Byens fyrtårn - med Jesu kjærlighet til alle

Guds himmel blant oss bor!

 

 

Landslegleders tale til Årskonferansen 2019

Gjennom hele min ungdomstid i kirken har MBU-sangen vært viktig for meg. Den har markert identitet og den har et aktuelt innhold som det er vel verdt å reflektere over. Det er faktisk slik at denne sangen også i mitt første år som leder av Hovedstyret har vært sentral. Den oppsummerer nemlig, slik jeg ser det, mye av hvor vi som kirke er i dag, og den gir oss noen gode råd om hvordan vi kan og bør være kirke i dag. Så med den som utgangspunkt vil jeg løfte fram noen aktuelle temaer.

 

1. Kan det tenkes unge tanker i en gammel menighet?
Er det rom for den som tviler og for den som ikke vet?
La din kjærlighet til andre være det som setter spor.
Guds himmel blant oss bor.


Likestilling
Tidligere i år slapp Norges Kristne Råd en rapport om likestilling i sine medlemskirker. Metodistkirken er gledelig nok en av de kirkene som kommer best ut her;
•    Vi har ingen menighetsråd kun bestående av menn
•    Vi er det kirkesamfunnet med flest kvinnelige menighetsrådsledere, da 39,5% av alle menighetsrådsledere er kvinner
•    Det er 53,4% kvinner og 46,6% menn i menighetsrådene våre samlet sett
•    Hele 86% av menighetsrådene våre har over 40% kvinnelige medlemmer

Det er godt å se tallenes klare tale på at vi har et engasjert lekfolk som tar kjønnsrepresentasjon på alvor. Og selv om vi skal si oss fornøyd med tallene, så skal vi ikke slå oss til ro med at «her har vi likestilling og alt er i sin skjønneste orden». Vi legfolk vet godt at likestillingskampen aldri er vunnet en gang for alle – den må tas kontinuerlig. Dette er det viktig at vi er ekstra bevisste på når vi leser gledelige tall som dette.

Likestilling handler ikke bare kjønn, det er også mange andre variabler en kan måle. En variabel jeg kunne tenke meg å vite mer om er alder. Kan det tenkes unge tanker i våre gamle menigheter? Unge tanker er jo ofte et bilde for «nye tanker», men akkurat nå mener jeg helt bokstavelig alder. Er vi flinke nok til å la unge få delta i styrer, verv og oppgaver av betydning? Eller overlesser vi dem med alt vi ikke vil gjøre selv og brenner dem tomme før de har startet? Er vi gode nok på ledertrening og oppfølging av unge ledere? Jeg tror MBU og Seminarets planlagte opplæring i metodistisk teologi på regionale samlinger for unge voksne er et godt eksempel på god ledertrening. Lignende tiltak trenger vi flere av.

«Guds himmel blant oss bor» synger vi i MBU-sangen, og dette gjelder selvsagt også for styrer og råd i kirken. Derfor er det ekstra gledelig å se at vi ikke gjør forskjell på kjønnene når vi velger våre ledere. Ut fra tallene er det grunn til å anta at en i menighetene velger de rette personene til tillitsvervene uavhengig av kjønn – og selv om vi ikke har data på det, så håper jeg det samme kan sies om flere ulike variabler, som for eksempel alder.

Økonomi
Som kirke kan vi se ut fra budsjett og regnskap at vi lever over evne. Dette er ikke ulikt trender man ser i samfunnet forøvrig: Vi forventer en viss standard og kvalitet, og ofte uten så stor egeninnsats. For at vi som kirke skal være sikret å kunne drive sunt, og ha anledning til å satse der det trengs, er det viktig at vi tenker nye eller unge tanker, som vi kaller det når vi synger MBU-sangen.

Vi må ta de ansvarlige valgene, selv om noen av dem sikkert kan oppfattes som upopulære. Vi må våge å tenke nytt om både drift og eiendommer. Dette gjelder lokalt så vel som sentralt. Et eksempel på et grep vi tar sentralt er å flytte Hovedkontoret tilbake til St. Olavsgate 28, kontorbygget hvor Centralkirken i Oslo holder til, hvilket vil gi oss en årlig besparelse på omtrent 100 000 kr.

Selv ved ting som fungerer godt i dag, må vi tørre å evaluere og se på hvilke grep vi kan gjøre for å sikre en sunn økonomisk drift. Hvis vi lukker øynene og fortsetter som vi gjør i dag, vil det ikke ta mange år før vi møter veggen økonomisk. Det er livsviktig for fremtidens kirke at vi tar kloke grep allerede nå.

 

2. Slik som livet finner veier der hvor ingen veier går
vil det spire av det minste frø av glede som vi sår.
Vi er med å tenne håpet når vi sier hva vi tror:

Guds himmel blant oss bor.


Trosfellesskap
Mange menigheter melder at de sliter med synkende deltakelse og synkende medlemsmasse. Også her er det viktig å spørre oss selv om vi tillater de unge og nye tankene å komme frem? Ser vi oss blinde på allerede asfalterte veier?  Tør vi å lage nye stier? Matteus 7; 7-11 er tydelig på at den som tør lete, den skal også finne.

«Det har vi prøvd før» er en setning jeg har møtt gjennom hele min metodistkarriere. Men hva om timingen bare var feil forrige gang og vi bør gi det en ny sjanse?

«Det fungerer ikke slik i vår menighet» er en annen kjent setning. Men hva om menigheten er klar for å gå en ny sti, men at ingen tør å ta det første skrittet på denne nye stien?

«Vi gjør det slik vi alltid har gjort det» har vel nesten alle av oss hørt. Men selv om veien har vært veltrafikkert tidligere, så kan det godt hende at ruten og behovene er i endring.
Organisasjonsviteren Chester I. Bernard skrev en gang: «To try and fail is at least to learn; to fail to try is to suffer the inestimable loss of what might have been.» Her har nok Bernard et godt poeng; Vi skal ikke være så redd for å feile, men vi bør være var om frykten fra å feile holder oss fra å satse nytt. Vi skal våge å lete, og å finne, de nye veiene.


3. Ser du hånden som vil hjelpe, ser du foten som vil gå?
Ser du tankene som søker det de ikke kan forstå?
Ser du murer rives ned som skilte søster fra sin bror?
Guds himmel blant oss bor.


Veien videre
«Er det rom for den som tviler og for den som ikke vet?»
Det er vel det store spørsmålet vi alle stiller oss nå i etterdønningene av Generalkonferansen i St. Louis. Er det rom for meg? Er det rom for alle? Er det rom for de som ikke vet så skråsikkert som alle de med hevet røst? Det finnes ingen enkle svar på disse spørsmålene. I Johannes 14;2 får vi høre at i «Fars hus er det mange rom». Slik håper og tror jeg at det er i vår kirke også.

Gjennom å heve røsten og bruke harde ord kan vi risikere å bygge murer og brenne broer, og dette må vi unngå. Vi skal, slik det står i MBU-sangen, være kjent av å rive murer, ikke bygge dem. La likevel ikke dette brukes som argument mot tydelighet. Tydelighet er bra og er ikke noe vi skal frykte. Tydelighet er et sunnhetstegn for en åpen og respektfull samtale. Men vi må huske at vi er søstre og brødre, og at ordene vi bruker noen ganger kan bygge murer mellom oss.

For den som følger med på de pågående debattene, så deltar mange synlige representanter fra kirkens ordinerte. Og til det har jeg en viktig oppfordring til lekfolket: Delta i samtalen! La din stemme bli hørt! Din mening er ikke mindre verdt, selv om du ikke på stående fot kan ramse opp ulike teologiske fagtermer og bruke eller misbruke dem i debatten. Vi vet godt at et myndiggjort legfolk sitter med store deler av den nøkkelen som åpner døren for veien videre. Slik har det vært før, og slik vil det alltid være.

Når det gjelder kirkens vei videre, vil jeg la MBU-sangen få komme med et viktig råd til oss alle: «La din kjærlighet til andre være det som setter spor.» Vi er et kjærlighetens folk.

«Guds himmel blant oss bor!»


Holmlia, 4. juni 2019
Audun Westad
Årskonferansens legleder

 

Powered by Cornerstone