Mennesker med
åpne hjerter — åpne sinn — åpne dører

Forsiden>Om Metodistkirken>Opprinnelse og lokal kirkehistorie

Opprinnelse og lokal kirkehistorie

på 1980 tallet hadde HT en lengre artikkel om Metodistkirken i Harstad. Vi har tatt et dypdykk i artikkelen fra den gang for et tilbakeblikk....

-Hiv den fordømte metodistpredikanten på havet - han er kommet igjen for å ødelegge handelen for oss! Det var ropene som møtte pastor Rognerud fra forargede handelsmenn da han for nærmere hundre år siden ville stige i land fra rutebåten i Harstad. Men metodistenes forkynnelse lot seg ikke stoppe, selv om den skulle true brennevinshandelen. Rognerud kom seg i land, og budskapet hans nådde frem. Allerede i 1901 kunne metodistene i Kvæfjord innvie sitt bedehus. Men først i 1918 fant den formelle menighets-stiftelsen sted i Harstad. Det er denne begivenhet Metodistkirken Harstad/Kvæfjord skal markere under helgens 70 -års jubileumsfeiring. I denne forbindelse bringe vi en jubileums-artikkel, forfattet av menighetens pastor, Leif A. Hansen.

 Opprinnelse og lokal kirkehistorieSkribent i HT, 5.11.1988: Leif A. Hansen
Metodistkirken kom som et resultat av den store vekkelsen som gikk over England fra 1730-tallet og utover. De menneskelige redskaper var statskirkeprestene John Wesley og hans bror, salmedikteren Charles Westley samt vekkelsespredikanten Georg Whitefield. De vant titusener for Gud. John Wesley hadde en nesten overmenneskelig arbeidskraft. Det fortelles at han holdt over 40.000 prekener, skrev bortimot 200 bøker og skrifter, og reiste mer enn noen annen engelskmann før ham. På hesteryggen krysset han gang på gang over de britiske øyer, og ble reisepredikant slik som Hans Nielsen Hauge ble det her i landet noen tiår senere.
Historikerne sier om denne vekkelsen at den berget England fra revolusjonen.Det sosiale engasjement var en naturlig del av vekkelsen. Vi merker oss at det engelske arbeiderparti ble til på et av metodismens bedehus og Frelsesarmeen ble grunnlagt av metodistpastoren William Boot.
Vekkelsen spredte seg til Amerika, og da kirke og stat ble skilt etter at Englands herredømme var brutt i 1783, var eget kirkesamfunn en naturlig følge, og Metodistkirken ble grunnlagt i 1784. 

Til Norge

Impulser av metodismen kom til Norge som foreningsbevegelse allerede fra 'John Westleys tid, gjennom den dansk- norske konsul i London, kjøpmannen Georg Wolff. Wolff som var født i Kristiania i 1736, ble metodist og knyttet til City Road Chapel. Han var en av den aldrende John Wesleys fortrolige venner, og han satt i ledelsen av Det Britiske og utenlandske bibelselskap fra stiftelsen i  1824. I 1816 ble det norske datterselskap opprettet. Wolff arbeidet aktivt for opprettelsen av et bibelselskap i Norge bl.a. som kontaktmann mellom det britiske bibelselskapet og statsråd Carsten Anker. 

Det var sjømannen Ole Peter Petersen som skulle bli Metodistkirkens grunnlegger i Norge. Metodistkirken i Amerika drev møtevirksomhet særlig for sjøfolk på et kondemnert fartøy, Bethelskipet, på New York havn. På et møte der overga av Petersen sitt liv til Gud. Han vitner om sitt kall og sin omvendelse i brev til forloveden i Norge, Anne Marie Amundsen. Hun blir selv grepet, og lar mange av sine venner lese brevet. De blir vakt, og hun sender brev tilbake med følgende begjæring: "Kom hjem, saa snart du kan, saa at du kan ta os ved haanden og lede os ind paa den samme vei som du har fundet." Petersens virksomhet i dist Norge bar frukt, og i 1856 ble den første metodiskmenighet i Norge stiftet i Sarpsborg. Nå er det menigheter i de fleste norske byer og i enkelte landdistrikt, med en samlet metodistbefolkning på rundt 15400 hvorav omtrent 6100 er opptatt i fullt medlemsskap.

Metodistkirken til Nord- Norge

Den  første metodistmenighet i Nord-Norge ble stiftet i Tromsø 28. april 1889. Det var pastor Christopher Larssen Tholander som tok virksomheten dit, og han var tilsynsmann for Nord-Norge og tok sådan aktivt del i stiftelsen av metodistmenigheten i Harstad 20. oktober. Hinnøya var under lang tid besøkt av pastorene i Tromsø menighet og Tholander var kanskje den første. I programmet for organiseringen av metodistmenigheten i Harstad står det at han begynte virksomheten her, men vi vet helt sikkert at pastor Rognerud besøkte Harstad-markedet så tidlig som i 1895. Foruten vekkelsesmøter holdt han avholdsforedrag og tordnet mot salg og drikk av brennevin som det fløt av. Handelsmennene var så forbitret at da Rognerud en tid etter kom for å holde møter, møtte de opp og ville nekte ham å komme i land fra båten, og ropte: "Hiv den fordømte metodistavholdspredikanten på havet - han er kommet igjen for å ødelegge handelen for oss!" Men pastor Rognerud lot seg ikke skremme. 

En av de første som her i distriktet gikk inn i Metodistkirken var Jens Olsen, Vikeland, Kvæfjord. 

Allerede år 1900 bevilgetTromsø kvartalskonferanse kr. 200,- til hjelp for bygging av møtelokale i Kvæfjord. Jens Olsen kvitterte for beløpet og gikk helhjertet inn for saken. A. Eriksen, Gåre, stilte fri grunn til disposisjon og Størker Hansens våningshus på Strand ble kjøpt, revet og flyttet til denne tomta. Bedehuset Betania, Gåre, ble innviet 3. nyttårsdag 1901.

Menighet og kirke

De som ble omvendt til Gud og gikk inn i Metodistkirken ved virksomheten her, ble medlemmer av Tromsø menighet. Selv om arbeidet først kom i gang  i Kvæfjord, ble det likevel først organisert menighet i Harstad.  Det ble ikke skikkelig fart over vårt evangeliske arbeid i Harstad før høsten 1917. John Larsen var da kommet hit fra Stavanger for å arbeide som disponent ved en hermetikkfabrikk. Han var en meget ivrig lokalpredikant i Metodistkirken, Stavanger menighet. Disponent Larsen holdt til å begynne med møter i Bethel og senere i "Sangens hus", noen sammen med tilsynsmann Tholander.Det ble vekkelse. Den 17. februar 1918 ble det stiftet en ungdomsforening og i april samme år en kvinneforening. 

Sommeren 1918 ble den nyutdannede pastor Sigvald Rikstad ansatt i Harstad, og samme høst ble altså menigheten stiftet med 21 medlemmer. 

Menigheten fikk reist kirke i Harstad sentrum i 1922. Denne ble solgt til Deputasjonslogen i Harstad i 1976 og fra da av ble virksomheten drevet i ledige lokaler, fortrinnsvis i IOGTs losjelokale i sentrum, inntil ny og hensiktsmessig arbeidskirke stod innflytningsklar i Harstadbotn i 1984. 

Av de som ble med ved annen medlemsopptakelse 10. april 1919, var syv stykker fra Kvæfjord, og virksomheten der ble knyttet i Harstad. I tidsrommet 1923-1967 var Kvæfjord egen menighet, den første tiden med egen pastor, mren mesteparten av perioden med pastor sammen med Harstad. Det har vært drevet et godt barnearbeidet på Betania i Kvæfjord, og festsamværene hver fjortende dag når mange. Siden sammenslåingen i 1967 har menighetens navn vært Metodistkirken Harstad/Narvik menighet. 

Foreninger i menigheten

I stiftelsesåret var det i tillegg til kvinneforening og ungdomsforening dannet søndagsskole. Senere har det vært drevet barnehjemsforening, aftenmisjon, M. K.-forening, sangkor, musikkor, juniorlag,og speidertropp. II Harstad, nå Harstadbotn Metodistspeidere, kan neste år feire 55- års dag. Ved milepælen 70 år er det startet sjøspeiderpatrulje som har anskaffet seg en sjark med diverse utstyr. Vi har dessuten søndagsskole, barnegruppe og to bibelgrupper samt formiddagstreffet. 

Soltun Folkehøgskole

Da Metodistkirken fikk reist Soltuni Folkehøgskole i Skånland, var en gammel tanke innen kirken blitt virkelighet. Da skolen startet i 1974, sluttet flere lærere seg til vår menighet i Harstad. De har opp gjennom årene påtatt seg ansvar og tillitsverv i menigheten, og kommer trofast til gudstjenestene i Harstad både i privatbiler og med skolens buss, og da sammen med en flokk elever. Dette har hatt stor betydning for menigheten. Soltun har vært en foregangsskole i å integrere funksjonshemmede og funksjonsfriske elever. 

Menigheten

Menigheten vår har i perioder hatt et større pastoralt virkeområde enn Harstad, Kvæfjord og Soltun Folkehøgskole, Evenskjer. I flere år har menighetens pastor også betjent Metodistkirken, Sigerfjord menighet. Menighetens kontaktflate har vært mye større enn medlemstallet skulle tilsi. I skrivende stund er en metodistbefolkning på 117 tilsluttet menigheten, hvorav 48 i fullt medlemsskap. Menigheten har gitt kirkento pastorer, Arne Jakob Kristoffersen og Knut Eriksen, og en misjonær, søster Herbjørg Andreassen. I tillegg er det mange andre som er vunnet for Gud i menigheten og som har reist ut og gjort sin tjeneste i kirkens menigheter rundt om i landet på sine felt. Menigheten har utgitt menightsblad fra 1938 av, først under navnet "Veien", deretter fikk det navnet "Sentrumsnytt", så "Metodistkirkens menighetsblad", og nå er det gamle navnet "Veien" tatt i bruk igjen.

 

 

Kirke uten vegger
Publisert den 2018-10-12
Tema for Sommerfesten 2019 vil være «Kirke uten vegger». Brobyggeren har snakket med koordinator for Sommerfesten, Hilde Marie Movafagh, som er i full gang med forberedelsene. Les mer
Fra hekling til hashtag
Publisert den 2018-10-11
Metodistkirkens Kvinner inviterer til samlingshelg i Metodistkirken i Moss 2. til 3. november. Les mer
Mens vi nærmer oss den ekstraordinære generalkonferansen i februar 2019, sier biskop Christian Alsted at veien frem som en samlet kirke er å forbli i dialog med hverandre. Les mer
Powered by Cornerstone