Metodistkirken i Norge – en livsfrisk 157-åring

Metodistkirken er historien om en vekkelse under ledelse av John Wesley (1703-1791) som aldri var ment skulle være noe annet enn en vekkelse under den angelikanske kirke, men som likevel utviklet seg til å bli et kirkesamfunn. Og i dag er den heller ikke noe lite kirkesamfunn, når sant skal sies. Mer enn 60 millioner mennesker er metodister, og det er omtrent det samme som antall lutheranere.

En sjømann fra Fredrikstad, Ole Peter Petersen, var det som brakte metodismen til Norge. I New York møtte han metodismen i en sjømannskirke for immigranter fra Skandinavia. Han ble grepet av en lys og optimistisk forkynnelse – en helt annen forkynnelse enn den alvorlige forkynnelsen i Hans Nielsen Hauges ånd som han var vandt med hjemmefra. Petersen fortalte om sine opplevelser i brev han regelmessig skrev hjem. Brevene gjorde slikt inntrykk at de begynte å gå på omgang, og hans venner oppfordret ham til å komme hjem for å fortelle om sine opplevelser. Det gjorde han. I 1849 kom han, og mange ble omvendt. Men han ble ikke lenge. Han giftet seg, dro tilbake og ble utdannet til prestetjeneste.

I 1854 var han atter tilbake i Norge, nå som ordinert prest. Oppdraget han hadde med seg fra USA var “å oppreise et folk for Gud” i Norge. Den 11. september 1856 resulterte dette arbeidet i at den første metodistmenigheten i Norge ble opprettet i Sarpsborg. Deretter spredte metodistmenighetene seg relativt raskt rundt Oslofjorden og så rundt kysten til resten av Norge.

I Norge er det i dag er det omlag 50 metodistmenigheter med tilsammen ca. 13000 medlemmer i alle fylker med unntak av Sogn og Fjordane.

Norden og Baltikum utgjør et bispedømme. For tiden er det nordmannen Øystein Olsen som er valgt til biskop. Metodistkirkens arbeid i Norge styres av en års­kon­fe­ranse som be­står av alle prestene samt valgte representanter fra hver menighet. Hver menighet ad­mi#shy∋shy#stre­res av et menighetsråd og ulike komitéer som velges én gang i året av me­nig­hetens årsmøte.

I likhet med andre kristne kirkesamfunn, regner også metodistene Bibelen som den eneste rettesnoren for liv og lære. Guds nåde og kjærlighet og at vi har en Gud som er en god far og hyrde, står sentralt. Jesu frelse er en personlig gave som den en­kel­te må ta imot. Kristenlivet er tro og kjærlighet som omsettes i handling. På den måten bærer kristenlivet frukt. Menigheten og fellesskapet der er et sted for å utruste den en­kelte. Menigheten er ingen interesseforening for likesinnede. Snarere er den ste­det der vi møter Gud, møter medmennesker og utrustes til å fullføre oppdraget vi som kirke har fått: Å bringe Guds kjærlighet ut til alle mennesker i ord og handling.

Metodistkirken er økumenisk, den samarbeider gjerne med andre kirkesamfunn og ser på seg selv som en brobyggerkirke. Når metodister får spørsmålet om hva som skiller Metodistkirken fra andre kirkesamfunn, vil de derfor hevde at spørsmålet har galt fokus fordi de er mer opptatt av det som forener enn det som skiller. Likevel har Metodistkirken en egen identitet: Det sentrale i Metodistkirkens tro er uttrykket “Guds nåde”; tanken på en Gud som er alle­steds­nær­vær­en­de og som søker hver enkelt av oss for å omslutte oss med kjærlighet og omsorg. Dette betegnes “den forutgående nåde” og den understreker at Gud alltid er først ute: Før vi i det hele tatt tenker på Gud, så tenker Gud på og har omsorg for oss – ik­ke for å overvåke, men snarere for å beskytte og innby oss til fellesskap.

Velkommen!

PS. Mer informasjon finner du på Metodistkirkens hjemmeside.

Kalender