En relevant, åpen og vital kirke, hvor mennesker finner tro og tilhørighet, og utrustes til tjeneste som Jesu etterfølgere

Forsiden>- Gi det videre!

- Gi det videre!

16.06.2011
Når Årskonferansen i år har fått mottoet ”Gi det videre”, så er det for å minne oss på ansvaret vi som Kristi etterfølgere har for ”å forme disipler for Jesus Kristus som kan forandre verden”, sa tilsynsmennene i sin tale til konferansen.
- Gi det videre!















Øyvind Helliesen og Vidar S. Bjerkseth presenterte tilsynsmennenes tale.


I romanen og filmen ”Gi det videre” (”Pay It Forward”) av Catherine Ryan Hyde møter vi en 7. klasse som får en utfordring av dimensjoner. Første skoledag ber nemlig læreren deres i samfunnsfag Mr. Simonet elevene om å komme opp med en idé som kan forandre verden. Trevor blir nærmest trollbundet av ideen om å kunne forandre verden. Og da han på vei hjem fra skolen passerer en gjeng med uteliggere i n- Gi det videre!ærheten av der han bor med sin alkoholiserte mor, vokser ideen fram samtidig som han tilbyr en av uteliggerne husrom.

Både læreren og medelevene blir fullstendig betatt når Trevor neste dag begynner å tegne på tavla og forklare sin enkle, men geniale idé. Først tegner han en enkel sirkel. ”Det er meg selv”, forklarer han. Deretter tegner han 3 nye sirkler forbundet til den første. ”Dette er tre andre personer som jeg kan hjelpe.” Men han stopper ikke der. Den enkle filosofien bak Trevor’s idé er at istedenfor at disse skal gi noe tilbake til han, skal de forplikte seg til å hjelpe 3 andre. Slik skal frukten av at 3 blir hjulpet, bli at 9 til får hjelp. Og deretter igjen 27 osv.

Slik ble 12-åringen Trevor’s egen handling starten på en lenke av godhet. Og etter hvert som handlingen i filmen skrider fram, ser vi tilslutt tusenvis av mennesker som har fått livet forvandlet takket være Trevors idé.

Er ikke egentlig Trevor’s filosofi på mange måter den samme som vi finner i evangeliets budskap? Vi som har erfart Guds nåde i våre liv, er kalt til å gi denne nåden videre i ord og handling til andre mennesker. Som Jesus sa det: ”Som jeg har elsket dere, skal dere elske hverandre” (Johannes ev. 13.34). Eller som Paulus uttrykker det: ”Som Herren har tilgitt dere, skal dere tilgi hverandre” (Kolosserne 3.13). Eller som vi selv uttrykker det i definisjonen av diakoni i Diakoniplanen som Årskonferansen mottok i fjor: ”Diakoni er en følge av Guds nåde og vår respons på Guds kjærlighet uttrykt gjennom holdninger og handlinger til beste for medmennesker og skaperverket” (Diakoniplan for Metodistkirken i Norge (2010)  s.9).

Når Årskonferansen i år har fått mottoet ”Gi det videre”, så er det for å minne oss på ansvaret vi som Kristi etterfølgere har for ”å forme disipler for Jesus Kristus som kan forandre verden”. Dette oppdraget krever at vi gir videre det vi selv har fått – til nye generasjoner, nye mennesker og nye kulturer. Vi gjør det når vi forkynner evangeliet ved oppsøke, ta imot og inkludere nye i det kristne fellesskapet; Når vi underviser barn og unge i den kristne tro og gir dem et fundament å møte livet med; Og når vi går ut i verden og proklamerer og praktiserer budskapet om kjærlighet, rettferdighet, legedom og forsoning for alle mennesker (Jfr. NEEBoD §§ 120-124).

Å tjene Gud er å tjene våre medmennesker. Når vi gjør noe for andre, er vi fokusert på å gjøre verden til et bedre sted å leve. Og når vi blir opptatt av andres situasjon, vil ofte våre egne problemer ikke lenger synes like store. Kanskje vi skulle la oss utfordre av Trevor’s idé? Vi håper temaet ”Gi det videre” vil utfordre den enkelte og kirken vår til å tenke nytt, dristig og frimodig i forhold til hvordan vi kan løse denne oppgaven.

KIRKEN OG DE UNGE
Dagens unge er opptatt av fellesskap, vennskap og meningsfylt innhold, og langt mindre opptatt av hvilket kirkesamfunn de går i. Når derfor unge metodister på tross av sterke røtter til den menighet de vokste opp i, flytter til større byer for studier, velger de som oftest å gå til den samme menighet som sine venner framfor å oppsøke metodistmenigheten på stedet. Noen slutter også helt å gå i kirken. For mange vil likevel den sterke relasjonen til hjemmemenigheten fortsatt være inntakt.

Dette er en av de tingene vi lærte da kabinettet i midten av april møtte en blandet gruppe unge til samtale. Noen av dem hadde fortsatt tette bånd til Metodistkirken. For andre var båndene ikke like sterke lenger.

De unge framholdt at troen er der fortsatt, men at andre ting er kommet høyere opp på dagsorden. Samtidig ble ikke alltid Metodistkirkens tilbud i de store byene opplevd tiltrekkende og relevante. Meningsfulle gudstjenesteopplevelser, en lav terskel og et åpent fellesskap ga de uttykk for var mangelvare. Kabinettet anser imidlertid våre menigheter i flere av disse byene til å ha både ressurser og muligheter for å tiltrekke seg de unge som flytter til byen for studier eller arbeid. Men dette vil kreve at det utvikles et godt ungdomsmiljø hvor inspirerende gudstjenester, målrettet trosutvikling og ikke minst åpne nettverk er nøkkelord.

Denne dialogen med de unge er nettopp startet. Vi trenger å lære mer om å være kirke sammen. Vi er medlemmer og ledere på lik linje, og skal forvente av hverandre at vi bærer ansvaret sammen.

Når vi ser på kirkens utvikling i framtiden, ser vi aldersgruppen 20-40 år som nøkkelpersoner. Det er denne gruppen av unge og unge voksne som kirken må målrettet må arbeide for å nå, og det er denne aldersgruppen som fremfor andre må være i ledende posisjoner både lokalt og nasjonalt.

Vi finner det også riktig i denne forbindelse å peke på at en av de store utfordringene vi ser for våre menigheter, er å drive og opprettholde et barne- og ungdomsarbeid som oppleves engasjerende, relevant og attraktivt. Vi registrerer nemlig at ca 1/3 av våre menigheter ikke har barne- eller ungdomsarbeid, og at flere av de som har, sliter med å holde arbeidet i gang. Årsakene kan være ulike, men en tydelig faktor er mangel på ledere. Vi undres over at ikke flere ser det som sitt kall og sin prioriterte oppgave å gi troen videre til nye generasjoner. Å hjelpe barn og unge til å bli kjent med den kristne tro og utfordres til å leve som kristne, må være et primærfokus.

HVORDAN STÅR DET TIL MED METODISTKIRKEN I NORGE?
Metodistkirken i Norge har fra høsten av 45 menigheter.  Disse fordeler seg slik i henhold til den nye distriktsinndelingen: 9 på Nordre, 12 på Sør-Vestre og 24 på Østre.  Vi har i året som gikk utarbeidet en analyse av situasjonen i alle menighetene.  Denne ble presentert for kirkens hovedstyre i februar, som en del av arbeidet med en nasjonal strategiplan, og vil dessuten bli presentert for Årskonferansen fredag. Her vil vi også fokusere på muligheter og målsettinger for de neste 2-4 årene.

Vi vil likevel allerede her peke på noen av utfordringene vi ser:
-    I løpet av de neste 5-10 årene vil omkring halvparten av dagens prester og diakoner nå pensjonsalder.
-    I dag er det kun ca 28 prosent av menighetene som kan lønne en hel pastoral stilling uten tilskudd fra felleskassen.
-    Alle menighetene har pastoral betjening, men 24 prosent (11) av disse er uten bofast prest eller diakon.
-    Ca 15 % av menighetene er i dag så små at de er i en kritisk situasjon m.h.t. videre virksomhet.

Vi tror at denne situasjonen kan snus, men det krever raske, konkrete og målbevisste grep. Vi vil også peke på at det vil kreve en større bevissthet om vårt konneksjonelle ansvar og forpliktelse. Det er helt nødvendig at store menigheter tar ansvar for mindre menigheter slik Centralkirken i Oslo gjorde for en del år siden i forhold til Hammerfest, og som Centralkirken i Bergen gjør i dag ved at de bidrar til pastoral betjening av menigheten i Molde.

Statistikken forteller at selv om det var flere menigheter som tok opp nye medlemmer i 2010 sammenlignet med året før, så ble det totalt tatt opp 30 % færre nye medlemmer. 24 av våre 46 menigheter tok opp til sammen 74 nye medlemmer. 14 menigheter rapporterte om vekst i medlemstallet. Størst er veksten i Flekkefjord som tok opp 12 nye medlemmer. Antall døpte (2010: 93), eksaminerte (2010: 80) og gudstjenestedeltakere (ca.2.000 pr. søndag) holder seg stabilt. Det totale antallet metodister i Norge er redusert med 111 til 12.309.

De siste månedene har menighetskonferansene i Sandefjord og Tune besluttet å avvikle disse menighetene. Samtidig som vi takker Gud for den betydningen de har hatt i mange menneskers liv og i sine lokalsamfunn, kjenner vi også på sorgen over ikke å ha maktet å gi evangeliet videre til nye generasjoner som ønsker å fortsette virksomheten. I Vestfold betyr dette at vi har redusert fra 4 til 2 menigheter i løpet av 8 år. På tross av stor befolknings-tilvekst i fylket, har vi likevel ikke lykkes i å nå ut til nye mennesker i disse byene. Vi ber at Gud må kalle og reise opp noen som vil være med og plante nye metodistmenigheter på disse stedene, og utfordrer spesielt nabomenighetene å vurdere muligheten for å ta denne utfordringen.

HVA HAR SKJEDD MED KIRKENS FIRE FOKUSOMRÅDER?
 
1. Vi vil ta diakonalt og sosialt ansvar for mennesker i nød og overfor utsatte grupper
Ved fjorårets konferanse ble Diakoniplanen vedtatt. Målet var først og fremst at den skulle være til inspirasjon for det lokale diakonale menighetsarbeidet. Derfor har vi som tilsynsmenn fulgt opp planen når vi har besøkt menighetene dette året.  Flere menigheter har arbeidet mye med sine holdninger til nye mennesker, og er opptatt av å skape åpne, gode og inkluderende menighetsfellesskap. Mange har fokus på inkluderingen av flyktninger og innvandrere i menigheten, og erfarer at dette er med og revitaliserer gudstjenester og menighetsarbeid. En diakonal holdning kommer også til utrykk der de er opptatt av å tilrettelegge lokalene slik at mennesker med ulike funksjonshemminger skal kunne delta fullt ut i virksomheten. Flere menigheter har innledet samarbeid med ”tolvtrinnsbevegelsen” og gir tilbud om Sinnsrogudstjenester.  Noen kan fortelle om samarbeid med Kriminalomsorg i frihet hvor straffedømte får mulighet til å arbeide i menighetene. Noen har et samarbeid med Kirkens Bymisjon. Andre har diakonale tiltak i form av sorggrupper og ekteskapskurs.  I tilegg har de fleste menighetene besøkstjeneste til eldre og syke, kjøretjeneste til kirken og lignende.

To Menigheter skal få stå som eksempler på det å ta diakonalt ansvar:
Sarpsborg menighet har de siste årene blitt en flerkulturell menighet med en stor gruppe barn og voksne med innvandrer- og flyktningbakgrunn. Dette har gitt menigheten mange nye muligheter, men også mange nye utfordringer knyttet til integrering av disse i kirke og samfunn. Som en følge av dette er Internasjonal kvinnegruppe og barnegruppa Rafiki startet. I tillegg har menigheten opprettet fadderkontakt, og bidratt med mye praktisk hjelp til familiene. Det vokste derfor fram et ønske om å styrke menighetens stab med en medarbeider i en diakonal stilling med særlig kompetanse og fokus på barn og ungdom i et flerkulturelt miljø. En målsetting var å kartlegge behov blant barn og unge i menigheten, dernest kirkens nærmiljø, med den hensikt å iverksette aktiviteter som kan gi en positiv fritid og skape en god tilhørighet til menigheten og integrering i samfunnet for øvrig.  Ved hjelp av kollekter på Solidaritetsdagen 2010 og tilskudd fra Diakoni- og Evangeliseringsrådet ble det mulig å ansette to personer i til sammen 40 % stilling.

Skånland Menighet har helt fra oppstarten av for 5 år siden hatt en tydelig diakonal profil.  Den lille menigheten på 13 medlemmer viser at det er mulig å få til mye om engasjementet, troen og nøden for medmennesker er tilstede. Menigheten har engasjert seg sterkt for å inkludere asylsøkere som har flyttet til kommunen, noe som har vært til gjensidig inspirasjon og glede. Flyktningene har blitt invitert og hentet til gudstjenester og husfellesskap, og menigheten har lagt fester og gudstjenester til det lokale mottaket for flyktninger. Et av husfellesskapene er nå spesielt for amharisktalende. I samarbeid med Den norske Kirke har de tatt initiativ til ”Møtestedet” som er et treffsted for flyktninger og skånlendinger. Før påske ble det invitert til påskeskole for 40 deltakere. Nå planlegger menigheten, fremdeles i samarbeid med DnK , om å opprette en stilling som ungdomsdiakon som kan arbeide blant ungdommen i bygda.  Går alt som planlagt er diakonen på plass fra nyttår. Som en del av sitt diakonale og misjonale engasjement har menigheten også fått vennskapsmenighet i Kybartai i Litauen.

2. Vi vil være med og bekjempe global fattigdom og dødelige sykdommer relatert til dette
Flertallet av verdens befolkning lever i fattigdom. Det betyr at man ikke får dekket de grunn-leggende behov for mat, klær, bolig, utdanning, og medisinsk behandling. Samtidig vet vi at et mindretall av oss lever i stor overflod.  Vi vet også at fattigdom som følge av naturkata-strofer og miljøkatastrofer øker i omfang, og at det er de fattige som rammes mest når slike katastrofer inntrer.  Krig og konflikter er samtidig med å forarme store befolkningsgrupper. Det er også de fattige som rammest hardest av de store sykdomsepidemiene på grunn av mangel på medisin og helsestell. 

Dette er også virkeligheten for store deler av verdens kristne. I dag bor ca ¾ av verdens kristne i det globale sør, og mange av disse i verdens aller fattigste land.  I boken ”Et hjerte større enn verden”  (Malm 2009:14) skriver Magnus Malm at verden er i de sterkestes vold.  Og konsekvensen er at kløften mellom de som lykkes og de som ikke lykkes, og de som har og de som ikke har, blir bare større.  Det synes som om vi har bygd opp et system der vi som har havnet på oppsiden stadig straffer dem som er på nedsiden.  Verden blir mer og mer åpen for oss rike, og stadig mer stengt for de fattige. Selv da troen på pengene og makten ble rystet i finanskrisen så førte ikke det til så store forbedringer - kanskje tvert imot. For i krisetider stenger vi vår egen dør og trekker flere grenser imellom oss. Og frykten for at ”de andre” som ikke har del i vår rikdom skal komme og ta den fra oss øker. Slik blir det stadig vanskeligere for de mange fattige som er på flukt og vandring.

Det er et tankekors at det ofte synes lettere å få fram engasjement omkring spørsmål om hvordan vi kan hindre mennesker fra fattige og utrygge land å komme inn i Norge, så vel som hvordan vi kan begrense bruken av bistandsmidler, enn det er å skape engasjement for det faktum at hver dag dør 30.000 barn av fattigdom, (dvs. at et barn dør hvert 3. sekund)

For Metodistkirken har fattigdomsbekjempelse vært en hovedsak fra begynnelsen av, men det betyr ikke at vårt engasjement er like stort i dag. Følgende eksempel illustrerer dette godt: I 1770, da metodistvekkelsen enda var i sin begynnelse gav metodistene over 30 % av sine samlede gaveinntekter videre til de fattige. 30 år senere var dette halvert til ca 14 %. I dag bruker vi ikke mer enn ca 3 % til bekjempelse av fattigdom (Heitzenrater 2002: 129). Samtidig har kirken blitt et av de økonomisk rike protestantiske kirkesamfunn (Avsnittet om fattigdom er i hovedsak hentet fra kapitelet ”De fattige har dere alltid hos dere”, skrevet av Øyvind Helliesen i boka ”Misjon til forandring” som utkommer høsten 2011).

Metodistkirken i Norge er sterkt engasjert i global fattigdomsbekjempelse og i kampen mot dødelige sykdommer primært gjennom vårt Misjonsselskap. Arbeidet i Liberia er et godt eksempel. Vårt landsbyutviklingsprogram er konkret fattigdomsbekjempelse og helseforebygging. Når brønner bygges, helseklinikker startes og barn og unge gis mulighet til utdanning legges grunnlaget for en langsiktig positiv utvikling. Det er viktig å understreke at fattigdomsbekjempelse handler om så mye mer enn å dekke behovet for mat og klær, det handler like mye om å gi mennesker mulighet til å ta ansvar for eget liv og fremtid, det handler om demokratiutvikling, verdighet og rettigheter, og dermed handler det også om fredsbygging. Derfor er det flott at vi har vår prosjektleder i Liberia, Jonathan Kaipay, som gjest ved konferansen.  Uten et gjensidig partnerskap med Metodistkirken i Liberia ville det ikke vært mulig å nå så langt som vi gjør.

Et tilsvarende partnerskapsprogram er nå under utvikling i Zimbabwe. Andre gode eksempler er fadderprogrammene våre i India, Zimbabwe og Angola som gir barn og unge mulighet til utdanning, og helsearbeidet i India og Zimbabwe hvor kampen mot HIV/Aids og andre dødelige sykdommer står sentralt.


3. Vi vil skape nye trosfellesskap og arbeide for å fornye våre menigheter
Til Hovedstyrets fellessamling for kirkens råd og utvalg sist høst, hadde vi invitert forfatteren av boka ”Gud i kirkeasyl” (Truls Åkerlund: Gud i kirkeasyl (Genesis forlag 2007)), Truls Åkerlund, for å utfordre oss ut fra temaet ”En misjonal kirke”. I innledningen til boka skriver han: ”Vi (menigheten) skulle ikke dilte lutrygget etter når tidene forandrer seg, men være aktivt til stede i det som skjer – stadig på utkikk etter nye måter å leve ut et tidløst budskap på. Isteden har vi satt Gud i kirkeasyl. Vi har gitt ham lov til å oppholde seg innenfor menighetens vegger og rammer, men vi tør ikke slippe ham løs i nabolaget der vi bor. Vi holder Ham fanget bak glassmalerier og benkerader, og tar Ham fram for å velsigne gudstjenestene et par ganger i uken. Tiden til forandring er overmoden, for Bibelens Gud lar seg ikke begrense av slike rammer.” (Ibid s.15)

I boka henviser han til en undersøkelse utført blant nyfrelste i Storbritannia som viste at de fleste kom til tro gjennom relasjoner. De møtte evangeliet gjennom et fellesskap av troende og ble kristne gjennom en prosess som tok tid. Majoriteten trenger tilhørighet for å komme til tro.

Skal vi skape nye disipler som kan forandre verden, må vi selv gå fra å være tilhørere til å bli etterfølgere. Vi må lære oss til å dele troshistorien vår med mennesker vi møter, slik de unge har måttet lære på Timoteus. Og vi må skape nye møteplasser der troen vår kan formidles til nye mennesker. Når temaet for årets konferanse er ”Gi det videre”, så er det nettopp for å fokusere på at budskapet om Guds kjærlighet og hans frelsesverk gjennom Jesus Kristus ikke er noe vi har fått for å beholde for oss selv. Dette budskapet har en kraft i seg til å forandre menneskers og samfunns liv og situasjoner. Vi må gi det videre!

Vi gleder oss over Metodistkirken på Finnsnes som i løpet av 8 år har doblet det totale medlemstallet (fra 94 til 187 medlemmer og menighetsbarn). ”Menigheten har alltid hatt et spesielt fokus på barne- og ungdomsarbeid. Vi ser at søndagsskolen rekrutterer til speiderarbeidet, som igjen fanger opp ungdom til korvirksomhet og konfirmantarbeid”, forteller pastor Idar Halvorsen i et intervju med avisen Dagen. Menigheten har inntil 40 barn på søndagsskolen, 70-80 speidere og 30 ungdommer i kor. 20 prosent av alle konfirmanter i Finnsnes blir konfirmert i Metodistkirken. Mye av veksten har kommet ved at flere som hadde deltatt i menighetens ungdomsarbeid på 90-tallet, flyttet tilbake til stedet med sine familier og ble aktive i menigheten. Disse trakk så nye familier med seg i tillegg til at menigheten ble flerkulturell med medlemmer fra Liberia, Sudan, Kongo, Kamerun og Filippinene. ”Det er viktig at barn og ungdom blir kjent med den kristne tro og utfordres til å leve som kristne”, sier Idar Halvorsen, som sammen med gode medarbeidere og lederskap kan glede seg over den største prosentvise veksten i vår kirke de siste årene.

Vi må erkjenne at vi tidligere har opplevd begrenset interesse og forståelse for menighetsplanting i Metodistkirken i Norge. Kanskje skyldes denne manglende motivasjonen at det har vært for lite fokus på viktigheten av dette. Kanskje skyldes det at vi i for stor grad har fokus på å ta vare på det som er dagens virksomhet, framfor å våge å skape nye trosfellesskap for å nå nye mennesker. For kabinettet har utvikling og planting av nye trosfellesskap vært et viktig fokusområde de siste årene både nasjonalt og innenfor biskopsområdet.  Vi gleder oss over at det i dag finnes 10 menighetsplantingsprosjekter i areaen, og at Norge bidrar økonomisk til dette slik at pastor Camilla Klockars fra Finland i fjor kunne ansettes som koordinator for arbeidet.

Vi tror nyplanting er et middel som vil hjelpe oss i oppgaven å ”gi det videre”, fordi nye fellesskap og menigheter vil bety at vi vil nå andre og langt flere mennesker enn vi gjør i dag. Nye menigheter vil dessuten ha en positiv og inspirerende påvirkning på eksisterende menigheter. Derfor er vi glad for at vi nå opplever at dette har blitt et tema flere og flere snakker om, og at enkelte lokalmenigheter har begynt å se seg om etter muligheter for nyplanting. Det er ingen tvil om at Metodistkirken i Norge som den største og sterkeste kirken i biskopsområdet både har ressurser og muligheter for å plante nye menigheter. Vi vil utfordre en rekke av våre store menigheter som Bergen Central, Oslo Central, Flekkefjord, Stavanger, Larvik og andre til i bønn å overveie denne utfordringen.

International Methodist Church Oslo (IMCO) er det eneste menighetsplanteprosjektet vårt i dag. En evaluering denne våren avslørte svakheten ved at det ikke var dannet en kjerne-gruppe som kunne stå sammen pastor Ki Sung Kim i ledelsen og oppbyggingen av IMCO fra starten av. Samtidig ser vi at i en storby som Oslo, vil de fleste innvandrere og flyktninger oppsøke egne etniske menighetsfellesskap. Arbeidet når likevel mange, ikke minst internasjonale studenter, og vi har derfor vedtatt å utvide prosjektperioden med ett år.

Vi har lært at utgangspunktet for en sunn menighetsplanting er et initiativ fra en lokal menighet eller en gruppe av menigheter som ser muligheten for nyplanting i sitt nærområde eller region. En menighetsplanting kan også starte ved at noen opplever et kall til å reise til et område for å starte et nytt arbeid der.

Kabinettet har arbeidet med å danne en nasjonal prosjektgruppe for menighetsplanting som både skal vurdere aktuelle muligheter for menighetsplanting, gi råd og veiledning, og ikke minst jobbe med motivasjonsdelen i dette. Erfaringer fra andre steder i biskopsområdet, forteller at det er mulig å starte nye metodistmenigheter i Norden.


4. Vi vil utvikle kristne ledere som kan være med og fornye og omskape kirken og verden
Kirkens ulike tilbud om ledertrening og kompetanseutvikling er mange og ulike. I fjorårets tale til konferansen gav vi en omfattende oversikt over alle de elementer som inngår i ”kirkens lederskole”. I år velger vi først og fremst å feire ungdommene som i løpet av de siste 5 årene har vært med på Timoteus – kirkens lederskole for ungdom.  Gjennom fire kurs er det utdannet 75 ledere for kirken vår og Guds rike. Dette skal vi være både glade og stolte over! Timoteus 4 ble avsluttet i april 2011, og 14 nye ungdommer fra 7 ulike menigheter fikk kursbevis.

Det er flott å se at det er svært mange av våre menigheter som har hatt ungdom på Timoteus. Nå er det hver enkelt menighets ansvar å utfordre dem og gi dem ansvar der de hører til. Et godt eksempel på at Timoteus ledere tar ansvar fikk vi på sist menighetskonferanse i Trondheim. Da møtte det opp 4 ”Timoteuser” som nå er studenter i Trondheim, og som ga beskjed om at de var klare til å ta ansvar som ledere i menigheten.  Det er også kjekt å se at flere av ”Timoteusene” er delegater i konferansen.

Metodistkirkens teologiske seminar er ansvarlig for våre to viktigste kompetansehevende tilbud. Dette gjelder økt satsig på lokalpredikantutdanningen, og tilbudet som gir prestene kompetanse på mastergradsnivå. Undervisningen for de som ønsker å bli lokalpredikanter, eller få økt innsikt i Metodistkirkens teologi og historie, bibelkunnskap eller praktisk teologi, samler mellom 10 – 15 studenter. At mer enn halvparten av våre prester har fullført mastergrad når tredje runden med studier er avsluttet, er et viktig skritt i å tilføre kirken økt kompetanse innen metodistisk teologi, og understreker at vi som kirke har et bevisst forhold også til identitetsskapende studier.

Når det gjelder Ledertreningskurset for menigheter, styrer og råd i samarbeid med DISK/Persolog, har vi fremdeles et mål om at kurset skal gjennomføres i 12 menigheter innen utgangen av året. Kurset er gjennomført i Bjølsen, Tistedal og Haugesund dette konferanseåret. Som en del av satsingen på lederutvikling, har kabinettet besluttet å utnevne pastor Stig Johnny Jørstad som koordinator for lederutvikling i kirken.

Vi utfordrer alle våre menigheter til å sende deltakere til Menighetsutviklingsskolen (School of Congregational Development) i Göteborg 31. august-1.september. Vi har sett ledere bli inspirert og menigheter forvandlet av hva de har lært på denne skolen tidligere. Talerne er bredt sammensatt og valgt for å utfordre deg til vekst og nytenkning. Fordi vi mener denne konferansen er så viktig, dekker kirken sentralt deltakeravgiften for alle de norske deltakerne.

EN KIRKE I FORANDRING
John Wesley ønsket å gjenoppvekke kristendommens idealer i en ny tid. Han var opptatt av å oppreise et hellig folk som kunne gi videre evangeliets budskap til nye mennesker og nye generasjoner.  Wesley tenkte derfor praktisk, og mente at kirkens misjonsoppdrag var viktigere enn tradisjonelle kirkelige strukturer. Kirken måtte, fordi den var Guds kirke, være tilpasningsdyktig etter som menneskenes behov endret seg. Å være en misjonal kirke handler om å være en kirke som våger å leve i forandring, som er villig til å la strukturer og former endres om det kan tjene evangeliets sak. Vi ser det derfor som en viktig del av vår lederoppgave i kirken å utfordre til nytenking, både lokalt og sentralt.

Kirken vi tilhører, The United Methodist Church, er en kirke i vekst.  Årsaken til dette er først og fremst den store kirkeveksten i sør, det vil for oss si i Afrika og Asia.  I Europa og USA er medlemstallet fremdeles synkende. Ved den kommende Generalkonferansen i mai 2012 vil måten vi som kirke organiserer oss på være et av de viktige spørsmålene. Slik det ser ut nå vil resultatet bli en mye mindre og enklere organisasjon enn vi har i dag, og en nytenking omkring hvordan vi skal organisere oss på verdensplan.  Det styrende prinsipp i alle de rapporter og forslag som legges frem om dette, er hvordan vi kan bruke våre samlende ressurser best og mest effektivt for å nå målet vårt om å gjøre mennesker til disipler for Jesus.

Innenfor vår egen Sentralkonferanse skjer det også store endringer. For 2 uker siden vedtok Metodistkirken i Sverige å bli en del av en ny økumenisk kirke sammen med Baptistkirken og Misjonskirken.  Vi ønsker Guds velsignelse over prosessen i Sverige og ber om at den nye kirken må bli en levende og voksende kirke.  Sentralkonferansen vil arbeide for å få gode samarbeidsrelasjoner med den nye kirken. Vi har også et ansvar for at de menigheter, prester og legfolk som velger å fortsette som metodister, kan knytte nye typer relasjoner til Metodistkirken. Vi vil som norske metodister ta vårt ansvar både for dette og for den nye situasjonen innenfor Sentralkonferansen.

GI DET VIDERE
En av gangene Jesus viste seg for sine disipler etter oppstandelsen, møtte han dem med følgende hilsen: ”Fred være med dere. Som Far har sendt meg, sender jeg dere.” Deretter åndet han på dem og sa: ”Ta imot Den hellige ånd” (Johannes ev. 20.21-22) .

Vi er altså sendt av Jesus med det glade budskap som kan sette mennesker i frihet og forvandle liv. Å være en kristen er å ta imot den korsfestede og oppstandne Jesus Kristus som Frelser og Herre, og leve det nye livet han har kalt oss til. Jesus lever i oss og gjennom oss. Vi er merket med hans kjærlighet og fylt av Hans Ånd.  Vi kan gi håp til andre fordi vi selv har erfart Guds nåde og hjelp. Vi kan våge å ta opp kampen mot alt som river ned og ødelegger, fordi vi vet at Jesus har overvunnet alt som truer livet. Vi kan vise andre kjærlighet, fordi vi selv har opplevd Guds forvandlende kjærlighet i våre liv.

La oss derfor med iver og begeistring gi videre nåden, kjærligheten, håpet og gleden vi har funnet hos Jesus!


Fredrikstad, 16.06.2011


Christian Alsted        Vidar Sten Bjerkseth            Øyvind Helliesen
Biskop                     Tilsynsmann                        Tilsynsmann








NYESTE ARTIKLER
Godt Nytt År
2017-12-31
Nyttårshilsen fra hovedstyreleder Per-Endre Bjørnevik. Les mer
28. desember til 1. januar er det nyttårsleir for ungdom 15 år og over i Hemsedal. Les mer

NETTREDAKTØR

Karl Anders Ellingsen

© 2012 Metodistkirken i Norge.
All rights reserved.

Metodistkirkens logo - korset og flammen - er et internasjonalt registrert varemerke.

ORGANISASJONSNR. (HOVEDNR)

974 230 887

E-post: hovedkontoret@metodistkirken.no

Bankgiro: 8220.02.83747

METODISTKIRKENS HOVEDKONTOR

Postadresse: Postboks 2744 St. Hanshaugen, 0131 OSLO

Kontoradresse: Akersbakken 37, 0172 OSLO

Tel: 23 33 27 00

Powered by Cornerstone