Talsmannen

Les prestens tanker om teksten for søndag 1. juni 2025

Johannes 16,12–15: 12 Ennå har jeg mye å si dere, men dere kan ikke bære det nå. 13 Men når sannhetens Ånd kommer, skal han veilede dere til hele sannheten. For han skal ikke tale ut fra seg selv, men si det han hører, og gjøre kjent for dere det som skal komme. 14 Han skal herliggjøre meg, for han skal ta av det som er mitt, og forkynne det for dere. 15 Alt det som min Far har, er mitt. Derfor sa jeg at han skal ta av det som er mitt, og forkynne det for dere.

«Ennå har jeg mye å si dere, men dere kan ikke bære det nå.» Jesus hadde mye på hjertet. Han skrev ikke noe selv, men var avhengig av at hans tilhørere skrev ned hans ord. Vi har fire evangelier som på hver sin måte prøver å fortelle hva Jesus sa og gjorde.

I kirkeåret befinner vi oss denne søndagen etter Kristi himmelfartsdag og før pinse. Deretter kommer Treenighetssøndag. Etter pinsen er altså hele treenigheten presentert, hele guddommens fylde. Kirken ble enig med seg selv om nettopp treenighetens-læren for 1700 år siden, på kirkemøtet i Nikea i 325. Vi har altså jubileum for denne læren dette året.

«Ennå har jeg mye å si dere, men dere kan ikke bære det nå.» I Johannesevangeliet har vi ikke pinse 50 dager etter påske, slik vi har i kirkeåret. I dette evangeliet får vi pinsen i det samme Jesus viser seg som den «oppstandne Kristus». Vi kan lese: «Så åndet han på dem og sa: Ta imot Den hellige Ånd» (Joh. 20. 22). Før vår fortelling sier Jesus: «Jeg lar dere ikke bli igjen som foreldreløse barn. Jeg kommer til dere» (Joh.14.18). «Den dagen skal dere skjønne at jeg er i min Far, og at dere er i meg og jeg i dere (Joh.14.20). «Dette har jeg sagt dere mens jeg ennå er hos dere. Men Talsmannen, Den Hellige Ånd, som Far skal sende i mitt navn, skal lære dere alt og minne dere om alt det jeg har sagt dere» (Joh.14.25-26). «Det er det beste for dere at jeg går bort. For dersom jeg ikke går bort, kommer ikke Talsmannen til dere. Men går jeg bort, kan jeg sende ham til dere» (Joh.16.7).

Ofte tenker jeg at jeg misunner disiplene som gikk sammen med Jesus i tre år. Tenk å få oppleve Jesu forkynnelse helt konkret. Tenk å kunne se kjærligheten i ansiktet hans, se at han helbredet syke, se hvordan kvinner og barn ble løftet opp til en verdighet som samfunnet ikke gav dem. Men så kan vi altså lese at det var til det beste for disiplene at Jesus forlot dem, for da skulle de få Den hellige Ånd i stedet. Hva var det som var så mye bedre med Den hellige Ånd? «Dere er i meg, og jeg er i dere» (Joh. 14.20). Jesus gikk sammen med et antall mennesker. Men nå, to tusen år senere er Jesus fortsatt i og rundt oss mennesker ved Den hellige Ånd. Kristi himmelfart handler ikke om at Jesus ble borte for oss. Tvert imot. Jesus forlot et avgrenset område for å være til stede i alle mennesker i hele verden til alle tider. Dette skjer ved Den hellige Ånd.

Når vi ber til Jesus, så ber vi ikke til en helgen om at han skal gå i forbønn for oss til Gud Faderen. Vi trenger ingen mellommann mellom oss og Gud. Gud viste seg fram i Jesus da han levde ca. 30 år her på jorda. Det er lenge siden, og det var i en annen kultur enn vår. Men når vi ber til Jesus, så ber vi til en Gud som fortsatt lever. Han er i oss og rundt oss ved Den hellige Ånd. Treenighetslæren kan virke tørr og kjedelig. Men det handler om liv. Fordi vår Gud ikke kun er skaper (Faderen) og frigjører (Sønnen), men også er livgiver (Den hellige Ånd), så kan vi be til en Gud som selv lever og som gir oss liv.

«Ennå har jeg mye å si dere, men dere kan ikke bære det nå. Men når sannhetens Ånd kommer, skal han veilede dere til hele sannheten». «Hele sannheten» står litt vel ubeskyttet. Fortsatt er det mye vi ikke ser, men vi ser nok til å leve av. Den hellige Ånd skal ikke komme med en annen type forkynnelse enn det Jesus kom med. Men vi skal få slippe å bare gjenta Jesu ord som han sa inn i en helt spesiell tid og kultur. Den hellige Ånd gjør Jesu ord levende slik at vi kan høre ordene som om de var sagt til oss i dag. Derfor har vi preken i gudstjenesten. Derfor har vi vitnesbyrd. Derfor har vi samtalegrupper. Vi kan gi hverandre nye fortellinger, men alltid er det det samme som Jesus en gang forkynte. Jeg pleier å si: «For å si det samme, må vi si noe annet».

Vi kan ikke bare repetere ordene i Bibelen, for det er ikke sikkert vi hører det samme som de hørte den gangen. Men på den annen side kan vi ikke påberope oss Den hellige Ånd og si noe annet enn det Jesus forkynte. Når vi kjenner at Den hellige Ånd vil si oss noe, så er det lurt å sjekke ut om det stemmer med Jesu ord. Poenget er at det ikke hjelper å bare repetere ordene, men for å si det samme, må vi si noe annet. Den hellige Ånd hjelper oss til å bruke andre ord for å si det samme. Siden vi lever i en annen kultur enn da ordene en gang ble sagt, risikerer vi å høre noe helt annet selv om vi hører de samme ordene. Vi lytter med hele vårt liv. Derfor sier en bok oss noe helt annet i dag enn den samme boken sa oss da vi leste den for 40 år siden.

«Ennå har jeg mye å si dere, men dere kan ikke bære det nå». Den hellige Ånd skal «veilede». En god veileder går ikke foran. En veileder går heller ikke bak. En veileder går sammen med den andre. En av verdiene i vår menighet er verdien «respekt». Vi vil være en menighet som viser andre mennesker respekt. Når vi møter andre mennesker, så er vi ikke eksperter på menneskers tro. Men vi kan gå et stykke vei sammen med den andre. Vi skal ikke gå foran og dra andre mennesker etter oss. Vi skal heller ikke gå bak og dytte. Respekt handler om å gå sammen med, ikke som en ekspert, men som et medmenneske.

Det finnes mange veier som leder til Gud. Bare «Sannhetens ånd» vet hva som er best for hver enkelt. I NaMu (naturlig menighetsutvikling) snakkes det om at vi mennesker har ni trosspråk. Det finnes ni språk som Gud kan bruke for å nå inn til oss ved Den hellige Ånd. Her er det nettopp den treenige Gud som er utgangspunktet. Det finnes tre hovedspråk, men hver av treenigheten blir også delt i tre. Dermed blir det i alt ni trosspråk.

Det er lett å tro at ens eget trosspråk gjelder for alle mennesker, men det gjør det ikke. Den hellige Ånd gir et større mangfold. Derfor kan vi ikke verken gå foran og dra eller bak og dytte. Det er Gud som taler gjennom Den hellige Ånd. Det kan som sagt høres tørt ut, men det er det ikke. Den hellige Ånd skaper liv. Jesu ord på papir er tørt. Men Den hellige Ånd kan gjøre Jesu ord levende slik at det angår oss som lever to tusen år senere. Som veileder går vi sammen med den andre. Det er det Den hellige Ånd gjør.

«Ennå har jeg mye å si dere, men dere kan ikke bære det nå». Jesus prøvde flere ganger å forberede disiplene på at han skulle dø. Men de greide ikke å bære det. I deres ører var døden det samme som at Jesus ikke var Gud likevel. Gud kunne jo ikke dø! Gud skulle seire. Gud skulle slå ned deres fiender. Men Jesus var kommet for å gi menneskene nye gudsbilder. Han ville vise dem en Gud som var kjærlighet og bare kjærlighet. Gjennom hele evangeliet går det som en rød tråd: «Ingen har større kjærlighet enn den som gir sitt liv for sine venner» (Joh.15.13). Derfor får døden så stor plass i dette evangeliet. Det hele handler om kjærlighet. Jesus samlet alle budene i ett eneste: «Dere skal elske hverandre» (Joh. 13.34). Denne kjærligheten er betingelsesløs.

Sannhetens Ånd skal hjelpe oss til å snakke sant om livet vårt. Sannhetens Ånd skal hjelpe oss til å se det kirken kaller «synd». Vi får ikke til livet vårt. Sannhetens Ånd renvasker ikke synden. Sannhetens Ånd får oss ikke til å tenke «Det var ikke så galt likevel».  Sannhetens Ånd hjelper oss å se hvor ille det er. Men Sannhetens Ånd hjelper oss samtidig å se at Gud elsker oss uansett hva galt vi har gjort i livet. Mange sliter med å fordømme seg selv. Karsten Isaksen sa en gang: «Det er bedre å bli dømt av Gud enn å bli dømt av seg selv.» Guds dom er aldri uten kjærlighet.

Guds kjærlighet er ikke slik at den må fortjenes. Sannhetens Ånd gjør oss heller ikke til moralister som fordømmer andre. Når sannhetens Ånd viser oss sannheten om oss selv, trenger vi ikke å fordømme andre. Sannheten viser oss det vi kaller vår «synd». Men Sannhetens Ånd viser oss at vi er elsket og bare elsket. For det er sannheten om Gud. Det var det Jesus prøvde å forkynne gjennom ord og gjerninger. Den hellige Ånd sier ikke noe annet enn det Jesus sa.

Jesus ønsket å gi gode gudsbilder. Det er det det handler om for Den hellige Ånd også. Den hellige Ånd gir oss gode gudsbilder. Den hellige Ånd gir også gode gudsbilder gjennom oss. Da er det viktig at Guds kjærlighet gjennomsyrer vår relasjon til andre mennesker. Menighetens verdier er kjærlighet, omsorg og respekt. Dette er Den hellige Ånds verk. Mennesker kan ikke tenke tanker i et vakuum. Uten erfaring med kjærlighet, omsorg eller respekt, er det vanskelig å tenke at Gud er kjærlighet. Derfor handler det om gudsbilder, tanker om Gud, når vi gir mennesker erfaring med kjærlighet, omsorg og respekt.

Gud er en som ikke verken drar eller dytter. Gud går sammen med oss. Gjennom Den hellige Ånd er Gud i oss og rundt oss og vandrer sammen med oss gjennom et langt liv. Gjennom Den hellige Ånd blir Jesu ord levende for oss som lever i en helt annen sammenheng enn da ordene lød fra Jesus. Likevel kan ordene bli levende som om Jesus snakker til oss i dag. Når vi får en innskytelse og tenker at det kanskje kommer fra Gud, er det lurt å teste tanken på kjærligheten. «Handler dette om å elske?» Alt Den hellige Ånd vil si oss handler om kjærlighet. Hvis ikke, er det ikke fra Den hellige Ånd.

Menighetens sykkelprosjekt handler om kjærlighet. Små barn i nabolaget får sykler gratis fordi Kristi kjærlighet ved Den hellige Ånd driver menigheten til å gi. Verken foreldre eller barna får høre om treenighetslæren sammen med syklene. «Ennå har jeg mye å si dere, men dere kan ikke bære det nå», sa Jesus. Ennå får vi vente med treenighetslæren, men en dag kan det hende mennesker kan bære Ordet om en Gud som elsket og bare elsket. Syklene er bare et tegn. Et kjærlighetstegn som Den hellige Ånd skaper. 

Mvh Anne Grete Spæren, Metodistprest i Drammen