Mennesker med
åpne hjerter — åpne sinn — åpne dører

Forsiden>Om metodistkirken>GRUNNMØNSTER FOR GUDSTJENESTEN I METODISTKIRKEN

GRUNNMØNSTER FOR GUDSTJENESTEN I METODISTKIRKEN

Skrevet av: Knut Refsdal
15.11.2012

Det grunnmønsteret for gudstjenesten som her presenteres har røtter i Bibelen, i kirkens økumeniske arv og i vår arv som metodister. De viktigste kildene for denne norske presentasjonen av grunnmønsteret er Metodistkirkens offisielle liturgibøker, The United Methodist Book of Worship og The United Methodist Hymnal.

Grunnmønsteret er verken en gudstjenesteordning eller et gudstjenesteprogram som menigheten skal bruke når den feirer gudstjeneste. Grunnmønsteret er ment som en veiledning og hjelp for de som skal skape, planlegge og gjennomføre gudstjenester. Det legger derfor opp til stor frihet, samtidig som det utfordrer til kreativitet og fleksibilitet.

Basert på Grunnmønsteret kan hver enkelt menighet utarbeide sin egen grunnordning som tjener som en mal for dens gudstjenester.

Parallelt med Grunnmønsteret presenteres også Liturgibanken på www.metodistkirken.no. Her kan man finne forslag til hilsningsord, inngangsbønner, trosbekjennelser/-uttrykk, syndserkjennelser/-bekjennelser, velsignelser og utsendelsesord. Heller ikke dette er et lukket materiale. Forhåpentligvis vil det stimulere menighetenes kreativitet til å stadig produsere nytt liturgisk materiell til bruk i menighetenes gudstjenester.

Kjennetegnet på en god metodistisk gudstjeneste er kombinasjonen av form/ordning og inderlighet/spontanitet/frihet. Hensikten med formen er å skape rom for trygghet og gjenkjennelse gjennom et kjerneinnhold/mønster som har vist seg bærekraftig gjennom generasjoner. Grunnmønsteret er utformet slik at det skal tåle å gjentas søndag etter søndag. Inderligheten sørger for spontaniteten og gjør gudstjenesten ekte og livsnær, tiltalende og nærværende her og nå.

 

Grunnmønsteret består av fire deler:

1.    Inngang.
2.    Forkynnelse og respons – Ordets gudstjeneste.
3.    Takksigelse og nattverd – Bordets gudstjeneste.
4.    Utsendelse.

For å skape kontinuitet og en naturlig rytme i gudstjenesten legges alle tilkommende ordninger – som for eksempel dåp, konfirmasjon, medlemsopptakelse og ordinasjoner – på et fast sted i gudstjenesten.

Menigheten kan ledes gjennom gudstjenesten av et trykt gudstjenesteprogram, ved informasjon via projektor eller ved at liturg/gudstjenesteleder veileder muntlig gjennom gudstjenestens gang.

Barn og unge har en naturlig plass i gudstjenesten og må tas hensyn til i forbindelse med planlegging og gjennomføring av gudstjenesten. Om ønskelig kan det forekomme et eget innslag for barna/barnepreken, for eksempel som innledning til Forkynnelse og respons eller etter tekstlesningene. Eventuelt kan barna begynne for seg og komme inn i gudstjenesten under Respons på Ordet.

Korsang og/eller andre musikkinnslag plasserer så vidt mulig der sangen/musikken passer til plasseringen i gudstjenesten, for eksempel mellom Inngang og Forkynnelse og respons, mellom tekstlesningene, under offeret, som musikk i Inngang eller musikk i Utsendelse.

Følgende forkortelser brukes:

  L:    Liturg/gudstjenesteleder
  A:    Alle
  M:    Menighet
  T:    Tekstleser
 



 

GRUNNMØNSTER FOR

GUDSTJENESTEN I METODISTKIRKEN

 

INNGANG

Folket samles i Herrens navn og hilser Gud og hverandre.

Samling
Gudstjenesten begynner allerede når folk begynner å samles til gudstjeneste. Det som skjer under samlingen inkluderer både hva folk gjør når de kommer til kirken og det som hender etter at de har satt seg i kirkerommet. Dette skal gi uttrykk for at samlingen skjer i Herrens navn. Denne perioden er både en ytre og synlig samling av folket og en indre og åndelig samling. Derfor er det viktig at rommet er gjort i stand i god tid før gudstjenesten begynner og at det er lagt til rette for individuell forberedelse. Under samlingen kan uformelle hilsninger, samtaler, opplysninger, øvelse på nye salmer/sanger, musikk, bønn, stillhet, lovprisning og/eller enkel servering forekomme.

Musikk
Liturg/gudstjenesteleder og andre medvirkende i gudstjenesten kan enten her eller tidligere gå inn i kirkerommet og knele og be ved alterringen. Bønnen markerer at den pastorale funksjonen begynner og at man trenger Guds nåde og kraft for den gjerningen man skal gjøre. Under musikken kan også alterlysene tennes. Ved dåp kan dåpsfølget gå inn i kirken i prosesjon sammen med gudstjenestemedvirkende ved begynnelsen av gudstjenesten.

Hilsningsord
Vendt mot menigheten hilser liturg/gudstjenesteleder menigheten i Herrens navn. Hilsningen skal tydelig være kristen og tilkjennegi at Gud er nærværende, noe som gjør det mulig for oss å feire gudstjeneste. Hilsningsordet kan sies av liturg/gudstjenesteleder eller ha form som en veksel-lesning. Alternativt kan et bibelord benyttes.
Se LITURGIBANKEN for eksempler på hilsningsord.

Etter hilsningsordet ønsker liturg/gudstjenesteleder velkommen til gudstjeneste. Det er også naturlig her å si noe om dagens/gudstjenestens karakter og innslag.

Inngangssalme/-sang
Menigheten som har blitt hilst i Herrens navn svarer Gud med en lovsang. Denne salmen/sangen er i første rekke en felles lovprisning av Gud, med vekt på Guds vesen og handlinger som leder til takknemlighet og lovprisning. Menigheten står for virkelig å kunne synge ut sin glede.

Inngangsbønn
Inngangsbønnen, som er en samlende vi-bønn, bør være kort og inkluderende og kan formuleres på en av følgende måter:

•    En skrevet eller fri bønn som fanger opp dagens tema og henvender seg til Gud i lys
      av dette, slik som de klassiske kollektbønnene
•    En skrevet eller fri bønn knyttet til menighetens/lokalsamfunnets situasjon
•    En skrevet eller fri bønn som generelt uttrykker Guds tilstedeværelse
•    Et litani/kirkebønn eller en veksellesning mellom liturg/gudstjenesteleder og menighet,
     der menigheten gjentar et enkelt svar med et gjennomgående menighetssvar

Inngangsbønnen kan avsluttes med det følgende eller liknende:

  L:    Herre, hør vår bønn.
  M:    Vi ber i Jesu navn. Amen.

Se LITURGIBANKEN for eksempler på inngangsbønner.

Lovprisning
Her kan noe av det følgende skje:

•    Lovsangsavdeling med (flere korte sanger)
•    Synging av Gloria, Gloria Patri eller annen lovprisningssalme/-sang
•    Korsang

 

FORKYNNELSE OG RESPONS – ORDETS GUDSTJENESTE

Skriften åpnes for menigheten gjennom bibellesning, preken, vitnesbyrd, musikk, drama og eventuelle andre uttrykksformer. Dette kombineres med bibelske salmer, korsanger og/eller allsanger. Et gjensvar på Guds ord innebærer også overgivelse og bekjennelse, bønn og forbønn, offer og innvielse til tjeneste i kirken og/eller verden.

Bønn om lys over Ordet
Dette er en bønn om Den hellige ånds velsignelse over hele denne delen av gudstjenesten. Den følgende eller en liknende bønn kan benyttes:

T:     Gud, åpne våre hjerter og sinn slik at vi, når ditt Ord blir lest og forkynt, med glede
        kan høre hva du vil si oss i dag.
M:    Gud, vi ber.

Alternativt kan man benytte en salme/sang eller en korsang som en bønn med lys over Ordet.

Tekstlesning fra Det gamle testamentet/epistlene
To bibeltekster leses hver søndag. Den første er enten en tekst fra Det gamle testamentet eller fra epistlene.  Over tid bør det tas hensyn til at menigheten får lytte til tekster fra begge kategorier. Den andre er en tekst fra et av evangeliene. Det anbefales at menigheten enten sitter under begge lesningene, eller følger en tidlig kristen tradisjon med å stå under lesningen fra evangeliene.

Salme/sang eller Bibelsk salme
Brukes det her en salme/sang skal denne passe til bibeltekstenes budskap og utgjør således gudstjenestens hovedtemasalme/-sang. Brukes det her en bibelsk salme bør den fortrinnsvis synges, eventuelt vekselleses, eller synges av et kor/en sanggruppe.

Tekstlesning fra evangeliene
Tekstlesningen avsluttes med:

  T:    Dette er Guds ord til oss i dag.
  M:    Gud være lovet!

Preken

Salme
En salme som oppsummerer prekenens budskap og som derfor gir menigheten anledning til å gi sin tilslutning til det som har blitt forkynt, og/eller en salme som forbereder neste ledd i gudstjenesten.

Respons på Ordet
Her kan ulike elementer finne sted:

•    Dåp, konfirmasjon, medlemsopptakelse, fornyelse av dåpspakten
•    Forbønn for ulike tjenester i kirken
•    Ordinasjon
•    Innvielse/alterkall
•    Stillhet
•    Vitnesbyrd
•    Trosbekjennelse/trosuttrykk. Denne kan, om ønskelig, være før salmen, umiddelbart etter prekenen. Se LITURGIBANKEN for eksempler på trosbekjennelser/trosuttrykk. Siden trosbekjennelsen har karakter av å være forkynnelse, rettet mot mennesker og ikke mot Gud, er det passende at liturgen/gudstjenestelederen står vendt mot menigheten når troen bekjennes.

Forbønn
Dette er hele menighetens forbønn og bør fortrinnsvis ledes av lekfolk og utformes lokalt. Bønnesvar er viktige som uttrykk for hele menighetens deltakelse i forbønnen.

Følgende temaområder bør inkluderes i forbønnen:

•    Guds skaperverk/verden: forvalterskap, ledere, aktuelle saker
•    Mennesker i nød: ensomme, syke, forfulgte etc, mennesker rammet av aktuelle saker
•    Kirken: menigheten, Metodistkirken, andre kirkesamfunn, diakoni, misjon
•    Enkeltmennesker: mennesker som har bedt om forbønn

Disse temaområdene kan forenkles og utvides, og ikke alle trenger å være med i hver gudstjeneste. Under hvert område kan både fjerne og nære perspektiver inkluderes. Samtidig som dette er fellesskapets bønn er det en utfordring å gi plass til den personlige bønn og ettertanke.

Bønnestunden kan for eksempel ha en av følgende former:

•    Korte bønner som avsluttes med at menigheten svarer for eksempel Herre, hør vår bønn, Gud, hør vår bønn, Å Gud, hør vår bønn (S-97, nr 161), Kyrie eleison (for eksempel S-97, nr 155), Gud, vi ber deg.
•    Et litani som inneholder forbønn for de fire temaområdene
•    Særskilte bønner, knyttet til den aktuelle dagen i året/kirkeåret
•    Bønnevandring til ulike "bønnestasjoner" som for eksempel nattverd, stille bønn ved alterringen, personlig forbønn, velsignelse, dåpspåminnelse ved døpefonten, bønnekrukke, lystenning, salving av syke, skriftemål og/eller kunstverk som sted for bønn og ettertanke.

I forbønnen vil det være naturlig å legge inn en enkel syndserkjennelse/syndsbekjennelse når det ikke feires nattverd. Se LITURGIBANKEN for eksempler på syndserkjennelser/syndsbekjennelser.

Under forbønnen kan menigheten inviteres til å knele ved alterringen, tenne lys i en lysglobe eller på andre måter og/eller skrive bønnelapper. Der det anvendes bønnekrukke er det naturlig at denne bæres fram til alteret under forbønnen. Det anbefales også å sette av tid til stillhet i løpet av forbønnen. Dette kan bl.a. gjøres ved at liturgen/gudstjenestelederen introduserer et bønneområde ved å si for eksempel: "La oss be for…" og deretter lar det være stillhet slik at den enkelte kan be. Etter en tids stillhet kan liturgen/gudstjenesteleder så si: "Gud, vi ber deg" eller liknende.

Ved lystenning kan den følgende eller liknende bønn benyttes:

L:    Gud, vend deg til oss når vi nærmer oss deg.
       Se det synlige og det usynlige som vi bærer fram.
       Ta imot våre lys og våre bønner. Amen.

Invitasjon
Invitasjon, syndserkjennelse/-bekjennelse og fredshilsen benyttes når det skal feires nattverd. Hvis ikke går man rett til offer.

L:     Gud selv, livets, kjærlighetens og gledens Gud,
        som i Jesus Kristus ble menneske og tok bolig iblant oss
        og som ved Den hellige ånd lever midt iblant oss,
        innbyr oss til fellesskap og måltid.

Denne invitasjonen kan også benyttes som gudstjenestens hilsningsord.

Syndserkjennelse/Syndsbekjennelse
Dette leddet i gudstjenesten kan enten ha karakter av å være et uttrykk for fellesskapets felles innsikt i syndens realitet (syndserkjennelse), eller det kan være en mer konkret bekjennelse av den enkeltes synder (syndsbekjennelse).

Se LITURGIBANKEN for eksempler på syndserkjennelser/syndsbekjennelser.

Syndserkjennelsen/syndsbekjennelser kan følges av en av følgende alternativer:

•    Stille bønn
•    Kyrie eleison

Etter stille bønn eller Kyrie fortsetter liturg/gudstjenesteleder med det følgende eller liknende når det har vært brukt en syndsbekjennelse:

  L:    Hør det glade budskap om tilgivelsen:
         "Dersom vi bekjenner våre synder, er Gud trofast og rettferdig,
          så han tilgir oss syndene og renser oss for all urett."
          I Jesu navn, dere er tilgitt!
  M:    Gud være lovet. Amen.

ELLER

L:    Kristus led døden for oss, og den allmektige Gud tilgir oss for Jesu skyld alle våre
       synder. Som en kalt og ordinert kirkens tjener, og med fullmakt fra Jesus Kristus,
       tilsier jeg dere derfor den fulle tilgivelse for alle deres synder, i Faderens, Sønnens
       og Den hellige ånds navn.
M:    Amen.

Fredshilsen
Det er ønskelig at fredshilsenen inkluderes i gudstjenesten, iallfall når nattverd feires. Plasseringen rett foran offeret knytter an til Matt 5:23-24. Denne kan introduseres med følgende eller liknende ord:

L:    Vår Herre Jesus innbyr til sitt bord alle som elsker ham og som ønsker å leve i
       fred med sin neste. La oss derfor reise oss, gi hverandre hånden som tegn på
       forsoning og kjærlighet, og hilse hverandre med den kristne fredshilsen!

ELLER

  L:    Gud er kjærlighet, og de som lever i kjærlighet lever i Gud og Gud lever i dem.
         Guds fred være med dere alle.
  M:    Guds fred være med deg.
  L:     La oss reise oss og hilse hverandre med et tegn på fred.

Menigheten hilser hverandre med for eksempel:

•    Guds fred
•    Fred være med deg
•    Kristi fred

Offer
Offerets plassering i Forkynnelse og respons, rett før eventuell nattverdfeiring, synliggjør at offeret ikke primært er en pengeinnsamling, men nettopp et offer. Offeret kan introduseres med følgende:
 
L:    Som tilgitte og forsonte mennesker, la oss ofre oss selv og våre gaver til Gud.

ELLER

  L:    La oss ofre oss selv og våre gaver til Gud.

Hvis det skal feires nattverd, kan nattverdelementene tas fra et anretningsbord ved inngangen og bæres fram sammen med offeret og settes på nattverdbordet.

Under offeret kan menigheten synge eller lytte til musikk.

 

TAKKSIGELSE OG NATTVERD – BORDETS GUDSTJENESTE

Det samme grunnmønsteret for gudstjenesten brukes hver søndag.

 

GUDSTJENESTE UTEN NATTVERD

Takkebønn
Når det ikke er nattverd bes det når offeret er båret fram en takkebønn for Guds mektige gjerninger. Denne kan for eksempel utformes slik:

  L:    Alt kommer fra deg, Gud, og med lovsang og takk gir vi tilbake det som er ditt.
         Du, Gud, har skapt alt, og med kjærlighet formet du oss i ditt bilde.
         Når vår kjærlighet feiler, forblir du trofast.
         Du gav din Sønn, Jesus Kristus, som vår Frelser, for at vi skulle få evig liv.
         Alt vi er og har, tilhører deg, og i takknemlighet for alt du har gitt,
         ofrer vi oss selv og alt vi har.
         Ved Den hellige ånd, gjør oss ett med Kristus, ett med hverandre
         og ett i tjeneste for verden. Vi ber i Jesu navn,
  M:    Amen.

ELLER

  L:       Velsignet er du, Gud. Din er jorden og alt som fyller den.
  L/A:    Ta imot oss og våre gaver i Jesu navn. Amen.
    
Herrens bønn
Herrens bønn bes unisont, gjerne syngende.  

Stillhet/alterkall kan følge. Gudstjenesten avsluttes deretter med Utsendelse.

 

GUDSTJENESTE MED NATTVERD

Bordets gudstjeneste har røtter tilbake til jødiske familiemåltider. Jesus og hans disipler tok opp denne tradisjonen. Jesu siste måltid med sine disipler kvelden før han døde var både den siste av disse måltidene og samtidig begynnelsen på et fordypet måltid som kristne har tatt del i siden den gang. Måltidsfellesskap har alltid vært en integrert del av kirkens liturgi. Etter pinsedag tok de første kristne del i synagogens gudstjeneste, men hadde også egne samlinger der de brøt brødet. Etter hvert som skillet til jødedommen ble tydeligere oppstod de egne, kristne gudstjenestene der Ordets og Bordets gudstjeneste smeltet sammen (Apg 20:7-12). I This Holy Mystery poengteres det at en fullstendig kristen gudstjeneste består av både Ordets og Bordets gudstjeneste, evangeliet forkynt både i ord og sakrament.

Nattverden er den nye pakts tegn, som vi på Jesu egen oppfordring feirer til minne om ham og alt hva han har gjort for oss. Men nattverden er også et sakrament. Om dette sier Metodistkirkens lære og kirkeordning:

"Herrens nattverd er ikke bare et tegn på den kjærlighet som de kristne bør ha til hverandre innbyrdes, men snarere en forsikring om vår forløsning gjennom Kristi død. Brødet som vi bryter blir en delaktiggjørelse i Kristi legeme for dem som rett, verdig og i tro tar imot det, og likeledes blir velsignelsens beger en delaktiggjørelse i Kristi blod"
(§ 68. Religionsartikkel XVIII)

Til nattverden innbys ikke bare kirkens egne medlemmer, men alle som tror på Jesus Kristus, eller som søker å finne veien til tro på ham, uavhengig av om de tilhører et kristent kirkesamfunn eller ikke. I tråd med metodistisk tradisjon bør presten minne om at nattverden både er et styrkemåltid for den troende, men også et middel som kan formidle tro til ikke-troende.

Foreldre bør oppfordres til å ta med sine mindreårige barn fram til alteret slik at hele familien kan feire nattverd sammen.

Book of Worship og This Holy Mystery anbefaler følgende urkristen praksis:

•    Presten bør stå bak alterbordet (eller hvis dette ikke er mulig: ved siden av), med ansiktet vendt mot menigheten (versus populum). Alternativt kan et frittstående nattverdbord benyttes. Når prest og menighet plasserer seg omkring alteret, framheves Guds nærvær i den gudstjenestefeirende menigheten. Dessuten markeres det at nattverdfeiringen er et felles anliggende for alle.
•    Det bør brukes ett stort brød som kan brytes
•    Det bør brukes et felles beger
•    Nattverd bør feires hver søndag

Nattverden gjentar Jesu handlinger fra den øvre sal:

•    Han tok brødet og vinen (forberedelse)
•    Han takket for og velsignet brødet og vinen (nattverdbønn)
•    Han brøt brødet (brødsbrytelse)
•    Han gav brødet og vinen (utdeling av brød og vin)

Forberedelse
Dette er den første av nattverdens fire handlinger. Presten tar brødet og vinen og forbereder dem for nattverden.  Brødet kan være enten syret eller usyret. Bruk av ett stort brød som senere brytes, følger Paulus' praksis i 1 Kor 10:16-17, og symboliserer at kirken er én kropp i Kristus. Et stort beger, er også et symbol på enheten i Kristus. Hvis begeret ikke er fylt med vin, kan dette skje på dette tidspunktet.

  L:    Lovet være du, vår Gud, verdens Herre,
         som gir oss brød av jordens frukt og menneskers arbeid.
  M:    Lovet være Gud i evighet. (Brødet avdekkes)
  L:    Lovet være du, vår Gud, verdens Herre,
         som gir oss vin av vinstokkens frukt og menneskers arbeid.
  M:    Lovet være Gud i evighet. (Vinen avdekkes)
  L:    Som kornet, engang spredt utover markene;
         og druene, engang spredt utover bergene, nå er forenet på dette bord i brød og vin,
          la slik, Herre, hele ditt folk bli samlet fra alle verdenshjørner i ditt rike.
  M:    Herre, hør vår bønn.

Nattverdbønn
Som Jesus takket for og velsignet brødet og vinen gjør vi det samme. Nattverdbønnen er feiringens bærende tekst, hvor de vesentligste momenter i kristen tro blir sammenfattet.

ALTERNATIV 1
Denne bønnen legger vekt på en feiring av bredden i Guds mektige gjerninger, og følger et trinitarisk mønster med menighetssvar etter hvert enkelt ledd.

  L:    Herren være med dere.
  M:    Og Herren være med deg.
  L:    Løft deres hjerter.

(Menigheten reiser seg)

  M:    Vi løfter våre hjerter til Herren.
  L:     La oss takke og love Herren vår Gud!
  M:    Det er verdig og rett.

L:    Det er sannelig verdig og rett, at vi alltid og overalt takker og lover deg, Hellige Far,
       allmektige og evige Gud, du som formet oss i ditt bilde og blåste livspusten inn i oss.
    
Her følger eventuelt en kirkeårsrelatert bønn:

Advent og juletid
Da tiden var inne, lot du din enbårne Sønn komme til verden for vår skyld. Han ga avkall på sitt eget og tok på seg en tjeners skikkelse og ble som en av oss for å frelse oss fra mørket til sitt underfulle lys.

Nyttår
Ved Jesus Kristus, som er den samme i går, i dag og til evig tid, har du gitt oss den nye pakt og stadfestet den med dine mektige løfter. Ved ham, som er Alfa og Omega, begynnelsen og enden, er du vår Far og vi ditt folk.

Åpenbaringstiden
Ditt rike er nærværende ved Jesus Kristus. Han er det levende brød, som er kommet ned fra himmelen for å gi verden liv. Den som kommer til ham skal ikke hungre, og den som tror på ham skal ikke tørste.

Fastetiden
Du ga din enbårne Sønn for våre synders skyld. Han var ydmyk og lydig til døden på et kors, så vi kunne få liv og fred.

Påsketiden
Ved å reise opp Jesus Kristus som den første, har du tilintetgjort døden og ført liv og udødelighet fram i lyset.

Pinse
Etter Kristi løfte ga du Den Hellige Ånd på pinsedag for at vitnesbyrdet om Kristi oppstandelse og din kjærlighet til verden kan forkynnes gjennom din kirke.

Treenighetstiden
Ditt rike er nærværende ved Jesus Kristus. Han er det levende brød, som er kommet ned fra himmelen for å gi verden liv. Den som kommer til ham skal ikke hungre, og den som tror på ham skal ikke tørste.

Derfor vil vi med engler og overengler og med alle himmelens hærskarer love og opphøye ditt hellige navn:

M:    Hellig, hellig, hellig er Herren, Sebaot.
        All jorden er full av din herlighet!
        Hosianna i det høyeste.
        Velsignet være han som kommer i Herrens navn.
        Hosianna i det høyeste.

Sanctus kan alternativt synges.

L:    Hellig er du, Gud, og velsignet er din Sønn, Jesus Kristus. Din Ånd salvet ham til forkynne godt budskap for fattige, for å rope ut at fanger skal få frihet og blinde få synet igjen, for å sette undertrykte fri og rope ut at du var kommet for å frelse ditt folk. Han helbredet syke, mettet sultne og spiste med utstøtte. Gjennom hans lidelse, død og oppstandelse, fødte du kirken, frigjorde oss fra slaveriet og opprettet en ny pakt med oss ved vann og Ånd.

I den natt da Jesus gav seg selv for oss, tok han et brød, takket og brøt det, ga disiplene og sa: "Dette er min kropp, som gis for dere. Gjør dette til minne om meg!" Etter måltidet tok han begeret, takket, ga disiplene og sa: "Drikk alle av det! For dette er mitt blod, paktens blod, som blir utøst for mange så syndene blir tilgitt. Gjør dette, så ofte som dere drikker det, til minne om meg!"

Og så, til minne om dine mektige gjerninger i Jesus Kristus, overgir vi oss selv til deg med lovprisning og takk, som et hellig og levende offer, i det vi forkynner troens mysterium:

  M:    Kristus døde.
          Kristus sto opp.
          Kristus skal komme igjen.

L:    Send din Hellige Ånd over oss og disse dine gaver. La oss gjennom nattverdens brød og vin ta imot Jesu Kristi kropp og blod, og gjør oss til hele mennesker slik at vi kan være Kristi kropp i verden, forløst ved hans blod. Ved din Ånd, gjør oss ett med Kristus, ett med hverandre og ett i tjenesten for verden, inntil Kristus kommer igjen.

  M:    Amen.



ALTERNATIV 2
Dette er en kortere versjon av nattverdbønnen. Her kan den innledende prefasjonen inkluderes eller utelates. Likeledes kan brødsbrytelsen alternativt gjøres i forbindelse med innstiftelsesordene, ikke som en egen handling etter Herrens bønn.

L:    Det er sannelig verdig og rett, at vi alltid og overalt takker og lover deg, Hellige Far,
       allmektige og evige Gud, du som formet oss i ditt bilde og blåste livspusten inn i oss.

Derfor vil vi med engler og overengler og med alle himmelens hærskarer love og opphøye ditt hellige navn:

M:    Hellig, hellig, hellig er Herren, Sebaot.
        All jorden er full av din herlighet!
        Hosianna i det høyeste.
        Velsignet være han som kommer i Herrens navn.
        Hosianna i det høyeste.

Sanctus kan alternativt synges.

L:    I den natt da Jesus gav seg selv for oss, tok han et brød, takket og brøt det, ga disiplene og sa: "Dette er min kropp, som gis for dere. Gjør dette til minne om meg!" Etter måltidet tok han begeret, takket, ga disiplene og sa: "Drikk alle av det! For dette er mitt blod, paktens blod, som blir utøst for mange så syndene blir tilgitt. Gjør dette, så ofte som dere drikker det, til minne om meg!"

  M:    Kristus døde.
          Kristus sto opp.
          Kristus skal komme igjen.

L:    Send din Hellige Ånd over oss og disse dine gaver. La oss gjennom nattverdens brød og vin ta imot Jesu Kristi kropp og blod, og gjør oss til hele mennesker slik at vi kan være Kristi kropp i verden, forløst ved hans blod. Ved din Ånd, gjør oss ett med Kristus, ett med hverandre og ett i tjenesten for verden, inntil Kristus kommer igjen. Amen.

ALTERNATIV 3
Dette er en enda kortere versjon av nattverdbønnen som kan tjene som mal og utgangspunkt for frie utforminger av nattverdbønnen. Også her kan den innledende prefasjonen inkluderes eller utelates. Likeledes kan brødsbrytelsen alternativt gjøres i forbindelse med innstiftelsesordene, ikke som en egen handling etter Herrens bønn.

  L:    Vi takker og lover deg, himmelens og jordens Gud, som omslutter alt du har skapt med din kjærlighet. Takk for frelsen du har gitt oss gjennom Jesus Kristus. Send din Ånd over oss og disse dine gaver, og gjør oss til ett med Kristus og ett med hverandre. Amen.

Herrens bønn
Herrens bønn bes unisont, gjerne syngende.  

Brødsbrytelse
Den tredje delen av nattverdfeiringen er lik den første, kort, og er en forberedelse til den følgende. Presten løfter opp brødet slik at alle kan se det og bryter det, enten i stillhet eller med følgende ord:

L:    Brødet som vi bryter, gir oss del i Kristi kropp. Fordi det er ett brød, er vi alle
      én kropp.
      For vi har alle del i det ene brød.

Om oblater eller liknende benyttes brytes en av dem.

Deretter løfter presten opp begeret, enten i stillhet eller med følgende ord:

  L:    Begeret som vi velsigner, gir oss del i Kristi liv.

         Velkommen til Herrens bord. Alt er ferdig.

Utdeling av brød og vin
Her gis brødet og vinen til menigheten på samme måte som Jesus gav det til disiplene. Lekfolk, andre prester og diakoner kan assistere ved nattverdutdelingen. Det er vanlig at presten først selv mottar brødet og vinen og deretter betjener de som assisterer ved utdelingen.

Nattverden kan deles ut ved kneling ved alterringen eller ved intinksjon. I kirker som har alterring, men som ikke benytter denne til nattverd, kan alterringen tas i bruk som bønne- og meditasjonssted under nattverden.

Man betjener hver enkelt med følgende ord:

  L:    Jesu kropp, gitt for deg/Jesu blod, gitt for deg

ELLER

  L:    Jesus Kristus, brødet fra himmelen/Jesu blod, frelsens beger    

ELLER

  L:    Dette er Jesu kropp/Dette er Jesu blod

ELLER

  L:    Jesu Kristi legeme som ble gitt for deg/Jesu Kristi blod som ble utøst for deg

Hvis menigheten kneler ved alterringen kan hvert knefall avsluttes med:

  L:    Stå opp og gå i Herrens fred.

ELLER

  L:    Stå opp i fred. Guds fred være med deg.

Under nattverdutdelingen kan menigheten synge salmer/sanger, lytte til musikk eller sitte i stillhet.

Takkebønn
  L/A:    Evige Gud, vi takker deg for dette hellige mysterium, at du har gitt deg selv for oss.
Vi overgir oss helt til deg, og ber om at du må fylle oss med Den hellige ånds kraft,
så vi kan være dine vitner i verden, og frimodig gå ut i tjenesten for kjærlighet, rettferdighet og fred. Amen.

ELLER

  L:        Herre, du har gitt deg selv for oss.
  M:        Nå gir vi oss selv til deg og til tjeneste for andre
  L:        Din kjærlighet har gjort oss til et nytt folk.
  M:        Som et kjærlighetens folk vil vi tjene deg med glede.
  L:        Din herlighet har fylt våre hjerter.
  M:        Hjelp oss å ære deg i alle ting. Amen.

Takkebønnen kan avsluttes med denne eller liknende lovprisning:

  L:    Ære være Gud i det høyeste, og fred på jorden blant mennesker
         som Gud har glede i!
  A:    Vi takker deg for din store herlighet.
         Herre vår Gud, himmelske Konge, allmektige Far. Amen.

 

UTSENDELSE

Folket sendes ut for tjeneste i verden med Herrens velsignelse.

Opplysninger
Hvis opplysningene ikke har vært gitt under samlingen kan de gis her. Opplysningene bør være så korte som mulig. Hvis mulig bør de stå på gudstjenestearket som menigheten får utdelt. De kan også vises på skjerm. Opplysninger om selve gudstjenesten kan gis under samlingen eller i forbindelse med Hilsningsord.

Opplysningene av praktisk art har en utpreget pragmatisk verdi. Men det er verdt å merke seg at opplysningene også er med på å understreke menighetens karakter av å være et fellesskap som møtes regelmessig i ulike sammenhenger for å tilbe Gud og for å dele fellesskap, gleder og sorger. I tillegg er opplysningene en oppfordring til menigheten om å be for dens aktiviteter i tiden som ligger foran.

Avslutningssalme/-sang
Gudstjenestens siste salme kan oppsummere det vi har vært samlet om i gudstjenesten, den kan peke utover mot den tjenesten som venter oss i hverdagen eller den kan peke framover mot målet, det fullendte Guds rike. Denne salmen/sangen kan være:

•    En takksigelses- eller lovsang
•    En salme/sang som betoner innvielse til tjeneste i verden
•    En takkesalme etter nattverdfeiringen

Menigheten står.

Velsignelsen
Velsignelsen uttales av liturg/gudstjenesteleder som er vendt mot menigheten med øynene åpne, og som eventuelt gjør korsets tegn. Se LITURGIBANKEN for eksempler på velsignelser.

Amen
Menigheten synger.

Musikk
Her kan alterlysene slukkes og bæres ut, for å symbolisere at Kristi lys leder oss ut i verden. Dette kan alternativt skje under Avslutningssalme/-sang.

Hvis nattverd har blitt feiret kan nattverdelementene bæres ut på dette tidspunktet.

Utsendelsesord
Menigheten sendes ut. Eksempler på utsendelsesord finnes i LITURGIBANKEN.

NYESTE ARTIKLER
Nå er påmeldingen til Sommerfesten åpnet. Les mer
Lørdag 5. november er det seminar i Metodistkirken i Drammen om det diakonale arbeidet i Metodistkirken i Norge. Les mer
Med nytt navn på organisasjonen og flere nye unge medlemmer i det nye styret, endte landsmøtet med jubel. Les mer

NETTREDAKTØR

Karl Anders Ellingsen

© 2012 Metodistkirken i Norge.
All rights reserved.

Metodistkirkens logo - korset og flammen - er et internasjonalt registrert varemerke.

ORGANISASJONSNR. (HOVEDNR)

974 230 887

E-post: hovedkontoret@metodistkirken.no

Bankgiro: 8220.02.83747

METODISTKIRKENS HOVEDKONTOR

Postadresse: Postboks 2744 St. Hanshaugen, 0131 OSLO

Kontoradresse: Akersbakken 37, 0172 OSLO

Tel: 23 33 27 00

Powered by Cornerstone