Metodistkirkens kvinneforbund

02.05.2016
Reidun Refsdal

Talen til Tove Synnøve Tveit som hun holdt på Kvinne-helga på Husøy 24. april 2016.



Her kan du lese talen som Tove Synnøve Tveit holdt på Gudstjenesten søndag 24, april 2016, da vi hadde kvinnehelg på Hotell Borge på husøy ved Tønsberb

 

Som jeg har elsket dere, skal dere elske hverandre.

Tekst:    Joh 13:31-35:

31 Da han var gått, sa Jesus: «Nå ble Menneskesønnen herliggjort, og Gud ble herliggjort gjennom ham. 32 Og er Gud blitt herliggjort gjennom ham, skal Gud også herliggjøre ham, og gjøre det snart. 33 Mine barn! Ennå en liten stund er jeg hos dere. Dere skal søke meg, men det jeg sa til jødene, sier jeg nå til dere også: Dit jeg går, kan dere ikke komme. 34 Et nytt bud gir jeg dere: Dere skal elske hverandre. Som jeg har elsket dere, skal dere elske hverandre. 35 Ved dette skal alle forstå at dere er mine disipler: at dere har kjærlighet til hverandre.»

                                                                             

Et nytt bud gir jeg dere: Dere skal elske hverandre. Som jeg har elsket dere, skal dere elske hverandre. Ved dette skal alle forstå at dere er mine disipler: at dere har kjærlighet til hverandre.»

Denne teksten er plassert rett etter at Judas hadde forlatt de andre da de hadde innstiftet nattverden. Nå er han på vei til å forråde Jesus. Like etterpå forteller Jesus Peter at han kommer til å forråde Ham. Og nå snakker han altså om å elske hverandre slik Han elsket dem.

Hva betyr så dette nye budet? Er det kjærlighet til hverandre, slik Jesus elsket oss, vi ser rundt oss? Ser vi rundt oss i verden må vi ofte si nei. Men også i kirken må vi dessverre ofte si nei. Og så lurer vi på hvorfor vi ikke får rekruttering i menighetene? Hvorfor skjer det ikke at vi «elsker hverandre»?

Slik som Jesus har elsket oss. Vet vi hva det vil si? Ja, teoretisk vet vi det, men kanskje ikke hva det egentlig innebærer.

Opp gjennom årene har jeg i flere forskjellige kristne samlinger lært teorien om at Gud elsker meg. Mer eller mindre bevisst så kom det frem i budskapet at du må lese i Bibelen – må be – må gå i kirken – må tro – må vitne. Jeg vil absolutt ikke si at vi ikke skal gjøre dette. Men det man imidlertid kan oppleve hvis ikke noe skjer så er det fordi jeg som ikke tror nok, leser ikke nok, ber ikke nok e.l…..  Det er altså en fare for at man kjenner på fordømmelse hvis ting ikke «fungerer».

TRO kan lett bli et prestasjonsord – noe jeg må gjøre/ prestere, og som jeg kanskje ikke gjør riktig eller nok av. Kanskje jeg ikke er god nok – hvis jeg bare gjør litt mer, kanskje Gud elsker meg mer da?

Vi sier til ikke-troende (ufrelste) at de trenger ikke gjøre noe – det er bare nåde. Kol 2:6 sier «Dere har tatt imot Kristus Jesus som Herre. Lev da i ham». På engelsk står det i det samme verset: «Therefore, as you received Christ Jesus the Lord, so walk in him» (ESV). Altså: Slik som dere har tatt imot Kristus, fortsett å vandre i ham. Det er nåde for den frelste også, ikke bare for ufrelste!

Vi skal få tro at Gud elsker oss like mye selv om vi ikke leser i Bibelen eller ber. Vår frelse avhenger ikke i hva vi gjør og ikke gjør. «Men alle som tok imot ham, dem ga han rett til å bli Guds barn, de som tror på hans navn» (Joh 1:12). TRO blir da en gave som jeg får fra Gud. Det blir mer å stole på at det Gud sier er riktig – jeg kan få lene meg tilbake og la han ta seg av det.

Men skal vi ikke lese i Bibelen, be, o.l.? Jo, men det er ofte med dette omtrent som med lekser: Mange elever gjør lekser for læreren. I begynnelsen forstår ikke barna at det er for sin egen del man skal gjøre lekser. Man leser heller ikke i Bibelen eller ber for Gud – men for seg selv, for å lære noe. For å bli bedre kjent med Ham.

Ingen mister frelsen p.g.a. uoppgjort synd (Joh 3:16) Hele verdens synd er gjort opp for. Men uten at du tror at det er sant vil du ikke få gjort deg nytte av det.

Rom 5:1 og 11: «Da vi altså er blitt rettferdige ved tro, har vi fred med Gud ved vår Herre Jesus Kristus.» «10 For mens vi ennå var Guds fiender, ble vi forsonet med ham ved hans Sønns død. Når vi nå er forsonet, hvor mye mer skal vi ikke da bli frelst ved hans liv!»

For oss er det ofte vanskelig å godta at Gud gir oss sin rettferdighet uten at vi har gjort noe for det, eller har en del i det. Hvordan føler du hvis noen gir deg noe, f.eks. hvis noen gir deg en julepresang uten at du har kjøpt noe til den personen? Tar jeg ikke helt feil så tenker du at du på en eller annen måte må få gitt noe tilbake. Gud gir og gir og gir og gir og ……. Han gir ikke for å få noe tilbake. Han forventer ingenting tilbake. Du har ikke gjort deg fortjent til det, og vil aldri komme til å fortjene det. Noen ganger kan det være lett å si det til andre at de er elsket – ubetinget – men å ta det til seg selv kan være verre.

I en reklamefilm ser vi flere steder i verden der man setter opp to forskjellige skilt over to dører. Et der det står «vakker» og et der det står «gjennomsnitt». Det var ikke mange som gikk inn der det stod «vakker». (Se link under. Engelsk.)

Hvilken dør velger du å gå inn gjennom? Kan du se deg i speilet – stoppe og si til deg selv da: «Jeg er vakker – det er slik Gud har skapt meg»?

Gud elsker altså deg og meg – UANSETT! Han har ikke glemt oss – samme hvilken situasjon vi er i. Han forventer ikke noe tilbake. Gjør vi Gud for liten når vi tror at han ikke kan elske oss fordi vi ikke tror vi er verdt det. Vi kan ikke gi videre noe vi ikke har. Når du begynner å få et glimt av hvordan Han elsker, da kan vi begynne å elske tilbake ved å elske hverandre og tilgi hverandre. Da blir det en ekte kjærlighet som andre utenfor vil gjenkjenne.

Hvis du og jeg ikke kan si fra dypet av hjertet med sikkerhet «Jeg er elsket av Gud», hvordan skal vi da kunne elske hverandre slik Gud har elsket oss? Hva blir resultatet – konkurranse og frykt for at de andre skal «få mer», enten det gjelder posisjoner eller oppmerksomhet.  

Hvis vi ikke tror fra dypet av hjertet at Gud elsker meg og har tilgitt meg 100%, hvordan skal vi da kunne tilgi andre? Å tilgi er et valg. Gud valgte å tilgi oss – han spurte ikke om å få lov til å tilgi – han bare gjorde det. Når vi var klar, da kunne han også fortelle det til oss.

Vi kan velge å tilgi andre – vi trenger ikke fortelle dem det hvis de ikke er klar for å høre det. Hvis ikke vi tilgir kan det som er gjort galt «styre» hvordan vi lever livene våre. Gud har glemt våre synder. Jeg tror imidlertid ikke vi blir pålagt å glemme, men heller lære av det – og så ikke bruke det mot den personen – eller andre.

Gud bor i deg og du i Ham. Klarer du å se Jesus i deg selv – klarer du å se han i andre?

 

 

Link til reklamefilm: https://www.youtube.com/watch?v=7DdM-4siaQw


« Tilbake