En relevant, åpen og vital kirke, hvor mennesker finner tro og tilhørighet, og utrustes til tjeneste som Jesu etterfølgere

Forsiden>Den kristne samtalen

Den kristne samtalen

22.06.2007
Tilsynsmann Øyvind Helliesens tale om Årskonferansens sentrale plass i vår kirkes liv ble en viktig innledning til våre dager sammen i Porsgrunn. Talen ble meget godt mottatt og du kan her lese den i sin helhet.

Metodistkirkens Årskonferanse 07 i Porsgrunn


Tilsynsmann Øyvind Helliesen, tale ved åpningsmøtet


Malaki 3.6-7. Matteus 5.13-16




Bønn:
Gud, la det faktum at vi noen ganger føler oss svake
Føre til at vi i dag blir oppmerksomme og arbeidsomme..
Gud, la vår visshet om at vi har vært likegyldige,
Føre til at vi i dag tennes opp på ny og blir begeistret,
Vi ber om at du som har gitt og stadig gir oss gode bud og befalinger,
Må gjøre det slik at vi bærer en overflod av god frukt.
Gud vi ber i dag, om at alle våre fromme ønsker, drømmer og lengsler,
Må føre til at vi gjør barmhjertighet og lever et hellig liv
Vi ber om at du må gjøre oss ivrige i tjenesten for deg, samtidig hjelp oss
Til å være forsiktige så vi ikke skalder noen
Men ikke så forsiktige at vi lar være å gjøre det du kaller oss til.
Og la oss så stå helhjertet sammen i troen
Slik at vi kan føre en ærlig, nådefull og taktfull samtale med hverandre..
Så kan vi sammen glede oss til dagen da Jesus kommer igjen, og tro at vi skal bli
regnet med blant dem som tilber Kristus i evighet

Omtrent slik formulerte John Wesley selv i en av såkalte "familiebønnene han skrev"


SAMTALENS HELLIGE ØYEBLIKK
Det er en kunst å kunne føre en ærlig samtale, og en samtale som samtidig er full av nåde. Det er en kunst å kunne samtale med hverandre på en måte hvor vi viser hverandre taktfullhet og respekt. Særlig er det en kunst når vi er uenige med hverandre

Jeg synes det var lurt av John Wesley å ta med en bønn om den ærlige og nådefulle samtalen i sin samling av bønner for familien. Kanskje var det hans egne erfaringer fra barndomshjemmet som hadde lært ham viktigheten av den gode samtalen i familien. Hans mor Susanna hadde i så måte vært et forbilde.  Kanskje var det også hans egne erfaringer fra et ikke helt vellykket ekteskap som gjorde at han så inderlig ba om at den ærlige og nådefulle samtalen måtte fungere i familielivet..

Jeg har ikke noe problem med å se nødvendigheten av å be sammen med Wesley. Jeg vet mye om hvor mye skade som kan oppstå når samtalen mellom ektefeller stilner, eller når samtalen i familien mer blir preget av harde ord og krav, enn av raushet og nåde. Samtidig har jeg også erfart – hvor flott det er når den gode samtalen oppstår, i mitt hjem ofte rundt et middagsbord der vi kan bli sittende i flere timer.  Meningen er sterke, og uenigheten ofte stor. Men samtidig har det vært samtaler som ingen har villet avslutte, fordi vi har kjent hvordan samtalen har bundet oss sammen som en familie, som et fellesskap, Gjennom samtalen har vi så blitt sterkere i oss selv- fordi noen syntes det jeg sa var viktig å lytte til. Jeg er ikke redd for å kalle slike samtaler for "Hellige øyeblikk".

John Wesley måtte nok ha erfart noen slike "hellige øyeblikk". I alle fall vet vi at da han begynte å forme og bygge den bevegelsen som ble til Metodistkirken så ble samtalen mellom kristne søstrer og brødre en av de viktigste byggeklossene. "Christian Conferencing" kalte han det, og han talte ofte om betydningen av å være en del av en mindre gruppe der man kunne samtale om livet, og støtte hverandre på frelsens vei.

KRISTENDOM - EN FELLESKAPSSAK - KOINONIA
For Wesley og de første metodistene handlet dette for det meste om spiritualitet og åndelig liv, om en måte å være kristen på. Selv om Wesley selv sa at kjennetegnet på en metodist er en som elsker Gud av hele sitt hjerte, sjel og tanke, så var det aldri plass for tanken om at kristendom er en individuell sak, eller en privatsak. Det fantes for ham ingen annen kristendom enn den kristendom som leves ut i fellesskap med andre.
Når han organsirte metodistene i grupper og klasser, så var det fordi det var nødvendig å arbeide på sin frelse i fellesskap med andre, og i fellesskap med andre kunne man oppmuntres og å settes i stand til å tjene…

Et interessant eksempel på hvor viktig dette var for Wesley finner vi i hans dagbok fra 1762.
Han kommer til et lite sted som hette Pembrokeshire hvor metodistene allerede hadde virket i 20 år og sier: "Jeg ble mer overbevist enn noen gang om at det hjelper ingen ting selv om vi preker like godt som apostlene – om vi ikke organiserer fellesskap for de omvendte, og deretter underviser dem i Guds vei. Det eneste vi har oppnådd er å skaffe barn til han som myrder og dreper… Her har vi prekt i 20 år uten å bygge en eneste fellesskapsgruppe, det finnes ingen orden, ingen ting som binder dem sammen, og konsekvensen er at 9 av 10 av de som ble vekket opp, nå sover dypere enn noen gang… "

Det var ikke bare erfaringer fra barndomshjem som hadde ført til at Wesley forstod betydningen av fellesskap og samtale.
Han hadde også studert skriften, han hadde lest om de første kristne som kom sammen til samtale da de ble uenige om hva som var rett kristen lære, og han hadde latt seg begeistre av deres frimodige konklusjon ved samtalens avslutning "Den Hellige Ånd og vi har besluttet"..
Samtidig leste han i Apostelgjerningene 2 om de første kristne som trofast holdt seg til trofast "apostlenes lære og fellesskapet, til brødsbrytelsen og bønnene". Når han i sin kommentar til Det Nye Testamentet kommenterer teksten skriver han at de kristne hadde "all things in common"- De hadde alt felles. Ordet i grunnteksten er "Koinonia" – og det var viktig for Wesley å få fram at "Koinonia"/ fellesskap er noe dynamisk: Det handler ikke bare en gruppe som har det felles at de formelt tilhører en kirke, de handler om mennesker som bygger relasjoner, som samtaler om troen og praktiserer troen sammen. Om mennesker som er bevisste om at Gud har gitt dem et felles oppdrag.

JORDENS SALT OG VERDENS LYS
"Dere er jordens salt" sa Jesus.
"Dere er verdens lys"
"deres lys skal skinne for menneskene, så de kan se de gode gjerningene dere gjør og prise deres far i himmelen".

Du og jeg er ikke alene, og ingen av oss har fått oppdraget om å være salt og lys alene. Vi tilhører hverandre, vi tilhører det gudsfolket som ingen landegrenser eller sosiale grenser kjenner – og vi tilhører det konneksjonale fellesskap som kalles Metodistkirken.
Det er derfor vi er her i Porsgrunn disse dagene, fordi vi er bundet sammen som ringer på en lenke. Vi er bundet sammen som enkeltmennesker og som menigheter, vi er bundet sammen i årskonferansen i Norge, og med metodister over hele verden. Vi er et fellesskap av millioner av mennesker som alle har fått det samme oppdrag. Vi er sammen i Kristus, og Vi er her for å forme disipler som kan forandre verden!

NÅDEMIDDEL
Jeg skjønner godt at John Wesley våget å kalle dette fellesskapet, og særlig det at fellesskapet kom sammen for å samtale om Guds rike, for et nådemiddel. Christian Conferencing er en kanal for Guds nåde, på linje med det å be, faste, lese Bibelen og feire nattverd. Og med henvisningen til teksten vi hørte fra profeten Malaki så snakket han varmt om betydningen av å benytte seg av nådemidlene, forskriftene som Gud hadde gitt oss.  Når vi møtes, i små grupper, eller til konferanse slik som nå vil Gud formidle sin nåde og kraft til oss, ja Guds Ånd vil være slik tilstede at vi faktisk kan våge å tro at Ånden vil lede oss, og at vi til og med kan høre Åndens stemme når vi lytter til hverandre.

En amerikansk teolog og forfatter som heter Russ Richey sier at for John Wesley så var troen på konferansen som nådemiddel helt grunnleggende. "Ha mente at når metodister kom sammen til konferanse så var det for å samtale om hverandres åndelige liv, og særlig om hvordan de kunne bryte syndens bånd og hvordan de sammen kunne gi gjensvar på Guds nåde. Det var for å finne ut hvilke veier de skulle gå videre. Det handlet om en åndelig reise hvor enkeltmennesker beveget sammen med andre, ble veiledet av gruppen, ja eksisterte som del av et fellesskap. Fullkommen hellighet for dem handlet ikke om noe enkeltpersoner skulle nå. Hellighet var en fellesskapserfaring… .

Kanskje er det derfor Gud har kalt oss hit disse dagene – for å gi oss en felles erfaring av hellighet, en felles erfaring av hva det vil si å være kirke, og en felles opplevelse av hva hvilken vei Gud kaller oss til å gå..

Dere er salt, dere er lys!

FØRSTE ÅRSKONFERANSE
Da Wesley i juni 1744 for første gang kalte sammen til årskonferanse var dagsorden enkel. Den bestod av tre punkt. Hva skal vi lære? Hvordan skal vi undervise og forkynne og Hva skal være vår kristne levemåte, vår praksis?
Temaene de så var opptatt av var rettferdiggjørelse, helliggjørelse og synet på kirken.
Fokuset var helt klart, konferansen handlet om hvordan de på best mulig måte kunne formidle evangeliet til mennesker
Spennende er det også å se at både legfolk og prester ble invitert med, og at Wesley understrekte betydningen av at alle måtte tale fritt om det man hadde på hjertet.

DRØM OG LIDENSKAP
Jeg har en drøm, en lidenskap om du vil. Den handler om at når vi kommer sammen til konferanse så skal vi sammen erfare det åndelige livet og bli fornyet til tjeneste, vi skal kunne snakke sammen om hva vi skal tro – om teologien vår, og når vi diskuterer rapporter og regnskap så skal vi erfare at det handler om mye mer enn ord og tørre tall. Det er jo Guds rike vi snakker om – og gjennom papirene, ordene, tallene flyter Guds nåde til oss slik at vi våger å sette nye og dristige trosmål.

Jeg tror muligheten til å samles til konferanse er en gave Gud har gitt oss, det er en arv som vi er blitt satt til å forvalte i et samfunn som er blitt mer og mer individualistisk og egoistisk, men hvor mennesker lengter etter relasjoner og fellesskap. Jeg tror å samles til konferanse er en kilde til nåde og kraft, og en mulighet for Ånden til å bruke hver enkelt av oss når Kristus skal lede sin kirke videre…

John Wesley sa engang. "Jeg frykter ikke at det folk som kalles metodister skal slutte å eksistere. Men jeg er redd de bare skal eksistere som en død sekt, ha religionens form, men mangel dens kraft.. Jeg er heller ikke i tvil sa han,  at dette vil skje om de ikke holder fast ved den læren, ved Ånden og ved den levemåten som var så viktig for oss fra begynnelsen..

Velkommen til konferanse. La oss holde fast ved læren, Ånden og levemåten, og la oss be om en at Gud må gi oss en felles erfaring av at vi sammen er jordens salt og verdens lys.
 




NYESTE ARTIKLER
Godt Nytt År
2017-12-31
Nyttårshilsen fra hovedstyreleder Per-Endre Bjørnevik. Les mer
28. desember til 1. januar er det nyttårsleir for ungdom 15 år og over i Hemsedal. Les mer

NETTREDAKTØR

Karl Anders Ellingsen

© 2012 Metodistkirken i Norge.
All rights reserved.

Metodistkirkens logo - korset og flammen - er et internasjonalt registrert varemerke.

ORGANISASJONSNR. (HOVEDNR)

974 230 887

E-post: hovedkontoret@metodistkirken.no

Bankgiro: 8220.02.83747

METODISTKIRKENS HOVEDKONTOR

Postadresse: Postboks 2744 St. Hanshaugen, 0131 OSLO

Kontoradresse: Akersbakken 37, 0172 OSLO

Tel: 23 33 27 00

Powered by Cornerstone