Mennesker med
åpne hjerter — åpne sinn — åpne dører

Forsiden>Metodistkirken på Grünerløkka
Metodistkirken på Grünerløkka

Metodistkirken på Grünerløkka

2014-03-01
Menigheten ble dannet i 1865 og feiret sitt 150 års jubileum i januar 2015. Kirkebygget fra 1874 er det eldste frikirkebygget i Oslo.

I 2015 var det 150 år siden Første Metodistkirke i Oslo ble organisert den 2. januar 1865,
men over 7 år tidligere, i november 1857, ble arbeidet med møtevirksomhet og
søndagsskole startet av Carl Nilson Østerlund. Han var født i Sverige den 20.
oktober 1830, ble omvendt til Gud under Willerups og O.P. Petersens virksomhet
i Halden, og ble opptatt i menigheten der 29. juli 1857. Utstyrt med formanerfullmakt
derfra reiste han samme høst via Sarpsborg til Oslo, hvor han straks
begynte å holde møter.
Om dette skriver Johan Thorkildsen i sin bok Den
Norske Metodistkirkes Historie: «I denne tid flyttet
murer Østerlund fra Halden til Oslo. Han var
en sann brannfakkel, som lyste hvor han kom,
både ved liv og tale. Han begynte å holde møter i
Oslo og ble middel til mange sjelers frelse, og disse
kom til å danne kjernen i menigheten som ble stiftet
2. januar 1865.»


Under oppholdet i Oslo, antakelig i 1858, fikk
Østerlund fullmakt som lokalpredikant, og ble
dermed en av de første som fikk denne fullmakten
her i landet. Sammen med andre venner,
som også hadde reist til hovedstaden fra kirkens
to første menigheter i Norge (Sarpsborg og Halden),
begynte han med sammenkomster for barn.
Søndagsskolen i vår menighet regner sin start fra
denne tiden.
De første metodister virket fra Vika til Lilletorget på Vaterland og nedre Grünerløkka.
Dette området var det vesentlige av byen som den gang hadde om lag
40.000 innbyggere. Av de mange møtestedene som venneflokken hadde, kan
nevnes: Østerlunds leilighet i Skolegt. 1, pottemaker Monrads gård i Engens gate
og vektergården i Munkedamsveien 26.
Foruten alle de praktiske og økonomiske vanskeligheter de hadde, var det også
problemer med pøbelen som laget spetakkel ved møtene, særlig i de leide lokalene.
Enkelte av lokalene ble etter møtene brukt til dansetilstelninger. De som
skulle dit, møtte ofte opp i god tid for å lage bråk. Det var derfor ikke lett å drive
møtevirksomhet på denne tiden. En har heller ikke inntrykk av at myndighetene
gjorde noe for å holde urostifterne borte.
Da Anders Olsen kom til Oslo i 1862, oppsøkte han straks Østerlund, og de to
begynte nå å arbeide sammen. Vinteren 1862/63 hadde de en betydelig vekkelse
i kjelleretasjen hos Jens Eriksen. Mange var de som kunne vitne om at de hadde
fått fred med Gud på dette stedet. Da de nå var to om arbeidet, ble virksomheten
utvidet til regelmessige klasse- og bønnemøter – ja, også sangøvelser, og venneflokken
rundt Østerlund og Olsen økte stadig.

Etter møter i en periode i et leid lokale i Teatergt. 12, flyttet de kommende metodister
over til bødker Svendsens verksted i Brugaten. Etter å ha holdt møtene
hos Svendsen en tid, leide de et lokale i Grubbegaten. Dette var ganske pent og
romslig, og her innrettet de seg med talerstol og benker, nesten kirkelig høytidelig.
Virksomheten fikk et fastere preg med gudstjeneste søndag formiddag, møte
om ettermiddagen og et kveldsmøte i uken. De øvrige samlinger ble fortsatt holdt
rundt i hjemmene. I Grubbegaten hadde de en meget rik tid. Flokken økte, og
ønsket om menighetsdannelse og ansatt forstander ble stadig sterkere.
Anders Olsen skrev flere ganger til pastor Willerup, som var superintendent (tilsynsmann)
i Norge, og fortalte om forholdene i Oslo. Olsen ba ham sende en
predikant som kunne ivareta arbeidet. Etter lang ventetid ble det lovet at pastor
S.A. Stensen skulle komme. I glede over dette leide vennene en stor sal som kaltes
«Teknikken» i nåværende Nedre Slottsgt. 1. Menigheten holdt til her fram til
påsken 1866.


Menigheten etableres

Alt pekte nå mot menighetsdannelse. Det var derfor skuffelse i venneflokken overat tiden gikk uten at pastor Stensen kom. Han var blitt syk og også på andre måter forhindret, men de holdt sine møter som før. De opplevde at Gud var med i tunge tider.
Pastor Stensen kom endelig i 1864, og han ble mottatt med jubel og stor forventning.
Nå skulle det dannes menighet, og vekkelsen fortsatte. Ikke lenge etter at
Stensen var kommet, ble han dessverre syk og måtte flytte til Tåsen som den gang
lå utenfor byen. For det meste måtte Anders Olsen igjen lede møtene.
Den lange ventetiden før menigheten kunne stiftes, gjorde at flere av vekkelsens
tilhengere ble mismodige og tapte både tilliten til og interessen for saken. Stensen forrettet imidlertid kirkelige handlinger før menigheten ble stiftet – blant
annet vielse 15. juni og barnedåp 17. juli 1864. Han holdt også en rekke foredrag
om Metodistkirkens lære og kirkeordning. Menigheten ble så endelig organisert
den 2. januar 1865 på «Teknikken» med 15 innflyttede medlemmer. Den 4. september
samme år, og på samme sted, foregikk så den første opptakelse av 29
nye medlemmer. Den nystiftede menigheten flyttet fra «Teknikken» til et lokale i
Prinsens gate. Her virket for det meste pastorene Seved Hansson og Edv. Nielsen
etter at pastor Stensen hadde flyttet fra byen.


Kirken bygges

Så kom pastor Martin Hansen og fortsatte arbeidet, og menigheten leide en stor
sal i Skippergaten. Folk strømmet til møtene, huset ble fylt til trengsel og virksomheten
fikk et veldig oppsving. Menigheten ble mer og mer fortrolig med tanken
på å få sin egen kirke, og i den anledning sikret den seg en tomt på hjørnet
av Thv. Meyers gate og Sofienberggaten. Her ble det reist en toetasjes gård i Thv.
Meyers gt. 56. Den ble innredet med prestebolig i 1. etasje og et stort forsamlingslokale
i 2. etasje. Det ble tatt i bruk den 23. april 1871.

Fra 1871–72 ble Lars Dobloug forstander for tredje gang. På ettersommeren 1872
kom pastor Anders Olsen tilbake til Oslo. Under hans ledelse i årene 1872–74
vokste fremdeles menigheten. Hundrevis av mennesker ble omvendt til Gud, og
mange opptatt som medlemmer. Nå ble bygging av kirken planlagt og påbegynt.
Grunnfondet til den nye kirken ble reist takket være en gave fra Johanne
Fredrikke Krogh, f. Krefting. Gaven var den såkalte «Hjulmaker Andersens
gård», Møllergt. 22, som ble solgt for noe over 4000 spesiedaler (1 spesiedaler i
1875 tilsvarte omtrent kr 200 i dag). Gavebrevet ble tinglyst 22. januar 1873. Det
ble også foretatt en subskripsjon som fikk meget god oppslutning. Interessen var
stor blant medlemmene. Innvielsen av kirken fant sted 23. august 1874. Orgelbygger
Brandtzæg monterte orgelet som menigheten hadde sikret seg for 1300
spesiedaler. Kirken var verdsatt til 15–16000 spesiedaler og hadde plass til ca.
1000 mennesker.

 

Powered by Cornerstone