Flere forslag til generalkonferansen
Her er andre artikkel om noen av de sentrale forslagene som skal behandles i Savannah, Nord Carolina.
Om du ikke har lest den første artikkelen, så finner du den her.
Likestilling
To kommisjoner, «Status and Role of Women» og «Religion and Race», har sendt inn forslag til endringer i Metodistkirkens konstitusjon/grunnlov.
«Status and Role of Women» fortsetter sin 20-årige innsats for å legge til ordet «kjønn» til paragraf 4 i grunnloven, som sier at folk er kvalifisert for medlemskap uavhengig av rase, farge, nasjonalitet, status eller økonomi.
Arbeidet for å legge til "kjønn" til ikke-diskrimineringslisten ble vedtatt ved generalkonferansen i 2016, men oppnådde ikke de nødvendige stemmene i alle årskonferansene for ratifisering.
Dette er viktig, fordi medlemskap er nøkkelen til å bli leder i Metodistkirken, sa Hare.
"Så vi ønsker å forsikre at ingen menigheter på tvers av kirken, vil nekte noen medlemskap på grunnlag av kjønn," la hun til.
Religion og rase har sendt inn et forslag til endring av grunnlovens paragraf 5, for å styrke kirkens holdning til raserettferdighet.
"Vi tar opp eksistensen av hvitt overherredømme og kolonialisme som blir drevet i samfunnet vårt," sa Arroyo, "og vi kaller på kirken til å være mer ansvarlig i å avvikle og ta opp den synd som rasismen er."
Splittelse og utmeldelser
Da ingen hadde hørt om COVID-19 og metodister ventet på generalkonferansen i 2020, fikk lovforslagene om med å skille kirkesamfunnet langs teologiske linjer all oppmerksomhet.
Alle disse forslagene er fortsatt på bordet for delegatene. Forslagene innkluderer “New Denominations of United Methodism,” “New Expressions Worldwide,” “Next Generation UMC” og det mye omtalte felles forslaget “Protocol of Reconciliation and Grace Through Separation.” Til syvende og sist må delegatene bestemme hvordan de vil håndtere disse forslagene.
I tiden som har gått siden generalkonferansen ble forsinket, har en slags separasjon allerede funnet sted i praksis.
I løpet av de siste fire årene har Metodistkirken sett nesten 7 700 amerikanske kirker - omtrent en fjerdedel av dens amerikanske menigheter – melde seg ut under et vedtak godkjent av den spesielle generalkonferansen i 2019, og som utløp i slutten av 2023.
Dette vedtaket, kirkeordningens § 2553, tillot menigheter å forlate kirken "av samvittighetsgrunner" relatert til homofili med sin eiendom, hvis de oppfylte visse økonomiske og prosedyremessige forpliktelser. På grunn av tiltak iverksatt av generalkonferansen i 2019, gjaldt dette vedtaket bare i U.S.A.
Den kommende generalkonferansen vil vurdere forslag om å utvide § 2553, slik at den kan fortsette å gjelde i USA og utvides til å omfatte menigheter i sentralkonferansene.
Andre forslag søker å gjøre det mulig for hele amerikanske årskonferanser å forlate eller gjøre det lettere for årskonferanser i Afrika, Europa og Filippinene å gjøre det samme.
Det skal bemerkes at fire årskonferanser i Eurasia, planlegger å forlate kirkesamfunnet under en bestemmelse som allerede eksisterer i kirkeordningen. Det gjelder blant annet Estland og Russland, som ble behandlet i vår siste sentralkonferanse.
Den faste komiteen for sentralkonferansesaker, har arbeidet med de eurasiske årskonferansene da de planlegger å forlate Metodistkirken for å bli autonome metodistkirker. Den faste komiteen planlegger å presentere sine anbefalinger angående Eurasia i plenum under generalkonferansen.
Budsjett
Utmeldelsene har allerede gått ut over økonomien på alle nivåer i kirkesamfunnet. Utmeldelsene kommer på toppen av ytterligere rundt 2000 nedleggelser av amerikanske menigheter i løpet av de siste fire årene, som hovedsakelig skyldtes synkende medlemstall.
Allerede før den utsatte generalkonferansen, hadde «General Council on Finance and Administration» (GCFA, Metodistkirkens høyeste organ for økonomi og administrasjon) planlagt et betydelig lavere budsjett for den globale kirken enn det generalkonferansen i 2016 vedtok.
Men etter nedgangen i antall menigheter, foreslår GCFA det laveste budsjettet på 40 år. Både GCFA og Connectional Table godkjente i fellesskap budsjettforslaget.
Budsjettet for 2025-2028 på rundt 346,7 millioner dollar er en total reduksjon på nesten 43 % fra budsjettet på 604 millioner dollar som generalkonferansen godkjente på sitt siste ordinære møte i 2016 – og representerer den største reduksjonen i kirkens historie.
Forslaget krever betydelige kutt i alle midler som støtter kirkelige avdelinger - inkludert biskopsrådet og spesielt sentrale råd og utvalg.
Totalt vil World Service Fund som støtter arbeidet til de fleste sentrale råd og utvalg nesten halveres i forhold til budsjettet som ble vedtatt i 2016. De største World Service Fund-støttede byråene — Church and Society, Global Ministries, Higher Education and Ministry, Disippelskap Ministries og United Methodist Communications - vil se nesten 53 % kutt fra budsjettene sine. For ordens skyld er United Methodist News en del av United Methodist Communications.
Hoveddelen av finansieringen til Metodistkirkens sentrale budsjett kommer fra fordelinger betalt av amerikanske årskonferanser. Konferansene fastsetter på sin side iligningene som ble bedt om fra lokale menigheter.
I USA er formelen for å bestemme en årskonferanses fordeling dens menigheters nettoutgifter multiplisert med en generalkonferanse-godkjent grunnsats.
Netto utgifter er hva en kirke bruker etter kapitalutgifter, fordelinger og frivillige gaver. Sagt på en annen måte, jo færre lokale kirker det er, desto lavere er nettokostnadssiden av hovedboken. Og svingninger i nettoutgifter vil til slutt endre budsjettets bunnlinje.
Rick King, GCFAs finansdirektør, sa at en av de største misforståelsene om budsjettet, er at det delegatene godkjenner på generalkonferansen vil forbli det samme i fire år.
"Det vil sannsynligvis endre seg," sa han, "og grunnen til at det vil endre seg er at menigheters nettoutgifter på tidspunktet for generalkonferansen bare er anslag for de siste tre årene av fireårsperioden."
Pastor Moses Kumar, GCFAs toppsjef, bestred også forestillingen om at finansbyrået opererer ut fra et knapphetssyn.
"Det er vanskelig, men et givende arbeid å balansere kirkens behov på alle nivåer," sa han. "Men vi har vårt endelige mål i tankene: Å gjøre disipler og utruste menneskene som utfører den viktige tjenesten."
Flere afrikanske biskoper
Budsjettforslaget reduserer antallet amerikanske biskoper til 32, fra de 46 som ble inkludert i det forrige budsjettet som ble godkjent i 2016. Kirkens reduserte økonomiske grunnlag har også påvirket mangeårige planer om å legge til flere biskoper i Afrika.
Generalkonferansen i 2016 ga den faste komiteen for sentralkonferansesaker fullmakt til å samarbeide med afrikanske kirkeledere for å utvikle en omfattende plan for å øke antallet biskoper med fem på kontinentet.
Opprinnelig sendte den faste komiteen inn forslag til generalkonferansen i 2020 om å legge til de afrikanske biskopene, og økte totalen fra 13 til 18. Den faste komiteen foreslo også å øke antallet sentralkonferanser i Afrika fra tre til fire med justerte grenser.
Men i kjølvannet av kirkesamfunnets dramatisk endrede økonomiske situasjon, har den faste komiteen sett seg nødt til å revurdere og lytte til afrikanske ledere. Når den faste komiteen møtes rett før generalkonferansen i april, planlegger komiteen å ferdigstille en anbefaling som skal fremlegges for delegatene.
Den stående komités forslag vil også inneholde en anbefaling om antall og grenser for sentralkonferansene på det afrikanske kontinentet. De nåværende tre afrikanske sentralkonferansene er Afrika, Kongo og Vest-Afrika. Hver inkluderer flere land og språk.
«Sendt i kjærlighet»
Mens noen forslag omhandler splittelse, understreker et forslag til en teologisk uttalelse hva metodister har til felles.
"Sent in Love: A United Methodist Understanding of Church," er arbeidet til «Committee on Faith and Order», en internasjonal gruppe av metodist-forskere og andre kirkeledere valgt av Biskopsrådet som arbeider med teologiske spørsmål mellom generalkonferansene.
«Sendt i kjærlighet» er ment å plasseres ved siden av uttalelser tidligere vedtatt av generalkonferansen om sakramentene: «Ved vann og ånd» om dåpen, og «Dette hellige mysterium» om nattverden. I likhet med disse tidligere teologiske uttalelsene, er "Sent in Love" ment å vise både hva som er særegent ved Metodistkirken og hva kirkesamfunnet deler med den universelle kirken.
"Sent in Love" bekrefter metodist-overbevisningen om at "Guds frelsende kjærlighet 1) styrker et misjonssamfunn; 2) er ment for alle mennesker, ikke bare for noen få favoritter; 3) er transformativ; 4) og skaper fellesskap."
Hvis generalkonferansen vedtar denne erklæringen, vil den bli skrevet ut og delt på internett på flere språk. Målet er å dele den så bredt som mulig i kirker, i seminarer og med Metodistkirkens økumeniske partnere.
Tettere bånd med den anglikanske kirken i USA
Generalkonferansens delegater vil ha en mulighet til å utdype et av disse økumeniske partnerskapene med The Episcopal Church.
Biskopsrådet har fremmet forslaget om en full gjensidig anerkjennelse mellom Metodistkirken og Episcopalians.
De to kirkesamfunnene har vært i samtaler siden 2002, men deres felles historie går mye lenger tilbake. Begge har bånd til John Wesleys Church of England.
For å være tydelig, en full gjensidig anerkjennelse er ikke en sammenslåing der kirkesamfunn blir ett, som da The United Methodist Church ble dannet i 1968.
Snarere betyr en full gjensidig anerkjennelse at begge kirkene anerkjenner den andre som en partner i den kristne tro, anerkjenner gyldigheten av hverandres dåp og nattverd, og forplikter seg til å arbeide sammen i tjenesten. En slik avtale betyr også at episkopale og metodister kan dele presteskap.
Metodistkirken har allerede en full gjensidig anerkjennelse med den evangelisk-lutherske kirken i Amerika, Equmeniakyrkan i Sverige, fem historisk svarte pan-metodistiske kirkesamfunn og den moraviske kirken i Nord-Amerika.
Metodistkirkens europeiske sentralkonferanser er også en del av Communion of Protestant Churches in Europe, som er et partnerskap med full nattverd.
En full gjensidig anerkjennelse mellom Episcopalians og metodister vil fullføre et slags økumenisk torg. I likhet med metodistene, har episkopalere allerede fullt fellesskap med lutheranerne og moravianerne. Den eneste linjen som mangler i denne kirkelige firkanten, er mellom de to kirkesamfunnene med uten tvil den mest delte arven.
Ikke noe ordinært møte
Selv med så mange avgjørelser foran delegatene, understreket biskopsrådets president Bickerton at generalkonferansen ikke er noe vanlig forretningsmøte. I stedet oppfordret han alle til å se dette som «et sammenkalling av Kristi legeme for å se Guds vilje for fremtiden til kirken vi elsker».
Han oppfordret delegatene til å ta seg tid til å be, meditere og reflektere. Han foreslo også at delegatene kunne faste på fredagene frem til generalkonferansen.
Biskopene presiderer på generalkonferansen, er ordstyrere, men har ikke stemmerett. Ikke desto mindre kjenner mange av biskopene godt delegatenes erfaring, etter å ha fungert i den rollen før de ble biskoper.
"Hvis du kommer til generalkonferansen med en ånd som utelukkende er sentrert rundt lovgivning og forslag, stol på meg, du vil etterlate Charlotte skuffet," sa han.
«Men hvis du bruker disse neste syv ukene med en forventning om at Guds Ånd vil vise seg i Charlotte og delta aktivt i å ta imot Åndens nærvær midt iblant oss, tror jeg at vi alle vil finne fornyet styrke og formål med det som oppdraget og tjenesten til Metodistkirken vil se ut til å gå fremover.»
I denne artikkelen brukes begrepet Metodistkirken og metodister som synonymt med The United Methodist Church, for enkelthet. Det er mange uavhengige metodistkirker, så vi er bare en av mange, selv om UMC er det største.
Det er mange flere viktige forslag, som ordinertes pensjoner, som kun gjelder for USA. De er derfor ikke omtalt her.
Originalartikkel er skrevet av Heather Hahn for UM News.
Oversatt og tilpasset til norsk av Karl Anders Ellingsen.