En relevant, åpen og vital kirke, hvor mennesker finner tro og tilhørighet, og utrustes til tjeneste som Jesu etterfølgere

Forsiden>Mot til å forandre kirken

Mot til å forandre kirken

19.06.2009
- På denne Årskonferansen våger vi å gi slipp og gå videre, utfordret biskop Christian Alsted i sin første tale Metodistkirken i Norge.





Apostlenes Gjerninger 15: vers 1-2 og 22-29

Det kom noen ned fra Judea og begynte å undervise brødrene: «Hvis dere ikke følger den skikken vi har fra Moses, og lar dere omskjære, kan dere ikke bli frelst.»  2 Dette førte til konflikt og et heftig ordskifte mellom dem og Paulus og Barnabas. Da besluttet de at Paulus og Barnabas og noen av de andre skulle reise opp til Jerusalem og legge stridsspørsmålet fram for apostlene og de eldste.

  22 Da vedtok apostlene og de eldste, sammen med hele menigheten, å utpeke noen menn som skulle sendes til Antiokia sammen med Paulus og Barnabas. Det ble Judas, også kalt Barsabbas, og Silas, to ansette menn blant brødrene. 23 Med dem sendte de følgende brev:
        «Deres brødre, apostlene og de eldste, sender sin hilsen til sine søsken av hedensk ætt i Antiokia, Syria og Kilikia. 24 Vi har fått høre at noen fra oss har forvirret dere med sine ord og gjort dere urolige. Men vi har ikke gitt dem noe oppdrag. 25 Derfor ble vi enige om å velge noen menn som vi sender sammen med våre kjære brødre Barnabas og Paulus. 26 Disse to har våget livet for vår Herre Jesu Kristi navn. 27 Vi sender altså Judas og Silas som skal fortelle det samme muntlig. 28 Den hellige ånd og vi har besluttet ikke å legge noen annen byrde på dere enn disse helt nødvendige tingene, 29 at dere holder dere borte fra kjøtt som er ofret til avgudene, fra blod, fra kjøtt av kvalte dyr og fra hor. Om dere passer dere for slikt, vil det gå dere godt. Lev vel.»

Markus 1 vers 15

Etter at Johannes var blitt fengslet, kom Jesus til Galilea og forkynte Guds evangelium 15 og sa: «Tiden er inne, Guds rike er kommet nær. Vend om og tro på evangeliet!»



Mot til å velge
Jeg leste om MOT i går på Peppes Pizza Sentralstasjonen i Oslo. Ikke om mot til å forandre – men om mot til å velge. MOT, som vil hjelpe ungdom til å ta valg som gjør at de mestrer livet. Det var en spennende intervju med to unge – om deres holdninger og tanker. Det listes noen av de valg unge i dag har....
Hva skal jeg bli? Hvilken skole skal jeg gå? Hva skal jeg jobbe med? Skal jeg bli en soss, en frik, en emo, eller en av alle de andre mulighetene. Hvem skal være vennene mine? Hvem skal jeg ha sex med?

Troen på Gud finns ikke direkte med her, bare i parentes, skal jeg velge å konfirmere mig kristelig, akademisk eller humanistisk....

Den farlige ateismen
Teologen Sune Skarsholm sier om vår tid: Kirken har mistet innflytelse gjennom de siste 150 år. Og vi finner det helt naturlig, at den mest har noe å si til oss på det indre personlige plan. Nesten som de intime ord man hvisker i sin elskedes ører.
Sett fra tidsåndens synsvinkel er det helt okay, at vi tror på Gud, så lenge vi i praksis bygger vår identitet på utdannelse, penger, reklame, medier, arbeidet osv. Den farlige ateisme er derfor ikke den som forfektes – men den som praktiseres av Guds folk!

Sekularisering
En gang for noen år siden traff de kristne i vår del av verden noen gale beslutninger – det var ikke kun en gal beslutning ved et enkelt møte – det var flere beslutninger og over flere år – vi har lært å kalle det sekularisering, og vi har dannet oss en oppfattelse av den som noe som ikke kan endres – en del av samfunnsutviklingen, som vi ikke kunne stille noe opp mot.

Jøder først?
De kristne stod overfor en kritisk situasjon – hvor det var lettere å si nei enn ja. Det var trøbbel i Antiokia – det var kommet folk fra Jerusalem, de var kommet til menigheten og begynt å forkynne at for at menigheden i Antiokia skulle kunne bli ordentlige Jesus etterfølgere, måtte de bli jøder først. Mennene skulle omskjæres og de skulle overholde de jødiske levereglene.

Det finner Paul og Barnabas seg selvklart ikke i – de er gått i gang med noe helt nytt i Antiokia. De bringer budskapet om Jesus til ikke-jøder, altså til hedninger – som har vært med i alt mulig rart – men nå er de blitt Jesu etterfølgere – de følger veien. De har til og med funnet på å kalde sig "kristne" – Kristus tilhengere.

I Jerusalem avviser de, at de har sendt noen til Antiokia, men menigheden i Jerusalem var helt klart opptatt av å være jødekristen. Så nå står de overfor et stort og viktig problem – om de selv er klar over betydningen av deres beslutning vet jeg ikke. Men konklusjonen var at de sa Den Hellige Ånd og vi har besluttet – og de var modige, de lyttet til mennesker, som levde ute på kanten og hadde erfart, at Gud var i gang med at gjøre noe nytt.
Det var mye som kunne tale i mot det – Jesus hadde nok sendt dem til hedninger, men hadde han også sagt ok til, at de ikke skulle være jøder for å følge etter ham. Jesus var selv jøde, alle de 12 disiplene han valgte var jøder. Sammen besluttet de å gi plass til det nye - og deres beslutning lukket opp for at kristendommen kunne komme til å utvikle seg og nå hedningene.

Forandringer og reformer
Historikere har vurdert at den metodistiske vekkelse i 1700-tallets England hindret en blodig revolusjon, som den som kastet Frankrige ut i kaos. Helt enkelt fordi den metodistiske vekkelse medvirket til å forandre de fattiges levevilkår og skape reformer. Det skjedde midt i opplysningstiden – ikke en periode i verdenshistorien som er kjent for være særlig vennlig overfor kirken – tvert imot inneholdt den et filosofisk og vitenskapelig oppgjør med kirken.

John Wesley og de første metodistene kunne ha latt være – men visjonen om at Gud hadde oppreist metodistene for å reformere nasjonen, særlig kirken og spre skriftmessig hellighet over landet – bar de i sig.

Fremgang og vekst
En gang var det kanskje et blomstrende ungdomsarbeid. Engang var det kanskje et levende musikkliv – det var tro, det var liv, det var mennesker som ba, det var mennesker, som var ivrige etter å dele deres tro med andre. Det var mennesker som var opptatte av å være vennlige, kjærlige og imøtekommende overfor nye mennesker, som så behov og muligheter.

Det ble startet nye menigheter. Etablert sykepleieskole, startet sykehus og satt i gang misjonsarbeid. Kirken var innovativ og risikovillig. Det var plass til barn og unge, det var villighet til å forandre sig for å være så åpen som mulig overfor andre mennesker.

Det første nei
Men på et tidspunkt, det er ikke mulig å si hvor og når, ble det sagt NEI. Hvor de for første gang sa at det er viktig å holde fast i det vi har og ikke risikere for mye, vet jeg ikke. Men det begynte å bli det vanlige.
Som det står i rapporten om Ny Start, så er det en situasjon alle kirkesamfunn kjenner til, det er en underrepresentasjon av mennesker som kan lede forandringer og nyskapninger.  Det er lite plass for entreprenøren.

Omvendelse og omveltning
Jesus taler om: Metanoia. Det betyr omvendelse, å forandre sinn, forandre tankemåte, favne nye tanker som sprenger tidligere grenser, å gå i en ny retning. Slik er det å etterfølge ham, det omfatter hele vår identitet og dermed alle områder av livet; vår tid, arbeid, seksualitet, penger, familie, vennskap, vår tro, våre forventninger, våre drømmer. Guds rike er nær, omvend dere og tro på evangeliet. Tro på den nye omveltende Guds virkelighet som er en realitet i verden. Vekkelseskristne metodister som oss tenker ofte på den personlige omvendelsen, og det er det. Men vi overser kanskje, at Jesus kaller oss til en forandring, som er en vedvarende prosess. Nå er Guds rike her, derfor skal dere vende dere fra det som var og tenke nytt, gå i en ny retning. Og det var ikke bare det indre liv, han talte om, det var hele livet.

Mer enn overflaten
Når vi snakker om mot til å forandre, så er det ikke bare å endre litt på gudstjenesten, gjøre det litt mer ungdommelig, litt mer multimedia, litt mer rock'n roll, litt mer gospel, en ny logo og bedre markedsføring av kirken. Slikt er overfladiske forandringer, og det er på sett og vis enkelt, selv om det ofte gir store diskusjoner.

Vi har bruk for en dyptgående forandring, som forandrer våre holdninger og vår tro. Kanskje er den nye start at vi skal omvende oss fra vår manglende tro på Guds rikets virkelighet: Vi skal omvende oss fra vår manglende tro på at Gud virkelig vil frelse denne verden. Kanskje er det ikke bare oss som individer, men hele menigheter som skal omvende seg og tro på og leve i den virkelighet at Guds rike er tilstede. Og der finne motet til å gjøre alt det som behøves for å nå mennesker i Bergen, Finnsnes, Kolbotn, Fredrikstad, Arendal og alle de steder hvor det ikke er noen Metodistkirke.

Mange ulike menigheter
Jeg tror og jeg har sett at det krever alle ulike slags menigheter til at nå forskjellige slags mennesker. Recovery kirker, ungdomsmenigheter, multikulturelle kirker, familiemenigheter, business-menigheter onsdag kl. 12, husmenigheter, singlemenigheter, 12-trinns menigheter, nattkirke, cafèkirker, kontemplative kirker og kirkeformer som vi ennå ikke har sett og ikke enda har fantasi til å tenke oss.

Om å gi slipp
For omtrent ti år siden skulle jag lære meg å gå på ski på Lindvallen i Sälen, Sverige. Jeg kan huske da jeg første gang stod på toppen av barnebakken med den svimlende bratte bakken (som faktisk var en ganske slak liten bakke), og skulle kjøre ti meter ned mot skiinstruktøren. Følelsen av å gi slipp og ikke ha kontroll over noe som helst. Det var ikke moro. Og de første fire dagene lå jeg mer nede, enn jeg stod opp. Inntil jeg langsomt begynte å finne balansen… Jeg erfarte det at hvis du skal komme videre, må du gi slipp og våge deg ut i det nye. Det er mot til å forandre.

På denne Årskonferansen
Metodistkirken i Norge gjorde et viktig vedtak i forrige Årskonferanse ved å sette i gang Ny Start. Vi skal tenke nytt, skape nytt, satse nytt. Vi går frem gjennom å skape nye trosfellesskap med nye mennesker, sa vi på Sentralkonferansen. Det kan være Den Hellige Ånd og vi som har besluttet. Og det er i full overensstemmelse med Jesu kall til å vende oss om, tenke annerledes og gå en ny vei. På denne Årskonferanse våger vi å gi slipp og gå videre.



NYESTE ARTIKLER
Sommerens høydepunkt venter på deg Les mer
Ledelse som fag
2018-04-19
Kirken tilbyr et nytt kurs i fagfeltet ledelse i samarbeid med MF. Les mer
Bli fadder!
2018-02-06

NETTREDAKTØR

Karl Anders Ellingsen

© 2012 Metodistkirken i Norge.
All rights reserved.

Metodistkirkens logo - korset og flammen - er et internasjonalt registrert varemerke.

ORGANISASJONSNR. (HOVEDNR)

974 230 887

E-post: hovedkontoret@metodistkirken.no

Bankgiro: 8220.02.83747

METODISTKIRKENS HOVEDKONTOR

Postadresse: Postboks 2744 St. Hanshaugen, 0131 OSLO

Kontoradresse: Akersbakken 37, 0172 OSLO

Tel: 23 33 27 00

Powered by Cornerstone