| ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
KUNSTEN Å LEVE - i håpetTekst: 1 Joh 2,28-3,3+5,13-21 Forfatteren Tomas Sjödin, pinsepredikant og forfatter, har skrevet en bok med den nydelige tittelen: ”När träden avlövas, ser man längre från vårt kök.” Bare smak litt på den tittelen. Poetisk, vakker og likevel - bak det vakre kan det gjemme seg mye smerte. Har du ikke merket det i det siste? Når du er ute og går, ser du lengre enn i mai måned da trærne sto i all sin skjønne og grønne prakt. Vi ser lengre fra vårt kjøkken eller hvor vi måtte vårt utsiktspunkt. ”När träden avlövas, ser man längre från vårt kök.” Hva vil det si å ”avlövas” som menneske? I den fine boktittelen kunne vi kanskje bli mismodig med tanke på høstens realitet: trærne mister sitt løv og står noe ribbet tilbake. Men så kommer det en setning til: ser man längre från vårt kök. KUNSTEN Å LEVE - oppreistTekst: 1 Joh 3,18-24+4,7-21 KUNSTEN Å LEVE - oppmerksomtTekst: 1 Joh 2,18-27+4,1-6 Jeg husker at min lærer på vårt teologiske seminar i Gøteborg, Einar Anker Nilsen, fortalte at det i hans ungdom var mye snakk om Jesu gjenkomst og de siste tider. Slik jeg husker det, sa Anker-Nilsen at det var med en viss lettelse at han kom ut fra kinolokalet. Hvorfor? Jo, han kjente seg ikke helt sikker på om han ville være blant dem som Jesus kom for å hente hvis det skjedde når han var på kino. Vi kan smile av en slik sak i dag, men jeg tror mange av oss kan kjenne seg igjen i Anker Nilsens minne fra ungdomsårene. Særlig gjelder de som har vokst opp med en forkynnelse av de siste tider og Jesu gjenkomst som sådde en frykt i sinnet. KUNSTEN Å LEVE - i Guds virkelighetPreken holdt i Øståsen kirke søndag 09.09.12 Her ser du bildet av en ørn i fri flukt der den majestetisk bæres oppe av luftstrømmer som gir den oppdrift? Kanskje har du selv sett det i naturen. Har ørnen noe å si oss om vår måte å leve i Guds virkelighet på? Og spørsmålet blir: Er livet i Guds verden og Guds virkelighet som å flyte over alle problemer og vanskeligheter, over alle synder, skuffelser, skam, bitterhet og andre nedturer? Vi har hørt trosforkynnere nærmest love at Jesus er veien til en kvikk fix hvor vi kan bli kvitt alle slags plager, både av fysisk, sjelelig og åndelig art. KUNSTEN Å LEVE - i vår virkelighetPreken holdt i Øståsen kirke søndag 02.09.12 Mange av oss har kanskje sett den fantastiske svenske filmen ”Så som i himmelen”. Den handler om det enkle kirkekoret ute på bygda som får en hjemvendt og sliten verdensstjerne av en musiker som dirigent. Det er en hake ved dette: kirkens prest liker ikke at koret kommer en god del ut av hans kontroll. Aller minst liker han at hans egen hustru lar seg begeistre over de nye tonene i koret. KUNSTEN Å LEVE - i lysetPreken holdt i Øståsen kirke 26.08.12 1 Joh 1,1-2,2
I sommer hadde jeg en begravelse der de ansvarlige på gravlunden hadde glemt å sette fram kassen med jord til jordpåkastelsen. Etter å ha ventet lenge og vel uten at noe skjedde, satte vi i gang. Da det kom til jordpåkastelsen, fikk jeg den innskytelsen at jeg skulle bruke hendene i stedet for spaden, som ikke var der. Alle som kjente avdøde, vet at han var gartner av yrke, så denne symbolhandlingen fikk dermed ekstra kraft. Er det noe folk husker fra denne dagen, så er det at presten ble skitten på hendene fordi han måtte ha en litt uvanlig jordpåkastelse. Abrahams barn På Det Norske Teateret er det i disse dager premiere på et teaterstykke som heter Abrahams barn. Det er skuespilleren Svein Tindberg som har skrevet stykket og som spiller alene på scenen. De tre religioner - jødedom, kristendom og islam - gjør krav på Abraham som sin stamfar. Tindberg spør om det ikke er samme historie, bare fortalt på tre ulike måter? Yngvar Ruud
IMMANUEL – Gud med oss!22.12.2009 | Yngvar RuudImmanuelkirken i Oslo har skiftet navn til Metodistkirken på Bjølsen. Jeg skulle med glede latt vår menighet overta navnet, for jeg liker navnet IMMANUEL. Immanuel var et navn som ble gitt Jesus. Navnet lyser mot oss, for det betyr: Gud med oss.RespektFor noen år siden var jeg på et seminar i regi av Kirkens Bymisjon i Oslo. Det handlet om kirkens møte med mennesker som sliter med livet, med rus og fattigdom. Det jeg husker best, var den edru narkomane som fortalte fra sitt liv på gata. Han sa at det verste var å bli totalt oversett av forbipasserende ved at de kikket en annen vei eller tok en lang omvei. Forståelig, men likevel så ydmykende. MatstasjonLes hele andakten fra menighetsbladets septembernummer nedenfor. 25.01.2009: Nytter det å be? » 17.12.2008: Hva visste ikke keiseren noe om? » 06.11.2008: Finanskrise - nedtur eller opptur? » 03.11.2008: Et mysterium: Fra død til liv » 03.11.2008: Et budskap fra alterlysene » |
Kalender
![]() | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||