En relevant, åpen og vital kirke, hvor mennesker finner tro og tilhørighet, og utrustes til tjeneste som Jesu etterfølgere

Forsiden>Kraft rundt samme bord

Kraft rundt samme bord

19.06.2008
Tilsynsmann Vidar S. Bjerkseth sin tale ved Åpningsgudstjenesten torsdag 19. juni.
      






















Tilsynsmann Vidar S. Bjerkseth talte over temaet "Kraft rundt samme bord".



Bibeltekst:
Apostlenes gjerninger

kapittel 2 vers 1-4
Da pinsedagen kom, var alle samlet på ett sted.  2 Plutselig lød det fra himmelen som når en kraftig vind blåser, og lyden fylte hele huset hvor de satt.  3 Tunger som av ild viste seg for dem, delte seg og satte seg på hver enkelt av dem.  4 Da ble de alle fylt av Den hellige ånd, og de begynte å tale på andre tungemål etter som Ånden ga dem å forkynne.

kapittel 4 vers 31-33
31 Da de hadde bedt, skalv stedet der de var samlet. De ble alle fylt av Den hellige ånd og talte Guds ord med frimodighet.
32 Hele mengden av troende var ett i hjerte og sinn, og ingen regnet det de eide som sitt eget; de hadde alt felles. 33 Med stor kraft bar apostlene fram vitnesbyrdet om Herren Jesu oppstandelse, og stor nåde var over dem alle.



Det var Fellesmøteuke i Arendal og ganske mange mennesker var samlet i det som den gang var det nyopp-pussede Arendal Bedehus. På talerstolen sto predikanten fra Indremisjonsselskapet som var ukas taler. Før han begynte på talen, ba han en kort bønn. Han hadde nettopp sagt "amen", da det begynte å buldre og brake og Bedehuset begynte å riste.

Jeg skal innrømme at vi smilte litt av det forundrede ansiktet til predikanten, for de fleste av oss visste jo at ristingen og buldringen den gangen kom fra sprengningen av øst-vest tunnelen under Blødekjær.

Derfor forstår du meg sikkert når jeg sier at hver gang jeg senere har lest teksten i Apg.4 om hvordan stedet hvor disiplene var samlet begynte å riste etter at de hadde bedt, så tenker jeg tilbake på denne lille episoden. Disiplenes opplevelse skyldtes ikke veiarbeid. Her var det Den hellig ånd som var i virksomhet. Som kom og fylte disiplene og ga dem frimodighet til å stå på tross en dag fylt av trusler fra myndighetene.

Den lille episoden i Bedehuset har fått meg til å spørre meg selv: Kan det samme som skjedde med apostlene skje blant oss – eller hører det historien til? Forventer vi å bli fylt av Den hellige ånd slik apostlene ble det – eller har vi mistet noe av denne tørsten og lengselen? Har form tatt over for kraft? Hvordan er det med enheten blant oss når vi møtes "rundt samme bord"?

Ett i hjerte og sinn
Det var ikke første gang apostlene hadde opplevd kraften fra Den hellige ånd. Apg.2 forteller om en dyptgripende, livsforvandlende og fornyende opplevelse disiplene gjorde på pinsefestens dag. "Da pinsedagen kom, var alle samlet på ett sted. Plutselig lød det fra himmelen som når en kraftig vind blåser, og lyden fylte hele huset hvor de satt. Tunger som av ild viste seg for dem, delte seg og satte seg på hver enkelt av dem. Da ble de alle fylt av Den hellige ånd… "

Jeg registrerer at begge disse opplevelsene var knyttet til situasjoner der disiplene var samlet "rundt samme bord": "Da pinsedagen kom, var alle samlet på samme sted." King James overs sier: "samlet i en akkord" (Apg.2.1). Apg.4 understreker enheten blant de som var samlet med si: "Hele mengden av troende var ett i hjerte og sinn.."

Kan det samme sies om oss? Det kan i hvert fall sies at vi er "samlet på samme sted" til Årskonferanse 2008. Eller som temaet for konferansen uttrykker det: "Rundt samme bord". Vi er nesten 140 prester, diakoner og legdelegater samlet. Vi er kommet sammen fra 47 menigheter. Vi representerer en samlet metodistbefolkning på ca 12.500 medlemmer og menighetsbarn.

Vi er mange, er likevel ett folk. Vi er det folk som kalles metodister. Vi er et folk som gleder oss over Guds nåde slik vi har møtt den i Jesus Kristus. Vi er et folk som er blitt forvandlet ved kraften fra Jesu oppstandelse. Vi er et folk som tror at Den hellige ånd vil fylle oss og lede oss inn i en framtid med håp. Vi er samlet "rundt samme bord" disse dagene for å fornye det oppdraget Jesus Kristus har gitt oss: "Å skape disipler som kan forandre verden."

Vi lever i en verden og et samfunn som er splittet på så mange måter. Men også inn i dypet av vår egen kirke merker vi iblant skillelinjene. Vi er ikke kommet sammen som et folk som mener det samme om alle ting. Spesielt når vi kommer til spørsmål av sosial-etisk karakter, kan meningene våre være ganske ulike. Uenighet og diskusjon er ikke fremmed for oss.

Men vi tilhører en som har lært oss at det midt i mangfoldet er mulig å leve som tilgitte og forsonte mennesker. Vi tilhører han som er Fredsfyrsten og som bringer håp til verden. Vi tjener han som rev ned den muren som skilte, fiendskapen, for å bringe oss nærmere Gud og hverandre (Ef.2.14).

Når Jesus ba for sine, ba han: "Må de alle være ett, slik du, Far, er i meg og jeg i deg. Slik skal også de være i oss, for at verden skal tro at du har sendt meg." (Joh.17.21) Denne enheten er ikke basert på enighet og like meninger i alle ting. Den er et verk av Den hellige ånd som bringer ulike mennesker med ulike historier og meninger sammen i dette forunderlige fellesskapet vi kaller Guds kirke. Hvordan er det mulig å leve og handle på en slik måte at det blir et uttrykk for den enhet Jesus ba om for sine? Ja, er det ikke nettopp denne enheten som kan og skal være med og gi kraft til vår formidling av evangeliet?

Vi tror det er mulig å leve på en slik måte – ikke sant? Når vi søker enhet framfor å dra skillelinjer; Når vi møter hverandre med respekt og tillit framfor motvilje og avvisning; Da praktiserer vi noe av den enhet Jesus ba om. Og når vi har praktisert denne enheten, har vi blitt inspirert og tiltrukket av den. Vi vet hva konflikt og splid kan ødelegge av fellesskap. Men vi er også kjent med hvilken kraft det er der tilgivelse og nåde, sammen med vilje til forandring og forsoning, får skape nytt liv og nye relasjoner.

La oss når vi står ved starten av Årskonferansen, lytte til Paulus når han skriver til Kolosserne: "Dere er Guds utvalgte, helliget og elsket av ham. Kle dere derfor i inderlig medfølelse og være gode, milde, ydmyke og tålmodige, så dere bærer over med hverandre og tilgir hverandre hvis den ene har noe å bebreide den andre. Som Herren har tilgitt dere, skal dere tilgi hverandre. Og over alt dette: Kle dere i kjærlighet, som er båndet som binder samme og gjør fullkommen." (Kol.3.12-14)

Jeg har lyst til å sitere biskop Sharon Brown Christopher fra hennes tale til Generalkonferansen: "Nøkkelen til en framtid med håp, ligger i Jesu død og oppstandelse og våre Wesleyanske gener. Med utgangspunkt i Jesus store bud om å elske Gud og vår nabo, kalte John Wesley sine tilhørere til fellesskap. Han ga oss, når han beskrev kjennetegnene på en metodist, et bilde av en kristen underveis mot fullkommenhet i kjærlighet, som en som formes og slipes gjennom fellesskap med andre. Wesley sa det omtrent slik: "Jeg oppmuntrer dere, brødre og søstre, ved Guds nåde, til å unngå splid. Er ditt hjerte som mitt hjerte? Det er det eneste spørsmålet jeg stiller. Hvis det er tilfelle, rekk meg din hånd. La ikke våre meningsmotsetninger ødelegge Herrens verk. Elsker du og tjener du Gud? Det er dette det handler om."

Jeg er ikke i tvil om at en slik holdning vil bringe helbredelse, skape nytt liv og gi kraft til vårt vitnesbyrd – og hjelpe oss til å stake ut kursen for kirken vår mot en framtid med håp!

For er det ikke nettopp dette vi er kalt til: Å bringe ord om håp og forsoning til en splittet verden? Til mennesker som lever i konflikt med seg selv - og andre? Og ikke minst atskilt fra Gud uten å forstå at Guds frelse og nåde er tilgjengelig for alle i Jesus Kristus? Er det ikke vår felles oppgave å bringe alle disse sammen "rundt Guds bord" – til forsoning, fellesskap og en framtid med håp?

Med stor kraft
Vi er kalt til å forme disipler for Jesus som kan forandre verden. Til det trenger vi kraft. Jesu disipler fikk kraft, frimodighet og et budskap å dele. Det skjedde da Den hellige ånd kom over dem og fylte dem på pinsefestens dag. Men de fikk mer enn dette: De fikk også nåde og hjelp til å leve det nye livet. Til å leve som Jesu etterfølgere preget av trofasthet og tydelighet.

Den hellige ånd utrustet dem til å bli et tegn i sin tid og et levende vitnesbyrd om Guds nåde og makt. "Med stor kraft bar apostlene fram vitnesbyrdet om Herren Jesu oppstandelse, og stor nåde var over dem alle."  Som apostlene ble et tegn og et vitnesbyrd for sin tid, som de første metodistene var det på 1700-tallet, er vi kalt til å være det samme i vår tid. Også vi lever i en verden som behøver å erfare kraften fra Herren Jesu oppstandelse – den kraften som forvandler, fornyer, forsoner og bringer mennesker sammen "rundt samme bord".

Og kjære søstre og brødre: Vi lever jo i fortsettelsen av pinsefesten – vi er bare kommet litt lenger ut i den. Og den avsluttes ikke før Jesus kommer igjen og oppretter sitt rike. Fortsatt skrives pinsens og Den Hellige Ånds historie – nå gjennom våre liv som lever i dag og tror på Jesus. Fortsatt veileder han Guds folk til å se og gripe Guds sannhet. Fortsatt forherliger han Jesus så øyne åpnes for hans storhet, makt og godhet. Fortsatt velsigner han våre liv med all den rikdom vi eier i Jesus. Fortsatt overbeviser han mennesker om behovet for Guds nåde i sitt liv. Fortsatt utruster og gir han kraft til Jesu etterfølgere.

I 1786 skrev John Wesley disse ordene som kom fra dypet av hans hjerte - og som et uttrykk for den kjærlighet han hadde til det folk som kalles metodister:
"Jeg frykter ikke at det folk som kalles metodister skal opphøre å eksistere – verken i Europa eller i Amerika. Jeg frykter bare at de skal bli til en død sekt, som har religionens form, men ikke dens kraft. Og uten tvil vil det bli situasjonen om de ikke holder fast ved læren, disiplinen og den ånd som fylte dem fra første stund av."

Hva ville John Wesley sagt om Metodistkirken i Norge i dag? Er vi en kirke som er mest opptatt av form og tradisjon? Eller er vi et folk fylt av liv og kraft? Kan det sies om oss som det ble sagt om de første kristne: "De ble alle fylt av Den hellige ånd og de talte Guds ord med frimodighet"?

Der Den hellige ånd er i virksomhet, ser vi det på frukten – på resultatene. Mennesker som får en lengsel etter Jesus; - Liv som forvandles i møte med evangeliet; - Kristne som fylles av en tørst etter mer av Guds velsignelse i sitt liv; – En ny lengsel etter og opplevelse av Guds ord;  Et fornyet bønneliv; - Mennesker som midt i vanskeligheter og prøvelser opplever en indre fred og trygghet;  - Troende som får ny kjærlighet og frimodighet og tennes i brann etter å vinne andre for Jesus.; - Kristne som går dit nøden og fortvilelsen råder.

"Kraft rundt samme bord". La oss be at Den hellige Ånd vil gjøre oss til ett i Kristus, ett med hverandre og ett i tjenesten for Kristus - fram mot den dagen seieren er vunnet og vi alle skal samles "rundt samme bord" i vår Fars hus. Som hans kirke og hans folk – enten vi bærer navnet Metodistkirke eller et annet navn – står vi sammen om oppdraget: Å bringe håp til verden. Må denne Årskonferansen bli det stedet der vi sammen søker og erfarer at Gud på nytt fyller oss med sin kraft der vi er samlet "rundt samme bord".




NYESTE ARTIKLER
Ledelse som fag
2018-04-19
Kirken tilbyr et nytt kurs i fagfeltet ledelse i samarbeid med MF. Les mer
Bli fadder!
2018-02-06

NETTREDAKTØR

Karl Anders Ellingsen

© 2012 Metodistkirken i Norge.
All rights reserved.

Metodistkirkens logo - korset og flammen - er et internasjonalt registrert varemerke.

ORGANISASJONSNR. (HOVEDNR)

974 230 887

E-post: hovedkontoret@metodistkirken.no

Bankgiro: 8220.02.83747

METODISTKIRKENS HOVEDKONTOR

Postadresse: Postboks 2744 St. Hanshaugen, 0131 OSLO

Kontoradresse: Akersbakken 37, 0172 OSLO

Tel: 23 33 27 00

Powered by Cornerstone