Metodistkirkens kvinneforbund

Julens glede og forventninger.

24.12.2015
Tove Synnøve Tveit





Forventning er et ord som har fulgt meg denne adventstiden. Så her er noen spredte tanker rundt dette.


Julen er forventning – ikke minst har barna store forventninger til julen. Men hvordan er det for oss voksne – har vi forventning til julen?


Engelen sa til dem: «Frykt ikke! Se, jeg forkynner dere en stor glede, en glede for hele folket: I dag er det født dere en frelser i Davids by; han er Messias, Herren.

Vi kan lure på hvilke forventninger Josef og Maria hadde. De visste at barnet de ventet var spesielt, men ante nok ikke helt rekkevidden av det. Og hyrdene på marken hadde nok ikke noen store forventninger til nattens vakt, men plutselig skjer det altså noe som var totalt uventet. Og etterpå……hvilke forventninger hadde de til det de kom til å se?

Vi kjenner julefortellingen og dens «involverte» personer. Vi forventer kanskje ikke noe nytt her. Vi kjenner tradisjonene og hvordan vi pleier å feire. Kanskje har det vært større eller mindre forandringer siden i fjor – f.eks. i familiesituasjonen, men i det store og det hele blir nok feiringen for de mange av oss sikkert stort sett som før, og det er slik mange vil ha det: «same procedure as every year». Så – har vi forventninger til julen – i tilfelle hvilke?

Englene kom med bud om en glede. Julens budskap om glede er det samme fortsatt. Vi skal få lov til å glede oss selv om omstendighetene våre kanskje tilsier noe annet. Det kan vi gjøre når vi vet at Jesus oppfylte alle budene i loven og så døde han for våre synder. Dette gjorde han fordi han elsker oss over alt – uten betingelser. Har du oppdaget denne gleden, eller er det slik at du har blitt fortalt at den er der, men selv så leter du fortsatt etter hvor den egentlig befinner seg? Hyrdene og vismennene ble ledet til stallen. For vårt vedkommende så har han søkt tilflukt i våre hjerter – han er i oss og vi er i ham. Den gleden er det ingen som kan ta fra deg. Og Guds kjærlighet for og glede over deg er det heller ingen som kan ta fra Ham.

Har Gud forventninger? I tilfelle hva? Det kan sikkert sies mye om det, men akkurat nå ser jeg for meg at Gud som vår himmelske far ønsker at vi finner hans kjærlighet lagt ned i oss og at det utløser en uendelig glede. Jeg tror ingen av oss helt ut har fattet denne kjærligheten.

Tidligere i høst fikk jeg spørsmålet: «Er du en glad person?» Ja, jeg tror det – det vil man jo helst bli oppfattet som. Hva ville du svart på dette spørsmålet? Jo mer vi oppdager av Guds kjærlighet til oss, jo mer tror jeg den ekte gleden kommer til uttrykk i våre liv.

I høst har nyhetsbildet bl.a. vært preget av mennesker på flukt – mange har flyktet gjennom Europa og funnet veien både til oss her i Norge og andre land. Hvilke forventninger har de til fremtiden og landet de kommer til? Og hva gjør måten vi møter dem på med deres forventninger? En ting er å se dette på TV, men det er noe helt annet når man møter enkeltpersoner og hører deres historier. De fleste av dem vil mest av alt ha vært i hjemlandet sitt og sett at livet hadde gått videre som før. Men nå er de her – i en usikker situasjon. Min bønn er at vi i denne tiden møter dem slik at deres glede i alle fall blir litt større.

Med disse tankene vil jeg ønske dere en god og gledelig jul – med store forventninger…….

Tove Synnøve Tveit


« Tilbake