En metodist i senatet
Adam Hamilton har gjort det til et livsverk å bryte barrierer og sette seg høye mål, uten å glemme enkeltmenneskene rundt seg. Nå skal han gjøre det i USA sitt senat.
Det er skrevet mye om Adam Hamilton i valgkampen, men også etter at han ble valgt som den første demokratiske senatoren fra Kansas siden 1932. Vi metodister kjenner han først og fremst som ledende prest i den største enkeltmenigheten i United Methodist Church. I dag har de over 24.000 medlemmer og en rekke kirkebygg og samlingssteder i Kansas City og i områdene rundt.
Men det var en mer jordnær start i 1990 da han med en håndfull medlemmer grunnla menigheten «Church of the Ressurection» (CoR) i Leawood, en forstad til Kansas City. Menigheten hadde lite midler og leide kapellet til et lokalt begravelsesbyrå for sine møter. Hamilton har spøkt om at navnet CoR kanskje ble inspirert av lokalet de var samlet i.
Besøk til nye gudstjenestedeltagere
Da han var foreleser ved menighetsskolen i Gøteborg i 2011, fortalte han noe om hva han trodde bidro til den store veksten menigheten opplevde.
I USA er det tradisjon for å sende lister mellom benkeradene og at nye legger inn navn og kontaktinfo. I løpet av uken prioriterte Hamilton å besøke alle som hadde vært i kirken for første gang. Han banket på og om de hadde tid, tok en prat med dem. Han ble ikke lenge, men nok til å bli kjent med dem. Hamilton satte også igjen en kaffekopp med menighetens logo, et minne om deres første møte med kirken. Hamilton fortalte at et slikt besøk dramatisk økte sannsynligheten for at de kom tilbake. Han la også vinn på å huske navnene deres.
Med et økende antall medlemmer, ble det etter hvert umulig for Hamilton å gjøre dette selv. Det ble derfor frivillige og etter hvert ansatte som utførte dette.
Nå har nok ikke dette direkte overføringsverdi til Norge, men demonstrerer det Hamilton mente var en av våre viktigste oppgaver – å se mennesker. Å være en kristen er å ha tid til å lytte til og snakke med de du møter. Gi dem oppmerksomhet og vise at de er verdifulle. Det skulle gjennomsyre menigheten og hans tjeneste.
Å gjøre en forskjell
En annen ting som var en kjerneverdi helt fra starten var den metodistiske tanken om å gjøre en forskjell i verden, både lokalt og globalt.
Et program som fikk svært mye oppmerksomhet i Kansas, var deres skoleprogram. I USA er budsjettet til skolekretsen avhengig av skatteinntektene til området. Det betyr at rike skolekretser som i forstedene kan ha romslige budsjetter for å lønne lærerne, vedlikeholder skolene og finansiere programmer, skolebøker og andre tiltak. I fattige områder, som i gettoene i Kansas City, er skolene ofte preget av forfall og med svært begrensede midler til drift og lønninger.
CoR «adopterte» tidlig en skole i bykjernen i Kansas City. De bidro til oppussing, skolemateriell og videreutdanning for lærerne. De stilte også opp med et stort antall frivillige som hjalp elevene med lekser i etterskole-programmer. Det ble også satt opp stipendprogrammer som hjalp dyktige elever fra ubemidlede hjem til videre utdannelse.
Etter som menigheten vokste, ble programmet utvidet til flere skoler i byens fattige områder . Det bidro til en stor forbedring i motivasjon for både lærere og elever, og i prestasjonene til elevene. Dette ble godt omtalt i medier i Kansas og bidro til menighetens gode rykte.
Menigheten har utvidet sin bygningsmasse flere ganger, og har i dag et hovedkirkebygg med det største glassmaleriet i USA. I dag er det over 25.000 som deltar hver søndag i et av de ni kirkebyggene de bruker. De har også TV-sendinger og nettbaserte tilbud.
Hvem er Hamilton?
Hamilton har skrevet over 30 bøker med både faglig teologisk innhold, studieveiledere til Bibelen og mer lettleste bøker rettet mot både troende og ikke-troende. Allerede i 2014 hadde han solgt over en million bøker.
Hamilton er et menneske og ingen engel. Men han har klart å bevare en genuin interesse for de han møter. Hamilton er en svært interessant person å snakke med og jeg opplevde han som en varm person.
Han er ingen høylytt person med meninger du må ta til deg. Hamilton både snakker og taler med innestemme. Han gikk tidlig inn for å inkludere lesbiske og homofile i menigheten og arbeidet for at kirken skulle tillate vigsel og ordinasjon for disse. Det var ingen lettvint endring, men en han kom til gjennom lang tids pastoralt ansvar for familier med barn som er lesbiske og homofile, og voksne som er en del av menigheten.
Dette kostet mye for menigheten, men hans ikke-konfronterende tilnærming og ønske om å være en menighet med høyde under taket, gjorde at færre meldte seg ut av menigheten enn det en fryktet. Gjennom det hele var Hamilton tydelig på at han var kalt til å være prest for alle i menigheten.
Politikeren
Dette prinsippet er også gjenspeilet i hans politiske gjerning. Han var først republikaner, så uavhengig, før han stilte til nominasjonsvalg som demokrat. Han sier at menigheten hans er tredelt, med like mange republikanere, uavhengige og demokrater.
Det var betydelig motstand til hans kandidatur til senatet i det lokale demokratiske partiet. Han fikk flest stemmer i nominasjonsvalget, men kun 34,6%. Skepsisen til en prest som kandidat var stor.
Hans valgkamp har vært å reise på kryss og tvers i delstaten og møte så mange velgere som mulig. Han har holdt utallige samlinger der han har svart på spørsmål og snakket med velgere. Det begynte i det små, men vokste seg stadig større.
Hamiton understreker at han er valgt til å representere innbyggerne i Kansas, og ikke det demokratiske partiet. Om han skal svare på forventningene fra en tradisjonell republikansk delstat, må han nok gå på tvers med en del av sakene til partiet sitt.
Det skal bli spennende å følge hans arbeid i senatet i USA.
Tekst og foto: Karl Anders Ellingsen