Respekt

For noen år siden var jeg på et seminar i regi av Kirkens Bymisjon i Oslo. Det handlet om kirkens møte med mennesker som sliter med livet, med rus og fattigdom. Det jeg husker best, var den edru narkomane som fortalte fra sitt liv på gata. Han sa at det verste var å bli totalt oversett av forbipasserende ved at de kikket en annen vei eller tok en lang omvei. Forståelig, men likevel så ydmykende.

Der og da bestemte jeg meg for ikke å møte tiggere på en slik måte. Noen dager senere  passerte jeg en narkoman på Karl Johan i Oslo. Han satt inntil en lyktestolpe med pappkruset og slumret. Jeg bøyde meg ned og la noen penger i kruset. Mannen ble vekket av myntene. Da han løftet hodet og takket for pengene, så jeg inn i noe av det vakreste ansikt jeg har sett. Jeg gikk derfra med en følelse av å ha sett inn i Kristi ansikt – midt på Karl Johan i Oslo!

Noen ganger kan våre barmhjertighetsgjerninger mot andre ha en utilsiktet ovenfra-og-ned-holdning. Jesus behandlet ikke noen slik, ikke en gang de mest utsatte. Han så opp på den lengselsfulle og forhatte Sakkeus som satt bak løvverket i et tre for å få et glimt av Mesteren. Han sørget for at den blinde Bartimeus fikk reist seg fra tiggerposisjonen og ble ført bort til Jesus, slik at de kunne møtes ansikt til ansikt. Da Jesus spurte Bartimeus: Hva vil du jeg skal gjøre for deg? – lå det en dyp respekt for den blinde tiggeren i det spørsmålet.

Min opplevelse på Karl Johan med den narkomane tiggeren, var med og åpnet mine øyne. Jesus lærer oss å vise respekt for de mennesker som viser barmhjertighet, fordi vi selv har fått barmhjertighet. La oss tenke på det når vi møter noen som trenger en hjelpende hånd.

Yngvar Ruud

Kalender