En relevant, åpen og vital kirke, hvor mennesker finner tro og tilhørighet, og utrustes til tjeneste som Jesu etterfølgere

Forsiden>Kall til handling

Kall til handling

21.06.2007
Tilsynsmennenes tale var preget av en sterk tro på mulighetene og ressursene til metodistene i Norge. Det ble samtidig gitt et sterkt kall til konkret handling og konkrete utfordringer.
Tilsynsmannenes tale er gjengitt her i sin helhet. Den kan også lastes ned på Årskonferansesiden i pdf-format. Den utgaven inneholder også den historiske rapporten om menighetene og en rapport om kontorstandarden i menighetene.




FORME DISIPLER

SOM KAN FORANDRE VERDEN


TILSYNSMENNENES TALE
TIL ÅRSKONFERANSEN 2007
I PORSGRUNN



"Han kom også til Nasaret, hvor han var vokst opp, og på sabbaten gikk han inn i synagogen slik han pleide. Da han reiste seg for å lese, rakte de ham profeten Jesajas bok.
Han åpnet bokrullen og fant stedet der det står skrevet:
Herrens Ånd er over meg, for han har salvet meg til å forkynne godt budskap for fattige.
 Han har sendt meg for å rope ut at fanger skal få frihet og blinde få synet igjen,
 for å sette undertrykte fri og rope ut et nådens år fra Herren."
(Lukas 4,16-19)


VÅRE MULIGHETER OG VÅRE OPPGAVER
I Norge finnes det 12.639 metodister, hvorav 4.452 er bekjennende medlemmer. Kirkens 47 menigheter mottar mer enn 15 millioner kr. i offergaver årlig, og forvalter mer enn 200 millioner kr. i eiendommer og fond. Når vi leser Årskonferansens regnskaper, forteller de om en kirke som har fått mye å forvalte, og plusser vi på med alle de økonomiske ressurser som finnes i våre institusjoner, blir bildet enda mer komplett. Vi har dessuten dyktige diakoner og prester og flotte legfolk som utgjør en stor ressurs av både ansatte og frivillige medarbeidere. På våre reiser gjennom vårt langstrakte, land møter vi stadig enkeltmennesker og grupper som brenner etter å tjene Jesus og sine medmennesker med utgangspunkt i sitt lokale menighetsfellesskap eller i de institusjoner der de har sitt virke.
Vi er altså en kirke som er rik på menneskelige og materielle ressurser. De viktigste spørsmålene i kirken handler derfor ikke om vi var større og rikere før, eller hva vi skal bli til i fremtiden. Det viktigste er hvordan vi forvalter våre ressurser nå. Kirken har både nok folk og penger til å sette dype spor etter seg både lokalt og nasjonalt, og til å ha positiv innvirkning på utallige menneskers liv hver eneste dag. Våre muligheter stanser heller ikke ved landets grenser. Vi kan alene, og som del av et stort konneksjonalt fellesskap, påvirke menneskers liv i hele verden.
Vi gjør det også!

Gjennom daglige nyhetsrapporter har vi det siste året kunnet følge med på hva som skrives om Metodistkirken i landets aviser. Faktum er at kirken er i nyhetsbildet omtrent hver eneste uke, ofte med gode nyheter om hva som skjer i våre menigheter og institusjoner. En annen god kilde til informasjon om livet i kirken er Brobyggeren og www.metodistkirken.no, og de mange andre flotte hjemmesidene som kirkens råd, institusjoner og menigheter har lansert.

I denne talen vil vi som er kalt til å være kirkens tilsynsmenn løfte frem noe av dette, i håp om at det kan være til oppmuntring og inspirasjon, og vi vil peke på noe av det vi tror er viktig for at vi kan forvalte våre ressurser på en best mulig måte.

Tilsynet med all kirkens åndelige og timelige virksomhet er i vår kirke tillagt biskopsembetet som består av biskop og tilsynsmenn.  Tilsynsmennenes spesifikke ansvar er knyttet til følgende 5 hovedområder:  1. Åndelig og pastoralt lederskap i kirken og på distriktet, 2. Tilsyn med pastorer/diakoner og pastoratkonferanser/menigheter, 3. Personalansvar på vegne av Årskonferansen, 4. Overordnet administrativt ansvar for arbeidet på distriktene og for å se til at kirkeordningens bestemmelser følges. 5. Ansvar for at kirkens programmer gjennomføres.

Den utøvende lederoppgaven kirkeordningen tillegger tilsynsmennene på vegne av kirken/ årskonferansen er omfattende. Det betyr at kabinettet i samarbeid med kirkens hovedstyre, stadig må prioritere og samordne arbeidsoppgavene. For å styrke disse prosessene, har vi dette året etablert en ledergruppe som møtes månedlig.

Følgende områder har dette året hatt et særlig fokus:

FOKUS PÅ PERSONALARBEID OG PERSONALANSVAR
-    Vi har bidratt til at rapporten om kirken som attraktiv arbeidsplass har blitt utarbeidet, og vi forplikter oss til å følge opp rapportens utfordringer videre.
-    Vi har i samarbeid med kirkens administrasjon arbeidet med å tydeliggjøre kirkens arbeidsgiveransvar for ansatte i menigheter og ved hovedkontoret. Dette er fulgt opp med samtaler i menighetenes pastoral/personalkomiteer. Nye arbeidsavtaler som tar utgangspunkt i at kirkens arbeidsgiveransvar er delegert ut fra Årskonferansen vil bli utarbeidet i 2007/2008
-    Vi har gjennomført kurs for Pastoral-/Personalkomiteer om deres ansvar og oppgaver.
-    Medarbeidersamtaler er gjennomført med prester og diakoner som kirken har arbeidsgiveransvaret for, og tilbud om samtaler er gitt til alle som er i annen utnevning. Spørsmål vedrørende den ansattes behov for personlig, akademisk, samt åndelig utvikling og fornyelse, er tatt opp i denne forbindelse.
-    Midler til kompetanseutvikling er stilt til rådighet for ansatte medarbeidere.
-    Undersøkelsen om kontorstandard og fysisk arbeidsmiljø er gjennomført og presenteres gjennom egen rapport.
-    Alle menighetsprester er gitt tilbud om arbeidsveiledning, og de fleste har benyttet seg av tilbudet som er gratis.
-    Kabinettet administrerer avtalen om rekreasjonsuker ved Sjelesorgsinstituttet på Modum. Ansatte som har hatt behov har fått tilbud om opphold.
-    Rapporten om "Diakontjenesten i Metodistkirken" vil bli fullført høsten 2007, og deretter fulgt opp.

FOKUS PÅ REKRUTTERING TIL TJENESTE
I fjorårets rapport redegjorde vi grundig for behovet for nye prester i kirken. Fremdeles er behovet stort. Flere menigheter vil fra høsten av stå uten bofast prest, men ved god hjelp fra tjenestevillige prester, har vi maktet å få til pastoral betjening i alle menigheter.

I kabinettet fokuserer vi på dette gjennom å:
-    Temaet kall til tjeneste tas opp i forbindelse med våre menighetsbesøk
-    Kall til tjeneste er et sentralt tema på Ungdomslederskolen Timoteus. Ansvarlige er MU og Studiesenteret. Hovedstyret bidrar med finansiering, og vi har vært med å utvikle innholdet og bidratt med undervisning.
-    Kirkens behov for nye pastorer er gjort kjent gjennom intervjuer i dagspressen og i Brobyggeren, gjennom annonsering av konkrete stillinger, og fra juni er det opprettet egen "stilling ledig" spalte på kirkens hjemmeside
-    Samtaler er gjennomført med aktuelle kandidater til tjeneste
-    Til høsten vil vi sammen med Hovedstyret og andre samarbeidspartnere søke å legge til rette for "ettårsarbeidertjeneste" i menighetene
-    Rekruttering vil bli tema i møter med kirkens fagråd og Rådet for Ordinert Tjeneste. Kabinettet forplikter seg til å ta dette opp på alle større fellessamlinger i kirken.

FOKUS PÅ LEDERUTVIKLING
Vi tror at gode og tydelige ansatte og frivillige ledere er en nøkkelfaktor for vekst i kirken. Derfor er kabinettet opptatt av å legge til rette for at våre ledere får mulighet til å utdanne og utvikle seg. Vi gleder oss særlig over
-    14 studenter i Mastergradstudiet, hvorav 6 fullførte dette konferanseåret.
-    20 som tar Leder og lokalpredikantkurset
-    100 personer som har deltatt på Emmausvandringer (Formål: Utdanne ledere for
     den lokale menighet)
-    30 pastorer/diakoner som har tatt videreutdanning
-    20 personer som har deltatt på retreat/åndelig veiledning
-    45 unge som har vært/ er deltakere på Timoteus.
-    Kurset om Sosiale Prinsipper som har vært gjennomført i en rekke menigheter.

Som kabinett ser vi det som en prioritert oppgave å oppmuntre til, og legge til rette for at så mange som mulig kan delta i utdanning og kurs - også gjennom utdeling av kompetansemidler.
Fra høsten vil dessuten en av kirkens pastorer bli ansatt i en deltidsstilling for å arbeide med lokalpredikantutdanning i Nord-Norge.

FOKUS PÅ MENIGHETSUTVIKLING
Det var en gledens dag da vi som kirke for første gang på 20 år kunne markere stiftelsen av Skånland menighet i august i fjor. En lang utviklingsprosess lå bak – helt fra Soltun Folkehøgskole ble bygget for 30 år siden. Da kapellet ble bygget på 90-tallet, ga det nye muligheter. Og viktigst av alt: Medlemmene som bodde på stedet bestemte seg for at "vi skal bygge menighet der vi bor". Gjennom bl.a. Alpha-kurs har virksomheten vokst, og det ble etter hvert naturlig å skille menigheten ut fra Harstad. Virksomheten i kapellet representerer i dag en åpen virksomhet med primæroppgaven å bringe Jesus til barn og unge i bygda.

I år viser statistikken igjen en positiv utvikling: 101 opptatte medlemmer. Vi må tilbake til slutten av 90-tallet for å finne tilsvarende antall. Likevel er det bare 8 av menighetene som har økning i medlemstallet, mens 13 har en økning i antall gudstjenestedeltakere.
For kabinettet er arbeidet med menighetsutvikling et av våre satsingsområder, og et tema vi forsøker å ha fokus på ved våre menighetsbesøk. Dette er også noe av bakgrunnen for at vi sammen med kabinettene i de andre nordiske landene har valgt å satse på School of Congregational Development. Det er derfor gledelig at påmeldingen viser at mange av våre menigheter vil være representert på konferansen. Vi vil likevel oppmuntre de menighetene som ikke har meldt på deltakere, å gjøre dette. Vi tror konferansen vil gi fornyet inspirasjon og nye tanker om utvikling av den lokale menighet.

Menigheter er levende organismer. Derfor er det naturlig for dem å vokse og utvikle seg. At noen vokser, andre stagnerer eller dør finnes det sikkert mange svar på. En større amerikansk kirkevekstundersøkelse, "Facts on Growth" (2005), peker blant annet på følgende faktorer som viktige for vekst:
-    En god blanding av alle aldersgrupper
-    Et attraktivt tilbud for unge mennesker og familier med barn
-    Fornyet gudstjenesteliv sammen med flere gudstjenestetilbud
-    Fokus på lederutvikling
Men det viktigste av alt: Voksende menigheter er tydelige på hvorfor de er til og hva som er deres oppgave. De vokser fordi de har en klar forståelse av sin hensikt, og er opptatt av å ha fokus på det som er deres hovedoppgave.

Centralkirken i Oslo er en av menighetene som har arbeidet målbevisst med sin hensikt og oppgave. Denne våren kunne Fremtidsutvalget avlegge rapporten "Centralkirken – mulighetenes menighet". Her heter det i innledningen: "Fremtiden kan ikke vedtas. Den må skapes. Og fordi Jesus er blitt større for oss, ønsker vi å være med i den prosessen." Rapporten fokuserer på å være kirke i et samfunn i forandring, og ender opp i fire satsingsområder: Barn og unge, et levende sang- og musikkliv sammen med inspirerende gudstjenester, styrking av misjons og internasjonalt engasjement, og et inkluderende, diakonalt fellesskap.

Flere av våre menigheter arbeider målbevisst ut fra Naturlig Menighetsutvikling. Nye menighetsprofiler viser positiv utvikling, og at de er på rett vei. Vi mener mange flere menigheter vil ha stor nytte av dette strategiske verktøyet som en hjelp til rett fokus i arbeidet. Vi oppmuntrer derfor til å ta det i bruk, og at de som har "lagt det i en skuff" for en periode, finner det fram igjen.

Vi gleder oss over at flere av våre menigheter nå utvider sitt gudstjenestetilbud. I Larvik startet de for 2 år siden opp "5 over 5" søndag ettermiddag. I 2006 samlet både formiddags-gudstjenesten og det nye tilbudet i snitt 63 personer. Både Centralkirken i Oslo og Bjølsen menighet har planer om å starte opp kveldsgudstjenester denne høsten.. Vi tror dette er et viktig og riktig satsingsområde for å nå nye mennesker med evangeliet – og for å vokse.

FOKUS PÅ EN KIRKE FOR BARN OG UNGE
Under samme overskrift løftet vi i fjor fram barne- og ungdomsarbeidet som et satsingsområde for kirken. Det gjør vi med frimodighet igjen fordi dette kanskje er noe av det viktigste for oss å satse på. Statistikken forteller at våre menigheter i fjor hadde 1.729 menighets-barn under 18 år. Det er spesielt i tidlige ungdomsår at de fleste finner fram til en personlig tro. Er vi ikke en kirke som oppleves relevant av disse barna og de unge og deres foreldre – et sted de også kan ta med sine venner – så vil det sannsynligvis bli veldig vanskelig å vinne dem for Jesus og menigheten.

En av de største utfordringene vi står overfor som kirke – sammen med de fleste andre kirkesamfunn – er nemlig fraværet av generasjonen under 35 år i menighetene. Dette er en trend i hele den vestlige verden, og betyr igjen at menighetenes alderssammensetning stadig blir eldre. Årsakene kan være mange og sammensatte, men noe tror vi at vi ser.
I en større undersøkelse som er gjennomført innen The United Methodist Church  dette året, svarte et stort flertall av de som ble spurt at de ønsker å satse på arbeid blant barn og unge. Samtidig er det et tankekors at når det ble spurt etter villigheten til å gjøre forandringer i menighetsarbeid og gudstjenester for at de unge skal finne seg til rette, var det langt færre som hadde vilje til dette. Stemmer dette også for våre menigheter? Hva kan vi i så fall gjøre for å snu denne holdningen? I avsnittet om "Fokus på menighetsutvikling" har vi pekt på en mulighet; nemlig at det etableres alternative gudstjenester som kommuniserer med unge mennesker.

Vi lever i et samfunn i forandring - der unge mennesker i dag tenker og handler annerledes enn for noen tiår siden. Det er en utfordring for oss som kirke å få mer kunnskap om dagens ungdomskultur for bedre å forstå hvordan vi kan nå dem. Derfor deltok representanter både for kabinett og biskopskontor på konferansen "Ungdom, kultur og tro" på MF i høst.

I januar 2007 ble boka "Jeg tror jeg er lykkelig" – en spørreundersøkelse om ung tro og hverdag – gitt ut. Dette er nyttig lesing for den for den som vil hente kunnskap på dette området. Undersøkelsen forteller at de tre viktigste tingene i livet for dagens ungdom er venner, familie og kjærlighet. Dette forteller at ungdom i dag er relasjonsorientert. På bunnplass av hva som er viktig i livet kommer religiøs tro – på tross av at 43 % sier de tror på Gud og 59 % definerer seg som kristne. I et intervju med Vårt Land sier Morten Holmquist som var leder for undersøkelsen og redaktør for boka: "Det er ikke nok at kirken er åpen. Åpenhet for åpenhetens skyld hjelper lite. For unge mennesker søker ikke bare et åpent fellesskap, men først og fremst relasjoner. De vil møte mennesker, og utvikle vennskap og kjennskap. Nøkkelpunktet om hvordan kirken kan være kirke for unge mennesker i dag, er derfor evnen til å bygge relasjoner. Spissformulert kan vi si at personer er viktigere enn budskapet. Og ungdomslederne trenger slett ikke være unge selv; det viktigste er at de er troverdige, ekte mennesker."

Å være leder i et barne- og ungdomsarbeid er mer enn bare å drive aktiviteter. Det er den som våger "å være i samme båt" som de unge, som vil makte å gjøre Jesus synlig for dem gjennom praktisk kjærlighet og omsorg. Hvordan er menigheten dagens unge møter når de kommer til Metodistkirken? Finner de et fellesskap som er åpent, inkluderende og som tilbyr vennskap og trygghet? Opplever de ledere som har tid til å lytte og som bygger relasjoner?

Vi er stolte av det barne- og ungdomsarbeide som drives gjennom våre menigheter i dag. Gjennom søndagsskole, speiderarbeid, korvirksomhet og andre aktiviteter gjøres et flott arbeid. Vi vil berømme alle lederne som står på fra uke til uke, og utfordre menighetenes ledelse til å tenke gjennom hvordan de kan ta vare på, oppmuntre og videreutvikle disse. Speiderleiren i fjor sommer så vel som påskeleiren i Zimbabwe var viktige bidrag for et godt tilbud til våre barn og unge for å bli kjent med kirken.

Sammen med biskopskontoret gjennomførte vi i vinter en samtale med MU og Korpsstyret. Innholdet i disse samtalene vil bli fulgt opp i tiden som kommer, samtidig som vi planlegger å ha slike samtaler regelmessig.

FOKUS PÅ KIRKE, SAMFUNN, ETIKK

Kirkens Sosiale prinsipper
Vi gleder oss over at vi ved Årskonferansen i fjor kunne ta i bruk en norsk oppdatert utgave av Metodistkirkens Sosiale Prinsipper. De mange kurs/seminarer som har vært avholdt i lokale menigheter om prinsippene, har skapt mye positiv debatt og engasjement. Vi oppmuntrer menigheter og enkeltpersoner til aktivt å bruke prinsippene når man engasjerer seg i samfunns-debatten. Som kabinett opplever vi at disse er til god hjelp når vi uttaler oss på kirkens vegne.

Det er viktig å understreke at prinsippene ikke har samme bindene karakter som kirkens øvrige lovgivning, men at de med et profetisk perspektiv skal være opplysende og overbevisende, og at de stadig skal utfordre til samtale og dialog. Derfor synes vi også at det er positivt at 2 av kirkens medlemmer nå sender konkrete forslag til kirkens generalkonferanse om endringer i prinsippene. Slik kan også vi fra vårt ståsted være med å påvirke og utvikle vår kirkes syn i aktuelle saker.

Stat og kirke
Metodistkirken avga høsten 2006 en høringsuttalelse om "Staten og Den norske kirke".  I vår kirkes Sosiale prinsipper  heter det: "Metodistkirken har i en årrekke støttet skillet mellom kirke og stat" . Det påpekes her at et slikt skille har vært en garanti for religiøst mangfold og frihet til gudsdyrkelse etter egen overbevisning, at en stat aldri skal bruke sin makt til å fremme en bestemt religiøs tro eller utøve kontroll over kirken.

I vår uttalelse skrev vi bla: "Metodistkirken i Norge anbefaler at Den norske kirke ikke lenger skal være en del av statsforvaltningen, men etableres som et selvstendig trossamfunn. Vi mener virksomheten bør reguleres gjennom en felles lovgivning for alle tros- og livssynssamfunn… Vi mener at Den norske kirke ikke er avhengig av tilknytningen til Staten for å være en folkekirke. Folkekirken må ha sitt grunnlag i kirkens egne ordninger, virksomhet og kontaktflate, og ikke være begrunnet i dens forhold til en statsmakt." Foruten å kommentere også andre deler av Gjønnes-utvalgets rapport (f.eks. finansiering og gravferdsforvaltning), så påpekte vi også behovet for en navneendring som er mer i samsvar med dagens kirke- og trossamfunnsvirkelighet i Norge, og om likestilling av søkere fra Dnk og frikirkene ved ansettelser av institusjonsprester. I tillegg har vi stilt oss bak flere felles uttalelser fra Norges Kristne Råd om emnet.
Da høringsrunden om Gjønnes-utvalgets rapport ble åpnet, ble det invitert til en bred dialog. De forhåpninger dette skapte har dessverre ikke i særlig grad blitt innfridd. Den felles holdning som er kommet til uttrykk fra tros- og livssynssamfunn om at dagens statskirkesystem ikke samsvarer med de menneskerettslige forpliktelser Norge bør oppfylle, og alle trossamfunns rett til selvstendighet og integritet (gjelder også Dnk), synes ikke å ha blitt hørt. Vi mener at en fortsatt opprettholdelse av statskirkesystemet i en eller annen form, både vil være en uklok og kortsiktig løsning.

Skaperverket og den globale oppvarming
Global oppvarming har blitt et svært aktuelt tema i samfunnsdebatten ikke minst med bakgrunn i klimarapportene fra FN. Også kirker og kristne organisasjoner har kommet på banen. Er dette noe vi som kirke også skal engasjere oss i?

I de sosiale prinsippene heter det: "Alt som er skapt tilhører Gud og vi er ansvarlige for måten vi bruker og misbruker skaperverket på. Vann, luft, jord, mineraler, energikilder, planter, dyreliv og verdensrommet har verdi og skal bevares fordi de er skapt av Gud, ikke bare fordi de er nyttige for menneskene. Gud har gitt oss et forvalteransvar for skaperverket." 

I dag vet vi at klimaendringene er menneskeskapt og at vi står overfor langt større utfordringer enn vi for bare noen år siden var klar over. Vi vet også at det er de fattigste som rammes først og hardest av klimaendringene. Derfor må dette løftes fram på linje med kampen mot krig og konflikter, fattigdom og undertrykkelse. Vi tror dette handler om praktisk nestekjærlighet og om kjærlighet til den verden Gud har skapt og som han fortsatt elsker.

Det er lett å føle avmakt innfor de utfordringer som ligger foran oss. Det er heller ikke lett for den enkelte av oss å gjøre noe som monner for å skape forandringer på dette området. Vi har imidlertid alle et ansvar for å bidra med det vi kan av enkle, praktiske tiltak som redusert forbruk, strømsparing, kildesortering, bevissthet i forhold til reisemåter osv. Vi må forsake noe dersom vi og våre etterkommere skal ha en god framtid på denne jordkloden.
Samtidig skal vi utfordre våre politikere til å vise ansvar og gjøre nødvendige tiltak for å redde en truet verden. Vi har som nasjon et stort ansvar fordi vi er blant de i verden som slipper ut mest CO² pr innbygger. Store deler av vår materielle velstand er basert på salg av fossilt brenn-stoff. Og som et av verdens rikeste land, har vi et alt for høyt forbruk.
Vi som kjenner han som skapte himmelen og jorden, burde være blant de første til å ta ansvar for skaperverket. Derfor tror vi det er viktig å la den globale miljøkrisen få skape debatt og engasjement også i Metodistkirken. Vi trenger å ta fatt i disse utfordringene også i våre menigheter – både i forkynnelse, dialog og praktisk handling. Derfor vil vi utfordre våre menigheter til å bli grønne menigheter. Kanskje burde vi også nedsette et "Grønt utvalg" som kan se på hvilke utfordringer Metodistkirken har på dette området.

Kjønnsnøytral ekteskapslov
Regjeringen har sendt ut forslag til ny ekteskapslov. Metodistkirken vil avgi høringsuttalelse sammen med Norges Kristne Råd. Vi forbereder også en egen uttalelse hvor vi vil trekke frem de sosiale prinsipper  som sier at "Vi støtter lovgivning i det sivile samfunn som definerer ekteskapet som en forening av en mann og en kvinne". Vi finner det unødvendig og uheldig at en juridiske reguleringer av homofilt partnerskap, koples til et lovforslag som innebærer en helt grunnleggende endring i oppfatningen av hva ekteskap er. Vi har vanskelig for å se at det skaper større forståelse for behovet om gode juridiske ordninger for homofilt samliv, at dette nå settes fram i form av en grunnleggende endring i noe så prinsipielt og sentralt som ekteskapslovgivningen.

Det er også viktig for oss å understreke at vi i vår kirke ikke vil kunne gjennomføre en praksis som strider mot vår egen lovgivning som sier at "Kirkelige seremonier, som har til hensikt å velsigne homoseksuelle parforhold, ikke må utføres av våre prester og ikke skal foregå i våre kirker." 

MED FOKUS PÅ KONKRETE HANDLINGER
United Methodist Church har det siste året vært sterkt opptatt av å utfordre kirkens mange millioner medlemmer og våre mer enn 40.000 menigheter til å ha et felles fokus for arbeidet vårt. Vårt overordnete motto er: Vi ønsker å forme disipler som kan forandre verden. Kirkens biskoper har pekt på 7 såkalte "visjonsveier", disse har så ført til 4 samarbeidsområder hvor kirkens ønsker å utvikle ressurser, og til 4 konkrete kall til handling. (Se figur nedenunder)


Kall til handling


Vi som kirkens tilsynsmenn tror disse 4 kall til handling også er et kall til oss i Norge. Derfor vil vi forplikte oss til å gjøre det vi kan for å sette dem på kirkens dagsorden. Vi vil starte en samtale-prosess i menigheter, styrer og råd og vi vil initiere og støtte konkrete forslag som kan hjelpe oss videre i å gjøre handlingene til virkelighet. Dette handler og å ta vår teologi og etikk på alvor, og vi vet at samtalene kan føre til at vi må gjøre radikale omprioriteringer i våre egne liv, og at det kan få konsekvenser for hvordan vi driver vårt arbeid i kirken.

1. Leve som metodister
Fra kirkens begynnelse har metodismen hatt to sentrale fokus. Det ene handler om å vinne mennesker for Kristus, og å utruste dem og hjelpe dem til å leve et "hellig liv" i hverdagen. Det andre er ønsket om å forandre (frelse) samfunnet slik at det blir mer og mer preget av de verdier som er grunnleggende i vår kristne tro. Slike verdier kan stikkordsmessig beskrives med ord som rettferdighet, frihet og likhet. Vi sier gjerne at vi som metodister har et helhetssyn på livet, der frelsen handler om å få et rett forhold til Gud, et rett forhold til meg selv, et rett forhold til våre medmennesker og et rett forhold til samfunnet og den verden Gud har skapt.

Å leve som metodist i dagens samfunn er derfor en utfordring til å leve radikalt annerledes. Å være metodist er å ha en bestemt tro og teologi. Det handler også om å tilhøre et bestemt kirke-samfunn. Men først å fremst er det å være metodist en livsstil. Det får konsekvenser for hva vi mener, tenker og for hvordan vi handler. Å være en bevegelse som våger å gå mot strømmen, er ikke nødvendigvis behagelig. Spørsmålet er om vi har noe valg om vi fortsatt skal kunne si at vi tilhører det hellige folk som kalles metodister.

2. Danne nye menigheter
Vi tror det er helt nødvendig at helt nye metodistmenigheter dannes, og at flere gamle menigheter blir radikalt fornyet om vi som kirke fortsatt skal kunne utføre det oppdraget vi tror Gud har gitt oss i Norge. Det var en tid i vår historie hvor metodistene var en plogspiss når det gjaldt dannelsen av menigheter og trosfellesskap i Norge. Vi var en kirke som var opptatt av å være der folket var, ikke for å bevare en institusjon, men for å fullføre vårt oppdrag.

Motiveringen for å danne nye menigheter og trosfellesskap er heller ikke i dag at vi søker å bevare et kirkesamfunn, men det faktum at det finnes millioner av mennesker i landet vårt som ikke kjenner Kristus og som ikke tilhører et fellesskap av troende.
Hvordan vi i fremtiden vil definere menigheter og trosfellesskap er ikke det viktigste. Noen steder handler det om å plante helt nye menigheter i områder der det er mange mennesker og få eller ingen menigheter. Andre ganger kan det handleom å danne nye menigheter i menigheten for å kunne møte ulike kulturer, og vi tror det er nødvendig at de av våre menigheter som ikke lenger fungerer ut fra vårt oppdrag og hensikt, våger å gå inn i prosesser som skaper rom for ekspansjon og utvikling.

3. Nå ut til barna og de unge
Barn og unge er Sentralkonferansens satsingsområde i den inneværende fireårsperioden. Vår årskonferanse har bekreftet at vi ønsker å prioritere arbeidet blant barn og unge. Hovedstyrets rapport viser at store økonomiske midler er blitt prioritert til arbeid på dette området, og det finnes gode eksempler på menigheter hvor barne- og ungdomsarbeide fungerer godt.

Slik vi ser det, har kirkens barne- og ungdomsarbeid et dobbelt sikte. Det er en del av kirkens dåpsløfte at vi vil fostre og utruste de unge, slik at de kan bli bevart i den troen de er døpt til og ledes inn i et liv som Jesu etterfølgere. Derfor er det viktig med et arbeid som tar vare på "våre egne" barn og unge. Men vårt kall er større enn det. Vi kalles til å forkynne evangeliet og bygge gode trosfellesskap også for de barn og unge som ikke har fått en kristen oppvekst. Det betyr at vi som kirke må møte de unge der de unge er, og at vi må være villige til å gjøre de forandringer som er nødvendige for at barn og unge skal finne seg til rette i våre fellesskap. Som kirke utfordres vi også av de mange barn som lever i risikosituasjoner. Som kirke skulle vi alltid være de første til å tale barnas og de unges sak, og gjennom våre menigheter gjøre det vi kan for å sikre barna trygge og gode oppvekstvilkår.

4. Utrydd malaria og HIV/Aids
Å sette den globale helsesituasjon på dagsorden i Metodistkirken kan synes noe ambisiøst. Det hadde det vært om vi skulle handle alene. Men vi skal handle sammen med 10 millioner andre "United Methodists", og sammen med en rekke andre kirker og organisasjoner som har satt dette på dagsorden. Derfor tror vi at det er mulig å utrydde disse sykdommene i dagens verden. Dette handler ikke bare om malarianett, gode medisiner, undervisning og holdninger, men først og fremst handler det om å bekjempe fattigdommen og den urettferdige fordelingen mellom rik og fattig i vår verden. Vi er stolte av det store bidrag vår lille nasjonale kirke gjør gjennom vårt misjons og nødhjelpsarbeid, og vi er stolt av at vår internasjonale kirke er helt i fronten i kampen mot malaria. Kirkens sosiale prinsipper er et godt utgangspunkt for vårt engasjement og våre handlinger.

Å FØLGE I SPORENE TIL JESUS FRA NASARET
Å forme disipler som kan forandre verden handler dypest sett om å følge i sporene til Jesus. Det er å bli del av en motkultur og en bevegelse som i dag kan merkes over hele verden. Vår drøm og vår lidenskap er at vår kirke med ny kraft blir en del av denne bevegelsen som virkeliggjør Guds rike i vår tid.

"Kristne mennesker fra alle slags kirkesamfunn er gått trøtt av at evangeliet hele tiden stykkes opp av polariseringen fra politiske partier, medier og andre krefter. De lengter etter å kunne følge Jesus fra Nasaret tvers gjennom stengslene....
For at en slik bevegelse skal kunne ha bærekraft nok til å tåle vekten av virkeligheten, må røttene også stikke dypt i vårt eget indre. Det er ikke nok at vi flytter på menighetsmarkørene våre, leser oss inn på nye fakta og oppfatninger, og organiserer nye nettverk. All systemendring begynner inne i oss selv, bare da kan endringen bli varig. Derfor har denne prosessen all mulig sammenheng med åndelig veiledning som hjelper oss til å avsløre og konfrontere vår egen frykt, vårt eget kontrollbehov, og lærer oss å tyde de signalene som kan føre oss ut i en ny frihet.

Arendal og Stavanger i juni 2007.


Vidar Sten Bjerkseth            Øyvind Helliesen
Tilsynsmann                        Tilsynsmann
Østre distrikt                       Nord/Vestre distrikt





NYESTE ARTIKLER
Godt Nytt År
2017-12-31
Nyttårshilsen fra hovedstyreleder Per-Endre Bjørnevik. Les mer
28. desember til 1. januar er det nyttårsleir for ungdom 15 år og over i Hemsedal. Les mer

NETTREDAKTØR

Karl Anders Ellingsen

© 2012 Metodistkirken i Norge.
All rights reserved.

Metodistkirkens logo - korset og flammen - er et internasjonalt registrert varemerke.

ORGANISASJONSNR. (HOVEDNR)

974 230 887

E-post: hovedkontoret@metodistkirken.no

Bankgiro: 8220.02.83747

METODISTKIRKENS HOVEDKONTOR

Postadresse: Postboks 2744 St. Hanshaugen, 0131 OSLO

Kontoradresse: Akersbakken 37, 0172 OSLO

Tel: 23 33 27 00

Powered by Cornerstone