som helst. Men å ta vare på Guds ord, er å ta imot det Gud vil gi oss akkurat denne dagen, akkurat denne stunden. Gud vil gi oss det vi trenger. Det kan være noe annet i dag enn det var for 30 år siden. Ofte må gammel teologi fare ut for at ny teologi kan komme inn. Gud kan hjelpe oss til å la demonene fare så vi blir fylt av Guds godhet og kjærlighet. «Salige er de som tar vare på Guds ord».

Mvh Anne Grete Spæren Rørvik, Metodistprest i Drammen