Lignelsen om talentene

Les prestens foreløpige tanker rundt prekenteksten for søndag 23.august 2026

Matteus 25,14-30: 14 Det er som med en mann som skulle dra utenlands. Han kalte til seg slavene sine og overlot dem alt han eide: 15 En ga han fem talenter, en annen to og en tredje én talent – etter det hver enkelt hadde evne til. Så reiste han.16 Han som hadde fått fem talenter, gikk straks bort og drev handel med dem og tjente fem til. 17 Han som hadde fått to talenter, gjorde det samme og tjente to til. 18 Men han som hadde fått én talent, gikk og gravde et hull i jorden og gjemte sin herres penger.19 Da lang tid var gått, kom slavenes herre tilbake og ville holde regnskap med dem. 20 Han som hadde fått fem talenter, kom fram og hadde med seg fem til og sa: ‘Herre, du ga meg fem talenter; se, jeg har tjent fem talenter til.’ 21 Herren hans svarte: ‘Bra, du gode og tro slave! Du har vært tro i lite, jeg vil sette deg over mye. Kom inn til gleden hos din herre!’ 22 Også han med to talenter kom fram og sa: ‘Herre, du ga meg to talenter; se, jeg har tjent to til.’ 23 Herren hans svarte: ‘Bra, du gode og tro slave! Du har vært tro i lite, jeg vil sette deg over mye. Kom inn til gleden hos din herre!’ 24 Så kom også han fram som hadde fått én talent, og sa: ‘Herre, jeg visste at du er en hard mann, som høster hvor du ikke har sådd, og sanker hvor du ikke har strødd ut. 25 Derfor ble jeg redd og gikk og gjemte talenten din i jorden. Se, her har du ditt.’ 26 Men herren svarte ham: ‘Du dårlige og late slave! Du visste at jeg høster hvor jeg ikke har sådd, og sanker hvor jeg ikke har strødd ut. 27 Da burde du ha overlatt pengene mine til dem som driver med utlån, så jeg kunne fått dem igjen med renter når jeg kom tilbake. 28 Ta derfor talenten fra ham og gi den til ham som har de ti talentene! 29 For den som har, skal få, og det i overflod. Men den som ikke har, skal bli fratatt selv det han har. 30 Og kast den unyttige slaven ut i mørket utenfor, der de gråter og skjærer tenner.’

Fortellingen i dag er det vi kaller en liknelse. Jesus fortalte mange liknelser. Liknelser er som ordet sier, noe som skal likne på noe annet. Men det er ikke hver detalj i fortellingen som har et poeng som vi skal bruke til sammenlikning. Det er flere ting jeg ikke liker ved denne liknelsen, men det jeg liker, er at den slaven som ikke gjorde som han burde, hadde et strengt gudsbilde. Det er ikke bra for noen å tenke på Gud som en vi er redde for. Mange kan fortelle om en tro som innebærer frykt for vår Gud.

Jeg sier ofte at min misjon er å forkynne gode gudsbilder. Jeg siterer ofte en svensk teolog,  Bergstrand, som sa: «Det er bedre for et menneske å ikke tro på en god Gud enn å tro på en svikefull og straffende Gud». Også ateister vet hvilken Gud de ikke tror på.

En talent var 20 årslønner eller en soldats livslønn på denne tiden. I dag bruker vi ordet talent om evner og anlegg som vi har fått som gave, enten det vi kaller «nådegave», som Paulus snakket om, eller evner som vi alle er født med.

Denne søndagen skal vi ha medlemsopptakelse i vår menighet. For å bli medlem i Metodistkirken må en love å bruke sine gaver i menigheten. Det kan sees på som forpliktelse, men det kan også sees på som talenter vi får fra Gud for å bruke til det beste for andre mennesker. I vår fortelling blir slavene overlatt slaveeierens formue. Det virker som om slaveeieren har stor tillit til sine slaver. De kunne jo bare ha stjålet talentene og stukket av. Men nei, de ble værende i lydighet og viste seg tilliten verdig. I hvert fall nesten alle. 

Når en blir medlem av Metodistkirken, blir det regnet som respons på den kjærligheten vi har mottatt av Gud. Det vi lover, er som svar på denne Guds kjærlighet. Vi lover ikke å bruke våre gaver i frykt for en hard Gud. Tvert imot vil vi i takknemlighet til vår Gud gi noe tilbake av alt det vi har fått. I Metodistisk teologi er etikk viktig. Noe som kalles «helliggjørende nåde» er en kraft til å elske andre mennesker. Det er nettopp kjærlighet troen vår handler om. Metodistkirken er ikke så opptatt av rett lære. En er mer opptatt av rett liv. Guds kjærlighet skal virke gjennom oss. 

Den tredje slaven trodde som sagt at hans herre var hard. Han var redd for ham. Vi har alle fått gaver fra Gud. Vi kan velge å aldri bruke dem, da blir de som oftest borte. Men hvis vi tjener Gud med de gavene vi har fått, vil vi merke at gavene våre bare blir foredlet.

Vi er forvaltere av Guds gaver. Vi kan ha flere perspektiv på hva slags forvaltning det handler om. Vi kan tenke på jorda vår og hvordan vi har forvaltet den. Da ser det heller mørkt ut. Vi kan tenke på byen vår, hvordan vi er kirke i Drammen by. Eller vi kan tenke på nabolaget til kirken. Det merkes at vi en gang i året gir ut sykler til små barn. Da blir talentene mangedoblet. Eller vi kan tenke på menigheten vår. Vi kan spørre oss selv om det er noen talenter som bare blir gravd ned fordi vi har så strenge gudsbilder? Vi kan stille oss spørsmålet om det er frykt som driver oss?

Av og til møter jeg mennesker som har så lav selvfølelse at de tenker om seg selv som lite verdifulle. De tenker ikke på at de samtidig gjør Gud liten. Gud er giveren. Hvis vi tenker på oss selv som en som ikke er verdt noe, sier vi samtidig noe om Gud, at Gud ikke har gitt sine gaver til oss. Men Gud gir sine gaver raust til oss alle sammen. Vi kan grave dem ned i frykt, eller vi kan bruke dem for andre mennesker.

Det er spennende å tenke på hva Gud vil med alle de gavene han gir hver enkelt av oss. Gud har tillit til oss. Han gir oss av hele sin formue. Han har tillit til at vi ikke graver ned våre gaver slik at det kan formere seg. Jeg tror ikke på at noen blir kastet ut i mørket. Jeg tror den type tanker hørte med til datidens verdensbilde. Men jeg tror at våre gaver blir borte hvis vi ikke bruker dem. Om vi tror på Gud, er ofte litt usikkert. Men Gud har alltid tro på oss.

Anne Grete Spæren Rørvik