FYLT AV ÅNDEN!

Tilsynsprestenes tale til årskonferansen 2025.

-    Nåde, håp, kjærlighet.

Vi ønsker å starte i år som i fjor med å si: Se, jeg gjør noe nytt. Nå spirer det fram. Merker dere det ikke? Ja, jeg legger vei i ørkenen, elver i ødemarken (Jes.43. 19 )

Vi tror Gud utfordrer oss - Ikke til å se innover, men utover – misjonsmarken er rett foran føttene våre -HAVET ligger der åpent!  Som kirke og enkelt personer har vi vært igjennom noen vanskelige år, og en vanskelig prosess, som har flyttet mye fokus bort fra vårt misjonale kall.

Menneskene er der – behovet er der, men i stedet for å speide innover utfordrer han oss til å se UT.

Kirken er ikke et hus. Det er oss! Sammen og hver for oss! Brenner vi for menneskene rundt oss – elsker vi mennesker med Jesu kjærlighet? 
Dette er noe Gud vil minne oss om, og legge på våre hjerter. Det dreier seg om et personlig forhold til ham som Herre og Frelser. Det gir håp for framtiden. Det er viktig for oss å understreke viktigheten av dette når vi nå har sett og erfart konsekvensene av vedtaket som ble gjort på Generalkonferansen i mai 2024.

Det er viktig å styrke et fellesskap som gir håp for framtiden. Vi er en konneksjonal (bundet sammen) kirke hvis hensikt er å støtte og oppmuntre hverandre som enkeltpersoner, menigheter og kirkesamfunn. Vi blir bedre sammen Bedre sammen enn hver for oss. Dele sorger, dele gleder. Troen lever, Gud er her. …………..

Hva har vi vært igjennom?

Paulus skriver i 1.Kor 1. 10 Jeg formaner dere, søsken, ved vår Herre Jesu Kristi navn, at dere må være enige. La det ikke være splittelse blant dere, men stå sammen i syn og tanke.
Joh.17. 22 Den herligheten du har gitt meg, har jeg gitt dem, for at de skal være ett, slik vi er ett: 23 jeg i dem og du i meg, så de helt og fullt kan være ett. Da skal verden skjønne at du har sendt meg, og at du elsker dem slik du har elsket meg

I bibelen er det mye veiledning om hvordan vi som enkeltmennesker og fellesskap skal behandle hverandre, og hvordan enheten skal ivaretas selv om vi er uenige i sak.

Splittelse/Skilsmisse er noen ganger et nødvendig onde, når man ikke kan finne sammen i en løsning eller kan godta de rammer man er en del av. Vi må dessverre med tungt hjerte erkjenne at vi ikke alltid klarer å oppnå dette.

Kabinettet har brukt veldig mye tid, og har hatt stor arbeidsbelastning i arbeidet med å få til gode omforente løsninger i henhold til de vedtak som er gjort i Årskonferansene.

I tre av de fire menighetene som hadde et vedtak for å forlate Metodistkirken i Norge opplevde vi et godt forhandlingsklima og gode avslutninger. 
Likevel i løpet av perioden, opplevde kabinettet harde ord, usannheter og kritikk av hvordan vi har «kjørt» prosessene. Dette kjenner vi oss ikke igjen i.

Hva har vi lært? Rause betingelser kan utnyttes, men vil har også erfart at flere enn vi hadde trodd ønsker å beholde sitt medlemskap i Metodistkirken i Norge. Vi må erkjenne at vi som kirke gjorde en feil ved å si at menighetene ble lagt ned. Dette gjelder spesielt Hvittingfoss og Hammerfest. Derfor besluttet kabinettet ganske raskt å ikke legge ned menigheter når vi opplevde at færre enn forventet forlot Metodistkirken i Norge, som f.eks i Hammerfest. I tillegg har det vært viktig å opprettholde menighetene juridisk, fordi avtalene som løper i 10 år gjøres mellom den lokale menigheten og dem som har forlatt kirken.

14.januar 2025 ble kabinettet klar over avgjørelse 1512, fra Det juridiske råd den 24. oktober 2024, som gjorde vårt vedtak i Årskonferansen 2024 om at Flekkefjord og Egersund kunne forlate kirken på samme premisser ugyldig. Det ble umiddelbart informert om og premissene for den ekstraordinære og digitale årskonferansen 21.januar 2025 ble endret.

I løpet av våren 2024 til 01.06.25, basert på tall fra fem menigheter, har 368 personer forlatt kirken (210 bekjennende og 158 døpte). I tillegg merkes det at vi har opplevd to dødsfall og fire utmeldinger blant prester i aktiv tjeneste. Åtte pensjonerte har levert inn ordinasjonspapirer av disse har seks meldt seg ut av kirken.

I Flekkefjord går Metodistkirkens arbeid videre i menigheten med stor støtte i fra byens befolkning. Møter og samlinger er godt besøkt, og stadig nye mennesker er innom kirken. De sender en spesiell takk som de ønsker formidlet til Årskonferansen: «Takk Gud for din kjærlighet til oss. Takk til alle for våren i kirka vår. Takk for den oppgave hver enkelt har gjort. Takk til alle som kom og var med på gudstjeneste og søndagsskole, yoga, tidebønn og lunsj, middag, barnekor og aktivitet, møte om menneskesyn i Bibelen, menighetstur og basar. Takk til alle musikanter og talere 
Søndag 22. juni er siste søndag i kirka vår før sommerferien med fellesgudstjenester. Det er dåpsgudstjeneste og Ola Westad taler. 
Takk til Christina Thaarup og Ola Westad for det dere har bidratt med sammen med oss. Takk til menighetsråd og ikke minst til Metodistkirken i Norge. Takk for all støtte fra byen vår»

I Egersund er de gjenværende medlemmene fortsatt i prosess i forhold til veien videre sammen med kirkens ledelse. Det skal kartlegges i forhold til gjenværende medlemmer om og hvordan man kan skape noe nytt i menigheten.

De som har meldt seg ut er nå en forening under den nye Misjonskirken i Flekkefjord. De ønsker å leie i Metodistkirken i Egersund. Det fremforhandles en leieavtale av kirkebygget med en oppsigelsestid på seks måneder, slik at vi som kirke sammen med de resterende medlemmer får lagt nødvendige fremtidsplaner.
Et lite apropos, hvis vi igjen skulle oppleve noe lignende er: Betingelsene har vært altfor rause! Det var altfor få medlemmer som krevdes for at de kunne ta en avgjørelse om å forlate Metodistkirken i Norge.

Dette har også vært en stor økonomisk kostnad for kirken. Det har vært nødvendig for kabinettet å være fysisk til stede i de ulike menighetene flere ganger i forbindelse med forhandlinger. I tillegg har avtalene krevd advokatbistand for å sikre kirkens interesser.

Nye tiltak for «hjemløse» metodister:

I Hammerfest opprettes et husfellesskap og de vil også inkluderes i strategien for Nord Norge. Vi vil i første omgang tilby dette fellesskapet forkynnelse og undervisning via Zoom. Vi ser ut ifra adresser at medlemmer av kirken bor over hele landet. Metodistkirken vil forsøke å tilrettelegge en nettkirke for å ivareta deres behov, tilhørighet og fellesskap, selv om de bor på steder hvor det ikke er en lokal metodistmenighet. 

Hvordan går vi videre sammen!

Rom.12. 10 Elsk hverandre inderlig som søsken, sett de andre høyere enn dere selv. 11 Vær ikke lunkne, men ivrige. Vær brennende i Ånden, tjen Herren!

Gud har ikke skapt oss for at vi skal være for oss selv og klare oss helt alene. Han har skapt oss til fellesskap, med seg selv og med hverandre. I fellesskapet bør vi ha søkelys på den misjonale oppgaven på tvers av alle og skape trygge rom hvor nåden, håpet og kjærligheten har en fremtredende rolle i det vi forkynner og vi viser i praksis.

Og vi har alle fått et ansvar for å dele evangeliet med menneskene rundt oss.

Vi ønsker å uttrykke det bibelen sier om at vi skal elske hverandre, oppmuntre hverandre og tjene hverandre med de nådegavene Gud gir oss.

Når vi søker innover i det kristne fellesskapet, blir vi også i stand til å rette blikket utover. Vi vil minne om at vi har et oppdrag i denne verden (og spesielt i Norge). Jesus sier:” Gå derfor ut og gjør alle folkeslag til disipler”. Vi er alle en del av Kristi legeme dag er han nærværende på jorden gjennom sin menighet.

Vi er glade for de beslutningene som ble gjort på generalkonferansen. Nå er det til for å løfte blikket og se framover. Det kjennes rett at vi inkluderer på den måten som nå gjøres, samtidig som kirken fortsatt er tydelig på at det er mulig å beholde et tradisjonelt syn for prester og menigheter. Nå kan vi ha fokus på kirkens misjonale oppgave.

Hvordan kan kirken vår bidra til å gjøre verden til et bedre sted for noen -hver dag? 
Spenningen mellom tradisjon og nyskapning.

En av hemmelighetene bak suksessen til Wesleys bevegelse var hans evne til å opprettholde et dynamisk forhold mellom gammelt og nytt, tradisjon og innovasjon, han var villig til å skape noe nytt. John Wesley var ikke imot tradisjon, men han var motstander av død, tørr religion og kald ritualisme.

Mens Wesley var en tradisjonell anglikansk prest som hedret kirkens tradisjon, var han samtidig en leder som var villig til å skape noe nytt, villig til å bringe endring i kirkens struktur og metoder for å se evangeliet delt og liv forandret.

Derfor er det viktig at vi våger å følge Wesleys visjoner. Wesley minner oss om at vi trenger både tradisjon og nyskaping for å møte utfordringene og kompleksiteten i dagens verden
Med Wesley tror vi at fremtidens kirke vil være en som er forankret i metodistisk tradisjon og nytenkning. Gjenoppretting av tradisjon betyr ikke at vi skal prøve å gjenoppleve fortiden; det handler og tilegne det til livet i det norske samfunnet i 2025.

Når vi kjenner våre røtter, lærer av erfaringer og gir rom for nyskapning blir det mulig å skape tro, entusiasme, glede og en kirke som er åpen for ALLE!
Hvordan være proaktiv menighet i en konneksjonal kirke.

Det er stor forskjell på en reaktiv og en proaktiv menighet. I reaktive menigheter skjer endring fordi den er gjort nødvendig av ytre krefter. (Det tvinger seg fram). Vi vil gjerne utfordre menighetene til å «ta temperaturen « på sin menighet.

-    Den reaktive kirken forandrer seg tilsynelatende aldri før den må.

-    Den ignorerer ofte tegn på fare til det er for sent.

-    Den stiller seg alltid spørsmålet: «Hvordan kan vi fikse dette?»

-    Men ønsker heller ikke endring.

-    I proaktive menigheter starter endring fordi menigheten ønsker utvikling, vekst og forbedring selv om de er små og ikke har aller ressurser.

o    De tilpasser menighetens ledelse etter de ressurser de har.
o    De ønsker å være relevant for lokalsamfunnet rundt seg. 
o    Kirkeordningen er et verktøy for oss og ikke noe som skal begrense oss.

Vi har mange utfordringer, men også muligheter.

Vi må tenke nytt og benytte våre ressurser smartere. Som kirke har vi alltid forholdt oss til de regler som er nedfelt og besluttet i kirkeordningen.

Skal vi fortsatt kunne være et kirkesamfunn i Norge i 2025 og framover må noen av disse reglene vike for at vi skal utvikle oss som kirke framover. Vi må være villige til å se på alternative løsninger for at vi skal bli bedre rustet for framtiden. Det sies: «Kultur» spiser opp nytenkning til middag». Vi håper å unngå det.

-    Rekruttering: Vi ønsker å oppmuntre menighetene til å snakke varmt til yngre personer om å bli metodistprest eller diakon samt støtte og oppmuntre voksne til å gå inn i en tjeneste (second career, menighetsledere, prosjektstillinger).
-    Nytt lønnssystem/nivå: Vi støtter det arbeidet som nå gjøres for å tilpasse lønnssystem og nivå som møter dagens krav og forventning.
-    Utnevningssystemet. Som kabinett erfarer vi at flere og flere menigheter ønsker (har råd til prester/diakoner i prosent stilling). Dette medfører at våre prester/diakoner må tjene 2 eller flere menigheter.
-    Dette gjør det nødvendig at vi tenker på hvordan vi organiserer preste- og diakontjenesten framover. Derfor har vi startet et arbeid med å regionalisere, og utvikle samarbeid mellom menigheter der dette er mulig. Vi ønsker i størst mulig grad å tilby 100% stillinger som er attraktive for våre ansatte.

Formidling er viktig og her har vi våre muligheter. Det å sette søkelys på hva vi står for som kirkesamfunn og formidle dette, er viktig. Vi er ganske usynlige i landskapet, men det kan vi endre på.  Derfor vil vi oppmuntre og utfordre – våre prester/diakoner til å skrive artikler – om teologi – kirkeliv – samfunnsspørsmål. Dette legges ut på de kanalene som vi har, på hjemmeside og SoMe plattformer.  Vi vet at avisene følger med på det som skrives og på måten synliggjør vi at vi er et kirkesamfunn som lever.

Vi vet at det er mange som både ser og lytter til Helgetanker som legges ut på Facebook hver helg, tilbakemeldingene er udelt positive.   «Podkasten» som vår biskop Knut Refsdal hadde under pandemien, vil vi forsøke å gjenopplive.  Dette er et verktøy som er viktig og som vi vet når mange.

I tillegg til dette ser vi at det er mange muligheter for vekst. Det å satse i områder som har ressurser og hvor vi som kirke står sterkt i lokalsamfunnet og hvor vi ser det er mulighet for vekst og utvikling, ønsker vi å prioritere.

Et annet viktig moment som vi må forholde oss til er Norges demografi, som beskriver og analyserer befolkningen bosatt i landet Norge, og dens aldersmessige, kulturelle og sosiale utvikling som gruppe.

Aldersfordelingen i 2024 sier at 25,3% av befolkningen er under 20 år, mens 12,9% av befolkningen var over 66 år. I 2031 vil vi kunne forvente at det vil være flere eldre over 65 år enn barn og unge under 19 år. Lokalt må vi i tillegg se på levekårene, slik at vi kan gjøre en forskjell.

Dette må gjenspeiles i det arbeidet vi gjør og hvordan vi møter det.

I tillegg gir også en ny, omfattende undersøkelse et oppdatert bilde av nordmenns forhold til Bibelen, tro og religion. Bare 8 % leser Bibelen ukentlig, men over en fjerdedel ønsker å lære mer om den – særlig unge menn.

«– Sekularismen har stadig dårligere kår i Norge, sier førsteamanuensis Roald Zeiffert. Han er forfatter av rapporten «Gud er tilbake – Holdninger til Bibelen i dagens Norge, som ble lansert 26. mai.»

Rapporten er en del av den globale Patmos-undersøkelsen, koordinert av British and Foreign Bible Society og United Bible Societies, og basert på data samlet inn av Gallup i 85 land. 1002 nordmenn har deltatt i den norske delen, initiert av Det Norske Bibelselskap.

Funnene viser store muligheter, men også dramatiske endringer. Alle som arbeider med kristen forkynnelse, undervisning og misjon vil ha stor nytte av innsikten rapporten gir.

Det anerkjente meningsmålingsinstituttet «Gallup» har gjort undersøkelsen på initiativ fra Det britiske bibelselskap, med Det norske bibelselskap som en av bidragsyterne.

Noen nøkkelfunn fra Norge:

•    27 % er interessert i å lære mer om Bibelen.
•    53 % eier en bibel – flere blant unge enn i gruppen 30–49 år.
•    Bare 3 % oppgir hellige tekster som viktig etisk veileder.
•    70 % mener barn bør lære bibelhistorier.
•    Unge menn under 30 er blant de mest interesserte i Bibelen.
•    Unge under 30 eier oftere en bibel enn aldersgruppen 30–49 år.
•    Mange opplever Bibelen som meningsfull – særlig i møte med livets store spørsmål.
•    De som leser Bibelen regelmessig, rapporterer økt nærhet til Gud og styrke i kriser.

Rapporten avdekker både skepsis og nysgjerrighet, og viser at tro og etikk i større grad hentes fra familie og personlige verdier enn fra kirke og hellige skrifter.

Denne rapporten gir oss innsikt i hva og hvordan vi som kirke skal arbeide fremover.

Det blir også hevdet at de som er under tretti og de over sytti, er de som leser bibelen.  De over sytti er de trofaste gudstjeneste deltagerne, mens de under 30, er troende, men ikke så regelmessig i kirken.  De liker bedre å samtale en – en.

Vi har mange utfordringer, men også muligheter. Vi må tenke nytt og benytte våre ressurser smartere.

Vi vil påstå at i dagens verdensbilde, med stor uro og usikkerhet, øket sårbarhet, spesielt blant unge, også påvirker hvordan samfunnene vil forandre seg. Vi mener derfor at kirken vil og kan ha en viktig funksjon.
Vi vil faktisk påstå at landet vårt trenger Metodister.

Metodistkirken er i sin tradisjon en diakonal kirke.   Vi ser et fornyet engasjement i flere av våre menigheter. De skaper nå rom for å være et sted for dem som trenger det. De ønsker å være et sted der diakonien lever som åndelig- og sosial praksis.

Et eksempel er Svolvær. Der en menighet ble lagt ned er når nytt arbeid på gang med ånd, diakoni og kultur går hånd i hånd.

Vi ser at det er menigheter i bevegelse, utvikling og hvis mål er vekst. Disse er et gode eksempler på menigheter som ikke er redd for å være kirke på nye måter. De kaster gjerne garnet ut på den andre sida av båten. De viser nåde, håp, kjærlighet i praksis – fylt av Ånden.

Ingull Grefslie og Svein Veland
Tilsynsprester