Mennesker med
åpne hjerter — åpne sinn — åpne dører

Forsiden>Samarbeidsavtalen kommentert

Samarbeidsavtalen kommentert

11.12.2006
Les rektor Roar Fotlands kommentarer til Samarbeidsavtalen med baptistene.



Bilaterale samtaler mellom Metodistkirken i Norge og Det Norske Baptistsamfunn


Orientering på gudstjenesten for underskriving av avtalen


Etter at både Det Norske Baptistsamfunn og Metodistkirken i Norge hadde hatt økumeniske samtaler med Den norske kirke, var det tid for samtaler dem i mellom. 9. september 1999 startet det hele, og sluttet ikke før 25.oktober 2004, etter 18 møter på disse 5 årene.

Det ble i hovedsak samtalt om teologiske spørsmål rundt velkjente tema som Bibelens normativitet, Menneskesyn, Frelst av nåde ved tro, Den kristne dåp, Nattverden og Kirkens vesen og oppdrag.

Samarbeidsavtalen kommentertI Norge har mange tenkt at det er to typer kirker, statskirken med sin teologi og struktur og så frikirkene. Men, vi som tilhører minoriteten, vet at det på noen områder er forskjeller også frikirkene i mellom. Det som imidlertid er svært gledelig, er at vi på tross av ulikheter, fikk erfare gjennom inngående samtaler, at det er mer som forener enn som skiller.

Mens det i liten grad ble markert ulike perspektiv på Bibelen, på synet på mennesket og på frelsen som en nådens gave som vi tar imot og lever ut i tro, viser dokumentet at våre tradisjoner har større forskjell i tenkningen omkring både, dåp, nattverd og menighetssyn. Vårt mål var likevel å si så mye som mulig sammen, og noen vil si at det er forbausende i hvor stor grad det var mulig.

I forholdet til synet på mennesket, bekrefter vi sammen at mennesket er skapt i Guds bilde, og at det i utgangspunktet ikke er noen motsetning mellom troen på Gud som skaper og andre teorier om verdens og menneskenes tilblivelse. En viktig konsekvens av vårt felles syn på mennesket er at vi også bekrefter vårt ansvar for å skape fred og rettferdighet mellom mennesker, både gjennom dialog mellom religionene, en mer rettferdig fordeling av verdens ressurser og konkret omsorg for syke og fattige.

I felleskap sier vi at frelsen er en gave som gis oss av bare nåde, men at hvert enkelt menneske er ansvarlig for å gi er gjensvar til Ordets forkynnelse, og at menneskets "ja" til Guds gave i Jesus Kristus er tro. Vi er enige om at tro og dåp hører sammen, men sier at mens baptistene knytter troen utelukkende til den enkelte, kan det etter metodistisk tradisjon også snakkes om kirkens og fellesskapets tro. For oss begge erkjenner vi at troens mål er hele personlighetens engasjement, slik det kommer til uttrykk hos Paulus når han sier: "Jeg lever ikke lenger selv, men Kristus lever i meg."

I forhold til bibelsyn, kan vi for eksempel si at vi er enige om at Bibelen er grunnleggende norm for kristent liv og kristen lære. I teorien har vi ulike utgangspunkt når det gjelder forståelsen av tradisjonen, men sammen erkjenner vi at de ulike tradisjoner vi er en del av har en sterk innflytelse på utformingen av våre to kirkesamfunns teologi og praksis, og vi er enige om at den oldkirkelige tradisjon, med den apostoliske og den nikenske trosbekjennelse på en god måte uttrykker den kristne tro.

Men også i forståelsen av nattverden er vi i stor grad samstemte. Selv om den teoretiske tilnærmingen kan være noe forskjellig, for eksempel i synes på hvordan Kristus er nærværende i nattverden og på hvordan nattverden feires, er vi samstemte i det meste av hva nattverden bevirker eller formidler til oss av Jesu frelsesverk, og vi anbefaler både felles nattverd og økt frekvens på nattverdsfeiringen i våre respektive kirken, for å komme mer på linje med den nytestamentlige menighet.
Dåpen bød på en noe større utfordring enn nattverden, men også her kan vi si mye sammen. Vi er enige om at dåp normalt hører med til inngangen av det kristne liv, at den skal forrettes i vann i den treenige Guds navn, at den skal etterfølges av et liv i tro og lydighet under Åndens ledelse, at den er porten inn til Jesu legeme, kirken og den lokale menighet, at den er en engangshandling, at dåpen er den grunnleggende innvielse til tjeneste i Guds rike og at dåpen som pakt, knytter Gud, de troendes samfunn og den enkelte kristne sammen. Vi er også enige om at mengden vann i dåpen ikke er avgjørende, selv bestenkning og overøsning bare blir godtatt som unntak blant baptistene.

Der våre veier skilles tydeligst er i spørsmålet om tidspunktet for dåp og om dåp av spedbarn kan regnes som gyldig dåp. For Metodistkirken er all dåp i Faderens, Sønnens og Den hellige ånds navn gyldig dåp, mens den grunnleggende tenkning i baptistisk sammenheng er at den enkelte må ha en personlig tro før dåp kan finne sted. Likevel ser vi at det også i baptistisk sammenheng er en viss bevegelse i retning av det den verdensomfattende økumeniske dialogen fremhever (BEM), at vi skal arbeide for en gjensidig anerkjennelse av spedbarnsdåp og troendes dåp i de respektive kirkefamilier.

Noen vil si at det er i synet på menigheten, eller kirken, at baptister og metodister skiller seg sterkest fra hverandre. Det gjelder i så fall bare i synet på forholdet mellom den enkelte menighet og det nasjonale eller internasjonale kirkefellesskap. I synet på hva kirken er, på dens oppdrag og tjeneste, er vi i stor grad samstemte. Men mens metodistene fremhever kirken som forpliktende fellesskap utover den enkelte menighet, understreker baptistene den enkelte menighets selvstendighet. Det viktigste er likevel at vi anerkjenner hverandre som deler av den ene, allmenne, hellige og apostoliske kirke som er Kristi kropp i verden.

Og nettopp dette er grunnleggende for at vi i dag feirer gudstjeneste med nattverd i sammen. For på bakgrunn av de teologiske samtalene som er holdt, undertegner Metodistkirken i Norge og Det Norske Baptistsamfunn i dag en avtale hvor vi sier nettopp dette, at vi anerkjenner hverandre som kristne søsken tilhørende den ene universelle kirke, at vi anerkjenner hverandres pastortjeneste og nattverdsfeiring.

Vi erkjenner at vi ennå ikke er kommet så nær hverandre i dåpssyn at vi kan gå inn for fullt kirkefellesskap, selv om vi ikke ser at dette er til hinder for forpliktende samarbeid.
For vi bekrefter at vi sammen med alt Guds folk har ansvar for å virkeliggjøre Jesu oppdrag til sine etterfølgere, om å gjøre alle foleslag til Jesu disipler, og vi derfor, der hvor det er naturlig, kan etablere samarbeidende menigheter eller virksomhet.


Oslo 10.12.2006
Roar G. Fotland








NYESTE ARTIKLER
Nesten 70 metodister var samlet sist helg i nord. Les mer
Du kan se møtene på Sommerfesten. Les mer

NETTREDAKTØR

Karl Anders Ellingsen

© 2012 Metodistkirken i Norge.
All rights reserved.

Metodistkirkens logo - korset og flammen - er et internasjonalt registrert varemerke.

ORGANISASJONSNR. (HOVEDNR)

974 230 887

E-post: hovedkontoret@metodistkirken.no

Bankgiro: 8220.02.83747

METODISTKIRKENS HOVEDKONTOR

Postadresse: Postboks 2744 St. Hanshaugen, 0131 OSLO

Kontoradresse: Akersbakken 37, 0172 OSLO

Tel: 23 33 27 00

Powered by Cornerstone