En relevant, åpen og vital kirke, hvor mennesker finner tro og tilhørighet, og utrustes til tjeneste som Jesu etterfølgere

Forsiden>"Vårt store hårete mål"

"Vårt store hårete mål"

03.06.2008
Hilde Marie Øgreids tale til Kvinneforbundets Landssamling over siste verset i teksten fra Filipperbrevet – 3.16: "La oss bare, så langt vi er kommet, fortsette i samme spor." Les om hva som er Kvinneforbundets "store hårete mål".
Preken i Haugesund 1. juni 2008
Hilde Marie Øgreid


"La oss bare, så langt vi er kommet, fortsette i samme spor" (Fil 3.16)



Intro
"Vårt store hårete mål"
•    "Stort, hårete mål" er blitt et begrep i Norge. Det kommer fra Ingebrigt Steen Jensens Ona fyr – et mål for virksomheten du driver, et mål som ligger langt, langt der fremme, et mål som er så dristig at du skjelver litt i buksene og rødmer kraftig når du sier det, men likevel – et mål som driver seg, som gjør at du ser sammenhengen i det du holder på med.
•    At Stabekk skal vinne Champions League
•    At Metodistkirken skal bli det største kirkesamfunnet i Norge.
•    Vi har vært inne på noen slike mål denne helgen – fred i verden, alle steder på en gang – en verden hvor fattigdom og urettferdighet ikke finnes – en verden der ingen blir slått, overgrepet eller utnyttet – en jordklode som er sunn og der alt er i balanse. Dette er store, hårete mål – mål som ligger langt, langt der framme – men mål som er Guds drømmer, gudsriket som bryter gjennom, himmel på jord, shalom. Dette er Guds store, hårete mål og som vi kan dele med ham og ha langt der framme mens vi engasjerer oss i alle de viktige tingene vi møter på veien.

Teksten
•    Siste verset i teksten fra Filipperbrevet – 3.16: "La oss bare, så langt vi er kommet, fortsette i samme spor." (skal si mer om teksten senere)

Slaveri
•    Vi hørte om slaveri i går – om de første metodistenes kamp mot slaveriet – om informasjonskampanjen de drev, omsorgen for slavene, kampen for rettferdighet som gikk helt opp til det britiske parlamentet – og at kirken ble splittet på grunn av slavespørsmålet.
•    For oss er det en selvsagt ting at slaveri er helt uhørt. At noen har hatt eller har slaver er for oss en grusom sannhet, komplett ulogisk, og fullstendig i disharmoni med Guds plan for menneskene.
•    Da er det jo litt rart at Bibelen ikke forbyr slaveri, er det ikke?
•    I GT levde folk i en virkelighet hvor noen var treller og trellkvinner, og hvor noen eide dem. Det gjorde de i NT også. De tar ikke et oppgjør med slavesystemet og sørger for å bli kvitt det. Og mange av dem som tjente på slaveriet, og flere av kirkelederne, teologene og prestene som støttet systemet på 1700-1800-tallet bruker nettopp det som en begrunnelse for at slaveri er greit. Det at Bibelen ikke forbyr slaveri har opp gjennom historien vært en begrunnelse for systemet.
•    Men det kommer noen reguleringer inn i NT. Paulus tar opp dette flere ganger. Han understreker at i menigheten og i Guds rike skal det ikke være forskjell på slaver og herrer (her er ikke jøde eller greker, slave eller fri, mann eller kvinne, sier han i galaterbrevet). Og han gir både slaver og herrer instrukser for hvordan de skal vise respekt for hverandre, i efeserbrevet for eksempel. Slavene får beskjed om å adlyde sine herrer og gjøre sitt arbeid med ærlighet og glede. En litt pussig instruks å få, men det handlet nok om å finne seg til rette på det stedet i samfunnet man var og gjøre det beste utav det. Herrene får beskjed om å ikke komme med trusler eller vold, og å respektere slavene sine som mennesker. Særlig skal herrene behandle slaven godt om de begge tilhører den samme tro. Filemonbrevet handler om det, Filemon var slaveeier, og Paulus sender brevet med Onesimos som er en av Filemons rømte slaver.
•    Hvordan skal vi forstå dette her da? Vel, i det samfunnet som var da var disse endringene formidable. Det å respektere en slave var helt ukjent. At slaver og herrer plasseres på likt nivå i Guds rike, helt merkelig. Trusler og vold var en del av slavenes hverdag, og et forbud mot det er en dyp inngripen i systemet. Disse små, men drastiske forbedringene var oppsiktsvekkende og viktige.
•    Vi har lyttet til disse forbedringene, og så har vi (eller egentlig våre forfedre i troen), de tok dette videre. De videreutviklet det NT starter på. Gjennom å lytte til tendensen i Bibelen, og gjennom å lytte til Åndens veiledning, har vi tatt videre endringene i NT og i dag kommet så langt at vi forbyr slaveri. Dermed sier vi i dag med hånden på hjertet at slaveri er i strid med Guds vilje. Og slik gir Bibelen oss veiledning for vår tid, fordi vi overfører til vårt samfunn, og vi lytter til tendensene i Bibelen, og hva den irettesetter i datidens samfunn.
•    "La oss bare, så langt vi er kommet, fortsette i samme spor!"

Kvinner
•    Akkurat det samme skjer i forhold til kvinnens plass i samfunnet. Kvinnens status var temmelig lav. En kvinne var en manns eiendom, hun var sin fars datter, sin manns kone eller sin sønns mor, og hadde hun ingen av disse var hun overlatt til seg selv og temmelig ille ute. Kvinnene hadde lite de skulle ha sagt. De var for eksempel ikke gyldige som rettsvitner, og det en mann sa veide opp og vel så det for det to kvinner sa. De hadde generelt ikke lederposisjoner, og deres oppgave i livet var knyttet til å føde barn og ta vare på dem.
•    Jesus startet tross alt ingen feministbevegelser, likestilling var ikke det han kom for. Men NT har også her en del justeringer som faktisk løfter kvinnene opp.
•    Det er kvinner som er vitner til oppstandelsen, de får status som øyenvitner til verdens viktigste hendelse. Og i og med at en mann kan veie opp for to kvinner, så er de tre som kommer til graven.
•    Jesus henvender seg til kvinner, snakker med kvinner andre fordømmer – kvinnen ved brønnen, kvinnen som nesten ble steinet, kvinnen som kranglet seg til Jesu velsignelse. Dette gjorde ikke menn på Jesu tid, kanskje er det derfor de først blir forvirret. Jesus nærmer seg kvinnene som mennesker, og respekterer dem.
•    Kvinnene får en del restriksjoner av Paulus, og vi er ofte litt irriterte på ham for det der. De må ha hodeplagg på seg når de ber, og de må tie i forsamlingene. Men de er med. De er en del av forsamlingen. De hører til der. Det var nytt. De rykker framover. De får en plass i en sammenheng der de før har vært totalt på sidelinjen.
•    Og flere kvinner har lederposisjoner i menighetene. Teksten vår i dag er fra Filipperbrevet. Der var Lydia en leder. Hun var en velstående forretningskvinne som selger stoffer, en av de kvinner som ikke eies av menn, men som har klart å gjøre suksess likevel. Paulus har stor tiltro til henne, og en gang soldater vil ha tak i ham rømmer han til henne, og hun er svært modig som tar imot ham. Lydia hadde en lederposisjon i menigheten. Det har også Priskilla som sammen med sin mann er en av lederne og grunnleggerne for menigheten i Korint. Føbe er også en skikkelse, hun er bare viet en kort setning i romerbrevet. Hun er menighetssøster i Kenkreæ, og Paulus sender henne til Roma og anbefaler henne for menigheten der.
•    Disse kvinnene, sammen med Maria Magdalena, Maria, Jesu mor, Martha og Maria er en del av de tidlige menighetene. De har sin tjeneste, og de har lederansvar. Ok, de var ikke blant de tolv apostlene, de er ikke blant de det skrives mest om, men de er der.
•    Kvinner gis en respekt i Bibelen som var oppsiktsvekkende på den tiden. Den tendensen skal vi ta med oss – og utvikle videre. Vi skal lytte til Bibelens ord om respekt for kvinner, at kvinner hører til, at kvinners tjeneste og perspektiv er viktig, at kvinner kan være ledere. Igjen hører vi Paulus: Her er ikke jøde eller greker, slave eller fri, mann eller kvinne…   Og vi skal ta dette inn i vår tid, vi skal videreutvikle dette og anerkjenne kvinners og menns likeverd, deres gjensidig verdifulle perspektiver, deres lederskap og deres rettmessige plass i kirke og samfunn. Bibelen setter i gang noe vi skal fortsette.
•    "La oss bare, så langt vi er kommet, fortsette i samme spor!"
•    Også på dette området er vi kommet svært langt i vår tid, men ikke alle steder i verden, og det finnes fremdeles områder hvor kvinner holdes nede. Tematikken vi har hatt denne helgen om vold og overgrep mot kvinner er et eksempel hvor kvinner ofte er de som blir den svake part. Og da jobber vi selvsagt ikke for likestilling, at menn skal bli like utsatt som kvinner. Men vi jobber for å få bukt med voldsproblemet i vår tid.
•    Men Bibelen gir oss altså noen viktige holdepunkter, gir oss noen tendenser og viser noen prinsipper bak den veiledning den gir for det menneskelige samfunn, og så er det vårt oppdrag å ta dette videre, å overføre det til vår tid.

Teksten
•    Og slik fungerer Bibelen
o    En av lovene er at vi ikke plukke opp korn som faller på bakken – for det skulle de fattige få komme og plukke etterpå – poenget er at vi må ha en ordning som gjør at alle får det de trenger.
o    Forvalteransvar – balanse i naturen (løven og lammet beiter side om side) – vårt ansvar å besvare denne utfordringen i vår tid, og i vår tid er utfordringen blitt mye større, krever mer kunnskap og innsats – en ny himmel og en ny jord.
o    Eller om fred – jeg ber om at de alle skal være ett, fredstanker og ikke ulykkestanker – Paulus gir noen formaninger om konfliktløsning i menighetene – i vår tid er jorden blitt større enn det Bibelens mennesker visste om, konfliktene har tatt andre dimensjoner, og vi må gå inn i fredsarbeidet med vår tids ressurser og kunnskap.
o    Slik fungerer Bibelen. Slik peker Bibelen på områder i vårt menneskelige samfunn det er vårt oppdrag å ta videre.
•    Teksten vi leste – Paulus skriver om å nå fram mot målet. Fullkommenhet – om å strekke seg, jage fram mot målet.
•    Fullkommenhet er litt komplisert, og Wesley famlet seg fram på det der – det handler ikke om et krav om å være perfekt, men det handler om at det Gud kan gjøre med oss mennesker ikke har noen grenser. Og langt der framme kan vi se den perfekte verden vi har lyst til å leve i og som Gud vil vi skal bygge. Det er Guds drøm vi virkeliggjør.
•    Vi forsøker å leve et så riktig liv som mulig, vi forsøker å leve nær Gud og gjøre hans vilje, vi forsøker å se andre mennesker og være greie mot dem, vi forsøker å forvalte samfunnet og naturen på en så god måte som mulig. Slik forsøker vi å være så bra mennesker som mulig. Ikke for å fortjene frelsen, men fordi vi er frelst, fordi vi er elsket, fordi vi tilhører Gud.
•    Kristenlivet vårt kan deles inn i å være og å gjøre, og denne helgen har vi hatt et fokus på gjøre-biten – vår tjeneste for Gud og vår neste. Men alt det bunner i hva vi er. Vi er Guds elskede barn, vi er frelst, og derfor er vi med på å gi nåden videre.

Det store hårete målet
•    Det store, hårete målet er en verden der alle mennesker vet at Gud elsker dem, der alle mennesker ønsker og gjør det beste for hverandre, der ingen blir slått eller voldtatt, der ingen sulter eller lider nød, der ingen blir barnesoldater eller gatebarn, der alle lever i harmoni, der godhet råder, og der samfunnet og naturen fungerer slik Gud hadde tenkt det.
•    Dette er Guds drøm, og den er vi med på å leve ut. All vår lille innsats for gudsriket henger sammen med denne store drømmen. All vår omsorg, alle våre bønner, all vår innsats for menneskenes beste i jobben vår, i familien vår, blant vennene våre, i menigheten vår, i misjonen, alt dette henger sammen med gudsrikets gjennombrudd, himmel på jord.
•    Vi er allerede i gang. Du er med på å gjøre en forskjell. Du er med på å virkeliggjøre Guds drøm.
•    "La oss bare, så langt vi er kommet, fortsette i samme spor." Amen.






NYESTE ARTIKLER
Ledelse som fag
2018-04-19
Kirken tilbyr et nytt kurs i fagfeltet ledelse i samarbeid med MF. Les mer
Bli fadder!
2018-02-06

NETTREDAKTØR

Karl Anders Ellingsen

© 2012 Metodistkirken i Norge.
All rights reserved.

Metodistkirkens logo - korset og flammen - er et internasjonalt registrert varemerke.

ORGANISASJONSNR. (HOVEDNR)

974 230 887

E-post: hovedkontoret@metodistkirken.no

Bankgiro: 8220.02.83747

METODISTKIRKENS HOVEDKONTOR

Postadresse: Postboks 2744 St. Hanshaugen, 0131 OSLO

Kontoradresse: Akersbakken 37, 0172 OSLO

Tel: 23 33 27 00

Powered by Cornerstone