En relevant, åpen og vital kirke, hvor mennesker finner tro og tilhørighet, og utrustes til tjeneste som Jesu etterfølgere

Forsiden>Tilstede, med kvalitet og retning

Tilstede, med kvalitet og retning

20.02.2009
Det at Jesus ble menneske viser oss noe viktig: Å være tilstede er ikke nok. Tilstedeværelsen er forutsetningen vi ofte mangler, men for å utgjøre en forskjell må det også være kvalitet og retning i det vi som kirke gjør. Det sa biskopene i sitt hyrdebrev til konferansen.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Talen ble holdt i to deler. En første del ble holdt av biskop Hans Växby i åpningsgudstjenesten. Den andre ble holdt av biskop Øystein Olsen i forhandlingene torsdag formiddag.

 

 

Her er hyrdebrevet forkortet og oversatt til norsk. En komplett gjengivelse på engelsk finnes nederst under bildene.

 

 

Et kall å tjene jeg har

Biskop Hans Växby tok utgangspunkt i konferansens tema "To serve the present age" - "Å tjene min samtid". For å kunne tjene sin samtid er det en forutsetning at vi er tilstede i samtiden i det samfunnet vi lever i. Det er en konstant utfordring å være en del av verden og å utgjøre en forskjell i verden.

 

Jesus ba aldri Gud om å ta de kristne ut av verden. Han sender oss inn i verden, slik han selv ble sendt inn i verden. Jesus sier at vårt forhold til verden er en parallell til hans forhold til verden. Johannes skriver at Ordet ble menneske og tok bolig iblant oss.

Jesus var ingen tilfeldig besøkende, han ble helt menneske og en av oss.

 

Denne inkarnasjonen er ikke enkel å forstå. Han kom til sine egne, men de kjente ham ikke igjen. Dette var det vanskelig å få en felles forståelse av i kirkens begynnelse.

I dag har vi ingen teologisk problem med Jesu inkarnasjon som menneske. En større utfordring er det når vi skal praktisere Jesu ord, og i den protestantiske tradisjon er det en større vekt på å ha rett enn å gjøre rett.

 

John Wesleys største utfordring var ikke å få mennesker til å tenke rett, men å handle rett. Vårt fokus som metodister danner grunnlag for "praktisk hellighet", den erfarte virkeliggjørelsen av Jesu evangelium i de kristnes liv. Dette fokus har blitt bevart, ikke så mye som formell teologi, men som en levende bevegelse av tro og praktisk handling i de omvendtes liv og i kirkens tradisjon gjennom tiden.

 

De første metodister forstod godt konsekvensene av Jesu inkarnasjon. Synlig og konkret tilstede blant vanlige folk. Dette var budskapet til kirkens aktive. For å være virkelig levende omfavner vi Jesu utfordring til oss om å elske Gud, elske vår neste og å gjøre alle mennesker til disipler.

 

Vår utfordring som metodister er intet mindre enn å gjøre Guds Ord levende blant menneskene. Gjennom oss skal Gud omfavne menneskene, vinne dem tilbake til han som skapte dem. Vi skal "elske dem tilbake til det Gud skapte dem for å bli".

 

Hvis vi skal tjene Gud i samtiden, må vi se hvem menneskene sier vi er. Er vi fremmede for dem, eller vil de se det som naturlig å spørre oss om hjelp når livet blir vanskelig? Med 24 års samlet erfaring som biskop må vi si: "Hvordan er det mulig at en kirke med en slik teologi, med en slik historie og med så mange dyktige mennesker utgjør en så liten forskjell i vårt Nord-Europeiske samfunn? Vet de ikke hvem vi er? Har vi ikke gjort det klart for dem?"

 

Vi vil ikke se på dette på en forenklet måte. Våre lokale menigheter arbeider i svært forskjellige forhold fra Vladivostok, Russland til Esbjerg, Danmark og fra Hammerfest, Norge til Dushanbe, Tajikistan. De lever i forhold som varierer fra likegyldighet til åpen fientlighet. Uansett er det vi som bærer hovedansvaret for hvordan vi blir ansett. "Ingen kan se ned på deg uten din tillatelse," er det en som har sagt. Hvis folk har et galt inntrykk av oss, kan vi ikke legge skylden på dem eller på utenforliggende årsaker. Det vil være bedre å spørre oss selv om hvordan vi kan gi folk et bedre bilde. Hvordan får vi frem hva metodismen innebærer? Hvordan kan vi øke vår innflytelse i det Nord-Europeiske samfunnet?

 

Bedre metoder og høyere kvalitet på informasjonsmatriale er mindre viktig enn den enkelte metodist sin vilje og evne til å følge Jesu eksempel. For å tjene vår samtid må vi være tilstede i verden, synlig, fysisk og konkret blant folk. Guds oppdrag er ikke bare behagelig. Misjon krever at du setter andres behov fremfor dine egne.

 

Paradokset er at du ikke trenger å være forskjellig for å utgjøre en forskjell. Den grunnleggende ideen med inkarnasjonen er identifikasjon. Den fysiske tilstedeværelsen er bare utgangspunktet. Jesus nøyde seg ikke med å invitere menneskene, han inviterte seg selv inn i andres liv.

 

I historien ser vi at metodismen har vokst i tider med store omveltninger.

 

Starten på den metodistiske vekkelsen       -    industrialismen i England

Den eksplosive veksten i USA                    -    den store immigrasjonen

Starten i Skandinavia                                -    indistrualisering og store demografiske

                                                                    endringer

Reetableringen i Eurasia                            -    oppløsningen av Sovietunionen

 

Erfaringene i dag stemmer med dette. Voksende menigheter i Nord-Europa har ofte brutt ut av menighetens grenser og engasjerer seg i menneskers nød. Generelt bruker vi for mye tid på å invitere mennesker med mange unnskyldinger som ser seg selv som veletablerte og rettferdige. Inkarnasjonen krever at vi går til dem som virkelig trenger oss.

 

Det at Jesus ble menneske viser oss noe viktig: Å være tilstede er ikke nok. Tilstedeværelsen er forutsetningen vi ofte mangler, men for å utgjøre en forskjell må det også være kvalitet og retning i det vi som kirke gjør.

 

Jesus viser oss ikke bare veien, han ER veien. Bare om vi har det samme hjertet som Jesus vil mennesker ha noen interesse av å bli bedre kjent med metodister. Bare når våre ord blir menneske og handling med kvalitet kan vi utgjøre en forskjell der vi er.

 

Det er svært viktig at vår tanke og vår handling henger sammen. Jesus understreker dette i historien om Jesus og fariseerene. Fariseerne ønsket å forberede sjelen for det høyeste mål. Jesus kritiserte aldri fariseerne for deres målsetning. Det var deres handling som han var sterkt kritisk til. Jesus var like klar som fariseerne om hva som er galt og riktig, men han var aldri fordømmende. Når Jesus så seg omkring tilbød han ikke teologiske og etiske betraktninger. Jesus følte med dem fordi de var plaget og hjelpeløse, som sauer uten en hyrde. Det var ut fra dette at han sa til disiplene at høsten er stor, men arbeiderne er få. Be derfor Gud om å sende arbeidere til innhøstingen.

 

Jesus Kristus fornyer sitt kall til metodistene i Nord-Europa. Han ønsker at vi skal følge hans inkarnerte eksempel, tilstede i verden, synlig, fysisk og konkret blant folk. St. Augustin fra Hippo sa, "dere er Kristi legeme. I dere og gjennom dere må inkarnasjonens arbeid fortsette. Dere vil bli tatt imot, velsignet, brutt og delt ut; så dere kan være et nådemiddel og formidle Guds evige omsorg." Det kan være øyeblikk da oppofrelsen kan synes for tung å bære. Det er krevende for vår komfort og egeninteresse å leve i Guds kall. Men "hvem skal vi gå til?" HAN  har det evige livets ord, og vi har tror og vet at HAN er Guds hellige. Derfor fortsetter vi å synge, "Jeg har et hellig kall, min Gud å tjene her; en sjel for himlen reddes skal, mitt livsens mål det er."

 

...Å tjene sin samtid

Ved åpningen av forhandlingene leste biskop Øystein Olsen del to av hyrdebrevet. Det inneholder en innledning, fire fokusområder, en anerkjennelse av eksisterende gode eksempler og noen konkrete anbefalinger til alle metodister, menighetene og kirken som helhet. I det følgende er kun anbefalingene gjengitt. Se under for hele teksten på engelsk.

 

1) Å utvikle kristne ledere

* Vi bemerker med takknemlighet de økte mulighetene for akademisk utdannelse og videreutdanning for våre pastorer. Vi ønsker samtidig å peke på behovet for utdanning i praktisk teologi. Vi ber derfor våre seminarer og tjenesteråd å gjennomgå studieplaner og kravene for ordinasjon for å sikre en god balanse og utvikle muligheter for praktisk utdanning av våre pastorer og diakoner.

* Vi anerkjenner viktigheten av det lege lederskapet. Vi ber Årskonferansene om å være oppmerksomme på utviklingen av dette lederskapet. Ungdomsforbundene er ofte pioneerer i dette arbeidet. Vi oppfordrer til muligheter for trening av også andre aldersgrupper av lege ledere.

* Det er viktig å sende ledere og blivende ledere til kurs og seminarer. Erfaring viser at det ofte gir et bedre resultat om flere fra samme menighet kan delta sammen.

 

2) Å utvikle trosfellesskap for nye mennesker gjennom menighetsplanting og fornyelse av eksisterende menigheter

* Vi gjentar utfordringen fra Sentralkonferansen i 1997; Start noe nytt utenfor menighetens vanlige grenser. Dette er minst like viktig i dag.

* Det er nødvendig å fortsette treningen i grunnleggende menighetsfornyelse. Vi anbefaler de verktøyene som er i bruk i dag; Nordic School of Congregrational Development, the Leadership Institute in cooperation with the United Methodist Church of Resurrection (Eurasia Area), and Natural Church Development. Vi ber de lokale menighetene inkludere disse mulighetene i arbeidsplanene og budsjettene til pastorene og diakonene.

* Vi utfordrer Årskonferansene til å bruke sine resursser til å bringe menigheten dit folket er og ikke budsjettere ut av gammel vane og med sentimental respekt for menighetens historie.

 

3) Å tjene samfunnets fattige

* Vi utfordrer metodister til å leve ansvarlige liv med hensyn til naturen og personlig luksus.

* Vi utfordrer menighetene til å lete etter mennesker i nød i sitt nabolaget, og i sitt daglige arbeid tjene disse menneskene.

* Vi oppfordrer våre menigheter og Årskonferanser til å gå gjennom sine budsjetter i lys av 2. Korinterbrev 8: 13-14. Er det en god balanse mellom hva vi bruker på oss selv og våre egne program, sammenlignet med hva vi bruker på Baltisk Lønnsfond, Fund for Mission in Europe, vennskapsmenigheter og misjonsprosjekter i andre deler av verden?

 

4) Å stanse dødlige sykdommer

* Vi ber Årskonferansene om å fremlegge informasjon om mulighetene for enkeltmedlemmer og menigheter til å delta i Metodistkirkens globale helseprogram som "Nothing But Nets" og andre UMCOR program, samt eksisterende program i Nord-Europa.

* Vi utfordrer det folk som kalles metodister til å gjenoppta sin rolle som talsmenn for en alkoholfri livsstil, gjennom personlig eksempel og ved å tilby et alkoholfritt sosialt liv og program.

 

 

 

Du kan laste ned hele hyrdebrevet her.

 

 

 

 

 

 

 

NYESTE ARTIKLER
Mens vi nærmer oss den ekstraordinære generalkonferansen i februar 2019, sier biskop Christian Alsted at veien frem som en samlet kirke er å forbli i dialog med hverandre. Les mer
Her er programmet. Les mer
Sommerens høydepunkt venter på deg Les mer

NETTREDAKTØR

Karl Anders Ellingsen

© 2012 Metodistkirken i Norge.
All rights reserved.

Metodistkirkens logo - korset og flammen - er et internasjonalt registrert varemerke.

ORGANISASJONSNR. (HOVEDNR)

974 230 887

E-post: hovedkontoret@metodistkirken.no

Bankgiro: 8220.02.83747

METODISTKIRKENS HOVEDKONTOR

Postadresse: Postboks 2744 St. Hanshaugen, 0131 OSLO

Kontoradresse: Akersbakken 37, 0172 OSLO

Tel: 23 33 27 00

Powered by Cornerstone