Metodistkirkens kvinneforbund

 

  

Metodistkirkens Kvinneforbunds historie Norge

Allerede tidlig i Metodistkirkens historie samlet kvinnene seg i foreninger, fordi de hadde behov for å komme sammen om forskjellige oppgaver hvor de følte de kunne gjøre en innsats.

Foreningsarbeidet oppstod som regel ut fra lokale behov, enten som støtteforeninger til menighetens drift eller for å imøtekomme et ønske hos noen kvinner om å komme sammen og dele kristenlivets erfaringer - og også som en kirkens forlengede arm til å nå kvinner i medlemmenes nabolag eller bekjentskaps krets på en mer uforpliktende måte enn ved å invitere til et evangelisk møte.  Mange tidligere medlemmers første kontakt med kirken var således igjennom en kvinneforening.

Sosiale utfordringer ble tidlig tatt opp av metodistkvinnene.  I de fleste menigheter har vi hatt foreninger der målsettingen har vært å støtte økonomisk de forskjellige barne- og aldershjem, kirken har hatt flere steder i landet.  Noen trengte en særskilt omsorg, foreldreløse eller vanskeligstilte barn og eldre som ikke lengre kunne ta vare på seg selv. I årenes løp er disse  oppgaver mer  og mer overtatt av offentlige instanser.

Foreningslivet har hatt en flersidig oppgave. For mange enslige har det betydd et tilbud om sosialt samvær. Det har også representert et kulturelt tilbud, idet møte-programmene ofte har vært svært allsidige med aktuelle innslag både ifra kirke- og samfunnsliv.

En tilvekst som kom noe senere var foreningene som arbeidet for ytre-misjon. De startet i begynnelsen av 1930 årene.  Disse gruppene la mer vekt på bønn og misjonsopplysning og ikke primært et sosialt siktemål. I mange menigheter  har misjonsforeningene holdt misjonsinteressen varm og levende, og særlig ivaretatt bønneansvaret for kirkens misjonærer.

I 1969 ble alle typer av kvinneforeninger samlet i en organisasjon: Metodistkirkens Kvinneforbund (MK).

Siden starten har en kvinne  fra hver menighet, kontaktkvinnen, vært deltager  og representert sin menighet når Metodistkirkens Kvinneforbund i Norge har samlet seg og arrangert Landsmøte hvert 3. år. Kontaktkvinnene  har vært et bindeledd mellom menigheten og de ulike foreningene og Kvinneforbundet.

 


Starten for Metodistkirkens Kvinneforbund

I 1899 i Inchon, Korea ble Helen Kim født. Hun skulle bety mye for Metodistkirkens Kvinneforbunds verdensvide fellesskap. På slutten av 1800 tallet kom de første kristne

misjonærene til Korea. de brakte med seg frigjøring  for de koreanske kvinnene som inntil da hadde vært fullstendig avhengig av og underlagt mennene; som datter under sin far, som gift under sin mann og som gammel under sin sønn. I det koreanske samfunnet var kjønnene veldig avdelt. Det var ikke lov for menn å snakke med kvinnene.  Defor fikk kvinnene evangeliet gjennom Bibelkvinner som gikk rundt og snakket med kvinner i hjemmene. Bibelkvinnene var vesentlig fattige enker med vanskelig bakgrunn, og Bibelens budskap spredte seg raskt blant de undertrykte koreanske kvinnene. De opplevde frihet og forstod at de var likeverdige med mennene.

I 1913 knelte Helen Kim og bad om en dypere forståelse av troens mening. Hun fikk en sterk opplevelse, og hun hørte ropet fra Koreanske kvinner. "Hører du disse ropene?  Det er ropene fra kvinner i Korea.  Hører du dem og sitter fremdeles stille? Du må redde dem. Det er ditt kall".

I 1923 studerte hun ved Ohio Wesleyan University. Mens hun forberedte seg til en tale for "The Executive Committee of Methodist Women`s Missionary Society", fikk hun en visjon om at kristne kvinner over hele verden samlet seg for å be og overgi seg til Guds arbeide. Dette var en revolusjonerende visjon. Og for en Koreansk kvinne i tjueårene krevde det stort mot å dele den visjonen. Men kvinnenes forening for utenlands misjon aksepterte visjonen og dannet en internasjonal komite: "American Federation Society" med kvinner fra 14 land.  Dette var forløperen for "WFMUCW" : World Federation of Methodist and Uniting Church Women". 

Helen Kim var overbevist om at Guds kall til henne var å gjøre forholdene for kvinner mer humane, og å øke deres status og gi kvinner utdannelse  og mulighet til utvikling. Hun ble president for "Ewha høgskole" for kvinner i Korea og utviklet det til å bli verdens største kvinne-universistet. Hun beskyttet skolen under den andre verdenskrigen mot japanernes undertrykkelse, og holdt skolen åpen under den koreanske krigen.


Verdensforbund


WFMUCW: World Federation of Methodist and Uniting Church samler over 3 millioner 500.000 Metodist kvinner fra hele verden. (3.500.000)

Verdens forbundet er delt inn i 9 arear: Øst Afrika, Vest Afrika, Syd Pacific Area, Europa Kontinentet, Nord Amerika, Latin Amerika, Øst Asia, Syd Asia, Europa Stor Britannia med Irland.

Hvert 5. år avholdes Verdenskonferanse og styret velges da av kvinner fra forskjellige deler av verden.

Inger Borgen representerte Norge på verdensmøte i Nairobi 1986, Singapore 1991 og Rio de Janeiro 1996.

I Seol, Sør-Korea i 2006, var representanter fra det Norske styret  Berit Westad og Vigdis Bradley.  Den neste verdenskonferansen ble holdt  i Sør Afrka 10-16 august 2011.

I løpet av fem års perioden avholdes en 3 dagers konferanse i hver area finansielt støttet av Verdensforbundet.

I perioden 1991-96 var Inger Borgen Vice-president of the European area of The World Federation of Methodist and Uniting Church of Women. (WFMUCW) 

 Den 8. Europakonferansen (WFMUCW) som er arrangert for Methodistkvinner i vår area var i Skottlands hovedstad Glasgow i mai 2009. Irma Neef og Bente Bygge Rydland representerte styret i Norge.

I juni 2014 var det Europa Seminar i Roma, for områdene Europa Continental og Storbritannia med Irland. Der representerte Leder Tove Synnøve Tveit og Alida Markaskard ifra Norge.