Hva skiller oss fra andre?

Enhver metodists skrekk er de stadige spørsmål:
Hva er forskjellen på metodister og kristne? -eller normale kristne? eller vanlige kristne?

Metodister er normale og nokså vanlige i sin tro og sitt kristenliv, og det finnes mer som vi har felles med andre kristne enn som skiller oss fra dem. De som stiller spørsmålet tenker helst på metodismens forhold til luthersk kristendom,
slik vi finner den i Den norske kirke (Dnk). Her er noen stikkord om forskjeller:

1. Metodistkirken er en frikirke, mens Dnk er en statskirke. Staten har ikke noe å ha sagt om Metodistkirkens indre liv og virksomhet. For eksempel velger kirken selv sine biskoper. Likevel mottar Metodistkirken midler fra staten i form av tilbakebetaling av medlemmenes kirkeskatt. Dette gjelder alle som er døpte (juridiske) medlemmer av kirken.

2. Metodistkirken er en internasjonal kirke, mens Dnk er en nasjonal kirke. Dette betyr bl.a. at en metodistprests ordinasjon er gyldig hvor som helst i verden. Båndene til utlandet er viktige for metodister og forhindrer at kirken blir provinsiell og innadvendt.

3. Metodistkirken har sine teologiske røtter i engelsk (og amerikansk) kristendom, mens Dnk har sine i tysk kristendom. Dette har forskjellige utfall, f.eks. at det legges mindre vekt på systematisk teologi og rett lære, at bekjennelsesskrifter er mindre viktige, og at salmevalg og gudstjenesteformer er annerledes.

4. John Wesley levde 250 år etter Martin Luther, og selv om han sto på Reformasjonens grunn, kunne han se hvordan Luthers teologi var for ensidig på noen punkter. Wesley var åpen for impulser fra oldkirken og fra den østlige strøm i kirkens tradisjon, og i England er det Calvins (reformerte) form for protestantisme som har dominert, ikke Luthers. Enkelte eksempler nevnes i de følgende punkter.

5. Metodistkirken har et litt annet syn på sakramentene, som delvis kommer av påvirkning fra den reformerte og anglikanske tradisjonen som Wesley sto i. Det understrekes at Gud ikke er bundet av sine sakramenter, og at udøpte barn ikke går fortapt, hvis de dør. (Den lutherske Confessio Augustana derimot fordømmer dem som lærer at "barna kan bli salige uten dåp".) Metodister tror at Kristi nærvær i nattverden ikke er begrenset til brødet og vinen, men at han er åndelig tilstede i hele handlingen - og at nattverden er en converting ordinance, et nådemiddel der søkende mennesker kan finne frelse.

6. Metodistkirken lærer at frelse er mer enn bare rettferdiggjørelse (tilgivelse for synder). Frelsen omfatter også helliggjørelse - en prosess der Gud bearbeider og forvandler vårt liv. Wesley brukte en tankegang fra østlig kristendom: At frelsen er prosessen der Gud gjenoppretter sitt bilde i oss. (Frelsen har også videre perspektiver: At Gud gjenoppretter samfunnet (shalom/fredsriket) og hele skaperverket (den nye skapelsen).

7. Metodistkirken har et dobbelt medlemskap. Alle som er født og døpt inn i kirken betraktes som døpte medlemmer (eller menighetsbarn). Disse nyter medlemskapets goder, uten dets forpliktelser. Når man begynner å bli voksen - i noen tilfeller i forbindelse medkonfirmasjon, men som oftest et par år senere - og får et bevisst og personlig kristen tro, kan man bekjenne sin tro og bli opptatt som et bekjennende medlem av kirken (eller). Man lover å støtte menigheten, får stemmerett ved menighetskonferansen og er valgbar til alle verv i menigheten.

 

NÅDE gjennomstrømmer vår forståelse av kristen tro...

 

Innledning
Metodistkirken i Norge er en del av den verdensvide The United Methodist Church som til sammen har rundt 11 millioner medlemmer. Dette er den største av verdens metodistkirker. Det totale antallet metodister i verden er mer enn 70 millioner. Disse er samlet i World Methodist Council.

Metodistkirken har røtter tilbake til England på 1700-tallet der metodismen startet som en vekkelsesbevegelse innenfor Den engelske kirke, under ledelse av prestene John og Charles Wesley. Da kirken kom til Norge på 1850-tallet - via USA - opplevde mange dette som en lys, glad og optimistisk kristendomsform.

I Norge har Metodistkirken i dag 47 menigheter med til sammen 11.000 medlemmer. I menighetene foregår det en lang rekke aktiviteter som gudstjenester, søndagsskoler, ungdomsklubber, konfirmantarbeid, samtalegrupper, formiddagstreff for eldre, korvirksomhet, konserter m.m. I tillegg driver Metodistkirken sykehus, skoler og barnehager,
samt bistandsarbeid i Ukraina, India, Liberia, Zimbabwe og
Angola.

Metodistkirken er en kirke som legger vekt på samarbeid med andre kirker. Den blir derfor ofte kalt for Brobyggerkirken. Metodistkirken er medlem i Kirkenes Verdensråd, Konferansen av europeiske kirker og Norges Kristne Råd, og har en avtale om gjensidig anerkjennelse med Den norske kirke og en samarbeidsavtale med Det Norske Baptistsamfunn.
Denne presentasjonen av Metodistkirkens tro tar utgangspunkt i det Metodistkirkens lære- og kirkeordning sier om kirkens teologi. Selv om mesteparten av innholdet i denne boken er lover og regler for hvordan kirken skal organiseres, er det også mye som beskriver Metodistkirkens teologi. Dette gjelder for eksempel paragrafene om vår dogmatiske arv, vår dogmatiske historie, våre normer og alminnelige regler, og vår teologiske oppgave (§§ 101-104). Disse sidene er et skattkammer for alle som er interessert i å lære mer om hva Metodistkirken står for.

I tillegg har vi Del IV - De sosiale prinsipper - som også forteller om en måte å være kirke på og en måte å tenke teologisk på som er typisk for Metodistkirken.

Når ikke annet er angitt refererer alle sitatene i denne artikkelen til Metodistkirkens lære og kirkeordning §§ 101 og 104. Oversettelsene er gjort av undertegnede, med et sideblikk til den siste skandinaviske oversettelsen av Metodistkirkens lære og kirkeordning fra 1997.

Til slutt i artikkelen er det tatt med en liste over anbefalt litteratur for de som ønsker en ytterligere fordypning.

Knut Refsdal 2010

 

 

KONSTITUSJONEN


"Kirken er et fellesskap av alle sanne troende under Kristi herredømme. Den er det forløste og forløsende fellesskap der Guds Ord forkynnes av mennesker som er guddommelig kalt og der sakramentene forvaltes i overensstemmelse med Kristi egen innstiftelse." (Innledning)

"Under Den hellige ånds ledelse søker kirken å ivareta gudstjenestelivet, de troendes oppbyggelse og verdens forløsning. Kirken eksisterer i og for verden..." (Innledning)

"Metodistkirken er en del av den universelle kirke som er ett legeme i Kristus. Metodistkirken anerkjenner alle menneskers ukrenkelige verdi. Derfor skal alle - uavhengig av rase, hudfarge, status, nasjonal opprinnelse eller økonomiske vilkår - ha adgang til kirkens gudstjenester, kunne ta del i dens aktiviteter, ha mulighet til å motta sakramentene, etter dåp kunne bli opptatt som døpt medlem og etter avleggelse av medlemsløftene kunne bli opptatt som bekjennende medlem i en lokal menighet." (Div. 1 - Generelle bestemmelser: Artikkel IV)

 

 

VÅR FELLES ARV SOM KRISTNE


Sammen med alle kristne gjennom alle tider og i alle nasjoner, har metodister en felles arv. Denne arven er det grunnlegg-ende i vår forståelse av den kristne tro: "Metodister bekjenner den historiske tro på Gud, som ble menneske i Jesus Kristus til vår frelse, og som til enhver tid er virksom i menneskehetens historie ved Den hellige ånd." "Våre forfedre i troen bekreftet det gamle kristne budskap som det er uttrykt i det apostoliske vitnesbyrd, samtidig som de anvendte dette på ny i sine egne sammenhenger."

Metodistkirken tror ikke at den har en unik stilling i den universelle kirke. Men vi tror at vi har noe å bidra med til den helheten som alle kirker utgjør. Det er sentralt i metodistisk teologi at kristen tro er så omfattende og mangeartet at den ikke fullt ut kan kontrolleres av bare en kirke. Vi har masse å lære av andre kirker, samtidig som vi også har noe viktig å tilføre andre.

Metodistkirkens lære og kirkeordning peker på sju grunnlegg-ende kristne bekjennelser som vi deler med andre kristne:

(1) Med kristne fra andre kirkesamfunn bekjenner vi troen på den treenige Gud - Faderen, Sønnen og Den hellige ånd

"Denne bekjennelsen til den treenige Gud omfatter det bibelske vitnesbyrdet om Guds virksomhet i skapelsen, Guds nådige selvhengivelse i historiens drama og forventningen om fullendelsen av Guds herredømme."

"Den skapte orden er bestemt for alle skapningers velferd og som stedet hvor menneskeheten bor i pakt med Gud. Som syndige skapninger har vi imidlertid brutt denne pakten, vi har blitt fremmedgjorte overfor Gud, såret oss selv og andre og ødelagt den naturlige orden. Vi har behov for gjenløsning."

(2) Sammen med alle kristne tror vi på frelsens mysterium i og ved Jesus Kristus

"Dette uttrykker kjernen i frelsens evangelium: Guds inkarna-sjon i mennesket Jesus fra Nasaret."

(3) Vi deler den kristne tro at Guds gjenløsende kjærlighet virkeliggjøres i menneskets liv ved Den hellige ånds virke både gjennom personlig erfaring og i de troendes fellesskap

"Dette fellesskapet er kirken som Den hellige ånd har opprett-et til legedom for mennesker."

"Ved tro på Jesus Kristus blir vi tilgitt, forsonet med Gud og forvandlet til den nye pakts folk."

(4) Vi oppfatter oss som en del av Kristi universelle kirke når vi ved tilbedelse, forkynnelse og tjeneste forblir i overens-stemmelse med Kristus

"Vi er innviet til og tatt opp i dette trosfellesskapet ved dåpen da vi mottok løftet fra Ånden, som gjenskaper og forvandler oss. Gjennom den regelmessige feiring av nattverden har vi del i den oppstandne Jesu Kristi nærvær og får gjennom dette næring til trofast etterfølgelse. Vi ber og arbeider for Guds rikes og Guds herredømmes komme til denne verden og vi jubler over løftet om evig liv, som overvinner dødens og det ondes makt."

(5) Med andre kristne erkjenner vi at Guds rike både er en nåværende og en framtidig realitet

"Kirken kalles til å være det sted i verden hvor Guds rikes første tegn erkjennes og blir gjenkjent. Overalt der hvor mennesker blir nye skapninger i Kristus og hvor evangeliets innsikt og midler framføres for å bringe livet i verden videre, er Guds rike allerede til stede i dets helbredende og fornyen-de kraft."

"Vi ser også fram til den tiden da Guds verk skal bli fullbrakt. Dette synet gir oss håp i våre nåtidige funksjoner som enkelt-personer og som kirke. Denne forventning redder oss fra resignasjon og motiverer oss til vedvarende vitnesbyrd og tjeneste."

(6) Vi deler med mange kristne kirkesamfunn en erkjennelse av Skriftens autoritet i trosspørsmål, den bekjennelse at vår rettferdiggjørelse kommer av nåde ved tro og den alvorlige erkjennelse av at kirken stadig har behov for omvendelse og fornyelse

"Vi bekrefter alle døpte kristnes alminnelige prestedømme som sammen har ansvaret for å oppbygge kirken og drive misjon og tjeneste i verden."

(7) Med andre kristne forkynner vi kirkens fundamentale enhet i Kristus Jesus

Denne arven av felles kristen tro er blant annet uttrykt i vår salmesamling og liturgier.

Allerede tidlig i kirkens historie ble det behov for å formulere hva kirken trodde på. Trosbekjennelsene som vi kjenner dem i dag, er resultat av store, økumeniske kirkemøter i de første århundrene av kirkens historie.

Trosbekjennelsene forklarer ikke alt innholdet i den kristne tro, men de inneholder grunnleggende kristne bekjennelser om Gud og om hva som er kristendommens kjerne.

Trosbekjennelsene hjalp til å bevare enheten i kirkens vitnesbyrd, de satte grenser for antatte kristne dogmer og de understreket de grunnleggende elementer som kirkens forkynnelse skulle inneholde.

 

METODISTISKE SÆRTREKK


Når det skal sies noe karakteristisk om metodistisk teologi, så er ordet "nåde" et nøkkelord. Guds nåde er det som danner både utgangspunkt og sentrum i vår forståelse av den kristne tro. Metodistkirkens lære og kirkeordning uttrykker dette slik:

"Nåde gjennomstrømmer vår forståelse av kristen tro og liv. Med nåde mener vi Guds betingelsesløse og kjærlige handling i menneskets liv ved den alltid nærværende Hellige Ånd."

I tråd med dette blir teologi vårt "forsøk på å gjennomtenke Guds nådige handlinger i våre liv."

Gud formidler sin nåde til oss gjennom de såkalte nådemid-lene, som er kanaler Gud bruker for å nå oss mennesker. I Metodistkirken har man særlig understreket fem nådemidler: Dåpen, nattverden, Bibelen, bønnen og menigheten

De to første av disse er også sakramenter, det vil si særskilte hellige handlinger som Jesus har innstiftet og dermed bedt oss holde fast ved. Sakramentene er ytre tegn på at Gud virker i oss mennesker. Samtidig minner de oss om Guds kjærlighet. Bruk av sakramentene styrker vår tro.

Andre stikkord som ofte brukes for å beskrive metodistisk teologi er erfaringsteologi og frelsesteologi. Begge disse uttrykkene understreker at metodistisk teologi i sitt vesen er praktisk og har et praktisk sikte - selv om det ikke må glemmes at metodistisk teologi er opptatt av teoretisk tenkning om teologi og har gitt mange verdifulle bidrag til teologien som fagområde.

Dette praktiske siktet har sin bakgrunn i den konteksten metodismen ble til i. Metodismen framstod ikke som et svar på en spesiell dogmatisk situasjon. De første metodistenes oppgave var ikke å fastsette dogmer, men å kalle folk til å erfare Guds nåde og å anspore dem til å vokse i kunnskap og felles disiplin i det kristne livet. John Wesleys orientering mot det praktiske er også tydelig i mange sammenhenger. Han betraktet dogmatiske spørsmål først og fremst etter deres betydning for kristent disippelforhold.

Siden har det imidlertid blitt bedrevet mye teologi. Men hele tiden har et av særtrekkene ved Metodistkirkens forhold til teologien, vært dens praktiske sikte. Wesley delte troen på nåden, rettferdiggjørelsen, vissheten og helliggjørelsen med mange andre kristne. Men måten han satte dem sammen på, er spesiell for metodismen.

I forlengelsen av dette understreker Metodistkirkens lære og kirkeordning seks karakteristiske wesleyanske trekk:

(1) Forberedende nåde
Den forberedende nåde blir definert slik:

"...den guddommelige kjærlighet som omslutter hele menneskeheten og som kommer før alle og enhver av våre bevisste innskytelser. Denne nåde tilskynder vårt første ønske om å behage Gud, vårt første glimt av forståelse av Guds vilje og vår første forbigående overbevisning om at vi har syndet mot Gud."

Den forberedende nåde er altså noe som kommer før og som forbereder vårt bevisste forhold til Gud. Den er derfor et uttrykk for at Gud søker oss lenge før vi i det hele tatt tenker på Gud. Derfor er nåden alltid det første og største i metodistisk teologi.

Selv om vi mennesker som et resultat av syndefallet er syndere som har kommet bort fra Gud, så er vi ikke latt alene i denne tilstanden. Guds nåde er nærværende i alt det skapte. Gud virker i og på alle mennesker på en slik måte at intet menneske er uten Gud i og over sitt liv.

I 1 Mosebok 3 kan vi lese om syndefallet, men vi kan også lese om hvordan Gud umiddelbart etter syndefallet grep inn med sin nåde for å beskytte og frelse mennesket. Tore Meistad kommenterer dette slik:

"(1) Da menneskene falt i synd, ble de redde og skjulte seg for Gud. Men Gud vendte seg ikke fra dem. Tvert om lette Gud etter dem...Gud søker menneskene for å omslutte dem med sin omsorg...

(3)...Syndefallsberetningens anliggende er ikke å fortelle historien om Guds straff av mennesker som er moralsk svake. Tvert om vitner den om at Gud griper inn øyeblikkelig for å hindre at menneskene blir tilintetgjort...Uten at de selv ber om det, kommer Gud menneskene i møte med sitt tilbud om oppreisning og nytt liv, uten at menneskets ansvar blir borte av den grunn. Slik er Guds forhold til menneskene alltid. Før et menneske tenker på Gud, tenker Gud på og har omsorg for dette mennesket" (67-69).

(2) Rettferdiggjørelse og visshet
Læren om rettferdiggjørelse og frelse ved tro alene, har blitt kalt for den læresetningen som kirkens budskap står og faller med. Metodistkirkens Religionsartikler sier:

"Vi anses for rettferdige for Gud alene på grunn av vår Herre og Frelser Jesu Kristi fortjeneste ved tro og ikke på grunn av våre egne gjerninger eller fortjeneste." (Artikkel IX).

Utgangspunktet for læren om rettferdiggjørelse ved tro alene, er syndefallet. Menneskets opprør mot Gud gjorde at vi ble skilt fra Gud. For å bøte på denne avstanden og mangelen på fellesskap, fred og forsoning er det ingenting mennesket kan gjøre.

Det er da Gud griper inn: Gud tar initiativet til våre frelse ved å sende sin sønn i døden for oss, og ved å erklære mennesket rettferdig ved troen på Jesus Kristus. Det er særlig Paulus som utviklet denne læren (Rom 1:17, 5:1-11, Ef 2:13, Kol 1:19-22).

Rettferdiggjørelse er noe Gud gjør for oss og det fører til en objektiv forandring i forhold til Gud: "Ved rettferdiggjørelsen er vi ved tro tilgitt vår synd og gjeninnsatt i Guds gunst."

Læren om rettferdiggjørelse ved tro alene deler Metodistkirken med andre kirker. Det vi imidlertid ofte markerer sterkere enn andre, er troen på frelsesvisshet. Det vil si at man kan eie en indre visshet om at man er et Guds barn. Wesley understreket at dette var enhver kristens privilegium, noe en kunne forvente å motta.

Wesley definerte denne vissheten slik:

"...et indre inntrykk på sjelen hvorved Guds Ånd øyeblikkelig og direkte vitner med min ånd at jeg er et Guds barn, at Jesus Kristus har elsket meg og gitt seg selv for meg, at alle mine synder er slettet ut, og at jeg, ja endog jeg, er forsonet med Gud."

Dette vitnesbyrdet var alltid av den største viktighet for Wesley, og denne læren har alltid hatt stor betydning for metodistisk teologi.

(3) Helliggjørelse og fullkommenhet
Utgangspunktet for læren om helliggjørelse er Guds nåde. Det er den som virker i oss slik at våre liv mer og mer kan avspeile Guds vilje og mål.

Metodistkirken hevder at frelsen er en livslang prosess som består i at mennesket fornyes på en gjennomgripende måte. Ved rettferdiggjørelsen gjøres vi til nye skapninger i Kristus. Vi blir erklært rettferdige ved troen på Jesus Kristus. Men Guds nådes verk i et menneskes liv er ikke slutt med det. Etterpå følger helliggjørelsen som kan oppfattes som en reell og virkelig forvandling av den falne natur. William Sangster sa det slik: "Gud kan gjøre mer med synden enn å tilgi den!" Mens rettferdiggjørelse er Guds objektive verk for oss er helliggjørelsen Guds subjektive verk i oss. Men også den skjer av nåde og ved tro.

"Tilgivelse og rettferdiggjørelse...er inngangen til religionen, men ikke religionen selv. Kristendommens kjerne er det nye livet som blir skapt av Gud i mennesket gjennom den nye fødsel og helliggjørelsen...Den nye fødsel er begynnelsen til forvandlingsprosessen som den troende gjennomgår, fra å være en synder til å bli et menneske som er likedannet med Guds bilde og fylt av Guds kjærlighet og fred" (Meistad, 93).

Både Det gamle og Det nye testamentet inneholder mange oppfordringer om å søke hellighet (se for eksempel 1 Mos 17:1, 5 Mos 18:13, Matt 5:48, Ef 4:13).

Det er bare Gud som er fullt ut hellig. Derfor er det bare Gud som kan gjøre oss hellige. Som sagt skjer helliggjørelsen ved tro og av nåde, men det kreves at mennesket stiller seg åpent for at Gud kan virke i det. Gud virker ikke i våre liv uavhengig av vår vilje.

Metodistkirkens Religionsartikler sier følgende:

"Helliggjørelse er den fornyelse av vår falne natur ved Den hellige ånd, som oppnås gjennom troen på Jesus Kristus, hvis forsoningsblod renser fra all synd, hvorved vi ikke bare renses fra syndens skyld, men også renses fra dens besmittelse, frelses fra dens makt og gjennom nåden settes i stand til å elske Gud av hele vårt hjerte og til å vandre ulastelig i hans hellige bud."

Wesley selv brukte uttrykkene full helliggjørelse og kristelig fullkommenhet om målet for frelsen. Disse uttrykkene har vært mye diskutert og misforstått. Et par ting er viktige å understreke: Kristelig fullkommenhet er ikke det samme som perfekt eller guddommelig. Det er snakk om den grad av fullkommenhet som det er mulig å nå innenfor rammene av denne verden, og utgangspunktet er det dobbelte kjærlighets-budet. Dessuten er det viktig å si at helliggjørelse aldri er et resultat av våre egne anstrengelser eller forsøk på å behage Gud, men alltid et resultat av Guds nåde.

Kristelig fullkommenhet er ingen avsluttet tilstand. Det er alltid muligheter for ytterligere vekst. Dette understrekes av det greske ordet teleios som uttrykker noe som er progressivt og dynamisk, ikke noe avsluttet eller statisk.

(4) Tro og gode gjerninger
Tro er et av de mest sentrale ordene i det bibelske budskapet. Ved troen blir vi mennesker erklært rettferdige for Gud. Derfor er troen nøkkelen til fellesskapet med Gud. Men en levende tro er også nært knyttet til kjærligheten. Guds kraft - som har tatt bolig i oss og som starter sitt verk i oss - fører til at troen bærer frukt og fungerer i kjærlighet (Gal 5:6).

Tro på Gud er ikke noe mål i seg selv. Tro er et instrument Gud bruker i omdanningen av mennesker fra syndere til disipler. I denne prosessen arbeider Guds nåde og menneskelig aktivitet sammen på den måten at Guds nåde framkaller menneskets reaksjon.

I Metodistkirkens Religionsartikler står det:

"Selv om gode gjerninger, som er troens frukter og følger etter rettferdiggjørelsen, ikke kan ta bort våre synder eller bestå for strengheten i Guds dom, så er de allikevel gode og velbehagelige for Gud i Kristus. De utspringer fra en sann og levende tro, slik at en levende tro kan kjennes på dem, som et tre kjennes på dets frukt." (Artikkel X).

Gode gjerninger er altså ikke frelsens grunn, men de springer fram av en levende tro og er Åndens frukt. Vi frelses med andre ord ikke av gode gjerninger, men til gode gjerninger. Det er det samme Paulus snakker om i Ef 2:8-10:

"For av nåde er dere frelst, ved tro. Det er ikke deres eget verk, men Guds gave. Det hviler ikke på gjerninger, for at ingen skal rose seg. For vi er hans verk, skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud på forhånd har lagt ferdige for at vi skulle gå inn i dem."

(5) Misjon og tjeneste
Misjon, evangelisering og diakoni har alltid blitt sterkt vektlagt i metodismen. Dette har sitt utgangspunkt i at frelsen fra Gud gis for at den skal gis videre. Det å være bundet til Gud, handler også om å være bundet til den verden som Gud har skapt og som Gud elsker.

Det står blant annet slik i vår lære og kirkeordning:

"...personlig frelse innebærer alltid kristen misjon og tjeneste for verden...personlig religion, evangelisk vitnesbyrd og kristen sosial virksomhet er gjensidig og styrker hverandre... Skriftmessig hellighet fører med seg mer enn personlig from-het. Kjærlighet til Gud er alltid forbundet med kjærlighet til nesten, en lidenskap for rettferdighet og fornyelse i verdens liv."

Meistad sier det slik:

"Frelsen er målrettet, og målet går utover individets person-lige frelsesopplevelse. Frelsen er ikke begrenset til den kristnes private livssfære. Dens mål er ikke individet i eksklusiv forstand. Gud setter det enkelte menneskes frelse inn i en større sammenheng, som er frelsen av hele universet...vi kan alle bringe den Guds nåde og kjærlighet som vi selv har møtt, til de delene av menneskeheten som vi kommer i kontakt med." (111)

Bakgrunnen og grunnlaget for tjenesten er både at "vi elsker fordi han elsket oss først" (1 Joh 4:19 - ut fra Guds kjærlighet får vi nytt liv og livets muligheter til å elske) og at Gud utruster oss til tjeneste for seg (1 Kor 12 - som betrodde medarbeidere kan vi være Guds hender og føtter i verden).

(6) Kirkens oppdrag
Dette siste punktet omhandler den oppdragende og tjenende funksjonen som kirken har: "Den personlige troserfaring gis næring i det gudstjenestefeirende fellesskap."

I tråd med dette har Metodistkirken alltid tenkt stort om kirkens og det kristne fellesskapets betydning. Kirken er Guds redskap i verden, kalt til å fullføre Jesu Kristi oppdrag og vise i ord og i handling Guds kjærlighet til alle mennesker. Vi er ikke bare kalt til å forkynne frelsen i Jesus Kristus, men også til å være i forsoningens tjeneste i alle mellommenneskelige forhold og være et talerør for fred og rettferdighet. For Wesley var det "ingen annen form for religion enn sosial religion, ingen hellighet uten sosial hellighet."

Dette blir blant annet uttrykt slik:

"Kirkens rekkevidde springer ut av Åndens arbeid. Som Meto-distkirke reagerer vi på denne Åndens virke ved å bygge opp forpliktende relasjoner med andre, basert på gjensidig lydhør-het og ansvarlighet. Gjensidige bånd binder oss sammen i tro og tjeneste i vårt globale vitnesbyrd. Det gjør troen i stand til å bli virksom i kjærlighet og øker vårt ønske om fred og rettferdighet i verden."

DE ALMINNELIGE REGLER,
DE SOSIALE PRINSIPPER
VÅR SOSIALE BEKJENNELSE


Teologi og etikk er så nært bundet sammen at det nærmest blir to sider av samme sak. Derfor har Metodistkirken gjennom hele sin historie forsøkt å konkretisere hvilke konsekvenser troen på Gud får på aktuelle livsområder. Kirkens medlemmer har ofte tatt tydelige standpunkt i kontroversielle spørsmål. Fra tidlige tider kjenner vi De alminnelige regler. Fra nyere tid har vi De sosiale prinsipper og Vår sosiale bekjennelse som sikter på det samme.

De alminnelige regler inneholdt tre grunnleggende regler:

• avstå fra det onde,
• gjør det gode,
• bruk nådemidlene.

De alminnelige regler, som er veldig detaljerte i sin utforming - og veldig pietistiske ut i fra dagens målestokk - er ikke retningsgivende for metodister i bokstavelig forstand, men de er eksempler på kristen livsstil.

Innen metodismen har det alltid vært sentralt at troen på Gud ikke fører til noen verdensflukt, men at det er viktig å være til stede i verden og gjøre godt på alle de måter man kan.

Wesley selv tok avstand fra slavehandel, smugling, brenne-vinsproduksjon og umenneskelig behandling av fanger, samt uttrykte bekymring for urent vann og dårlig luft. Dette bunnet i hans grunnleggende forståelse av den kristne tro.

Det samme gjelder også for De sosiale prinsipper og Vår sosi-ale bekjennelse. Disse avslører hva slags gudsbilde Metodist-kirken har: Vi bekjenner oss til den levende, aktive og kraft-fylte Gud som er radikalt nær oss mennesker og som stiller seg konsekvent på livets og det godes side i kampen mot alt det som bryter ned menneskeverdet. Vi mennesker er Guds forvaltere.

Metodistkirken fikk sin første sosiale bekjennelse i 1908, og de første sosiale prinsipper ble vedtatt i 1972. Disse vedtas av Generalkonferansen - som er kirkens høyeste organ og som møtes hvert fjerde år - og blir til som et resultat av forslag fra enkeltpersoner, menigheter og råd innen den verdensvide Metodistkirken.

På vegne av Generalkonferansen vil De sosiale prinsipper ved bønn og refleksjon uttale seg om menneskelige spørsmål i vår tid ut fra et sunt bibelsk og teologisk grunnsyn slik dette historisk sett kommer til uttrykk i Metodistkirkens tradisjoner. Hensikten med prinsippene er at de med et profetisk perspektiv skal være opplysende og overbevisende, selv om de ikke er en del av kirkens lovgivning. De sosiale prinsipper
kaller alle Metodistkirkens medlemmer til en dialog mellom tro og gjerninger gjennom bønn og studier.

Det er viktig å merke seg at De sosiale prinsipper springer ut fra kjernen i vår tro som metodister og at de vitner om en måte å være kirke på og en måte å tenke teologisk på.

Det har allerede blitt påpekt at nåde gjennomstrømmer vår forståelse av kristen tro. Vi tror at denne nåden både gjelder alle mennesker og at den gjelder alle forhold i livet.

Derfor tror Metodistkirken også at frelse ikke bare er noe åndelig som er begrenset til det enkelte menneskets personlige frelse, men at også politiske handlinger, lovgivning og arbeid for rettferdighet er blant troens virkninger

De sosiale prinsipper har følgende omfatter følgende områder:

• Innledning
• § 160: Naturen
• § 161: Det oppfostrende samfunn
• § 162: Det sosiale samfunn
• § 163: Det økonomiske samfunn
• § 164: Det politiske samfunn
• § 165: Verdenssamfunnet
• § 166: Vår sosiale bekjennelse

 

 

TEOLOGIENS KILDER


"Som metodister har vi en plikt til å frambære et troverdig kristent vitnesbyrd...For å oppfylle denne plikten overveier vi kritisk vår bibelske og teologiske arv, mens vi forsøker å gi et troverdig uttrykk for vår tid."

"Wesley trodde at kristentroens levende kjerne var åpenbart i Skriften, opplyst av tradisjonen, levendegjort i den enkeltes erfaring og bekreftet av fornuften."

"Den gjensidige virkning av disse kildene...i Wesleys egen teori gir oss en veiledning for vårt fortsatte teologiske arbeid som metodister...Det viktigste er at alle de fire kildene tas med for å støtte troverdig, alvorlig teologisk overveielse. Innsikt som kommer av et seriøst studium av Skriften og tradisjonen, beriker nåtidig erfaring. Fantasifull og kritisk tanke gjør oss bedre i stand til å forstå Bibelen og vår felles kristne historie."

Skriften
"Sammen med andre kristne deler metodister den overbevis-ningen at Skriften er den primære kilde og kriterium for kristen lære. Gjennom Skriften møter den levende Kristus oss...Når vi åpner vårt sinn og hjerte for Guds ord gjennom ord fra mennesker som er inspirert av Den hellige ånd, blir troen født og gitt næring, vår forståelse fordypet og mulighetene for å forandre verden blir synlige for oss."

I forlengelsen av dette snakker Metodistkirkens lære og kirke-ordning om Skriften som en kilde til alt som er nødvendig og tilstrekkelig til frelse, om at Skriften leses rett i de troendes fellesskap og om de berikelsene som historiske, litterære og tekstmessige studier kan gi oss.

Tradisjonen
"Teologien begynner ikke forfra i enhver tidsalder eller i den enkelte person. Kristendom springer ikke fra Det nye testa-mentets tid og til vår tid som om ingenting kan læres av den sky av vitner som har levd i denne tiden. I århundrer har mennesker forsøkt å fortolke evangeliet i sin tid."

Metodistkirkens lære og kirkeordning peker særskilt på at vi i dag utfordres av tradisjoner innenfor den verdensvide kirke som vokser fram av undertrykte menneskers lidelser og seire. Dette er tradisjoner som viser oss evangeliets evne til å sette fri.

Erfaringen
"På det personlige plan er erfaringen det tradisjonen er for kirken...Erfaringen stadfester i våre liv de sannheter som åpen-bares i Skriften og opplyses av tradisjonen, og setter oss i stand til å gjøre det kristne vitnesbyrdet gjeldende som vårt eget."

Wesley selv var opptatt av å formidle menneskers erfaringer fra livet med Gud. Mange av bøkene i hans "kristne bibliotek" var biografier om mennesker som formidlet personlige erfaringer. For Wesley var dette vesentlige teologiske bidrag fordi han var en praktisk orientert folketeolog som var opptatt av å skape en kristen livsfortolkningsramme hos sine tilhørere.

Fornuften
"For Wesley krevde en overbevisende redegjørelse for kristen tro fornuftens bruk både for å forstå Skriften og for å sette det bibelske budskapet i forbindelse med annen viten. Han lette etter bekreftelser av det bibelske vitnesbyrd i den menneske-lige erfaring, særlig i erfaringer om gjenfødelse og hellig-gjørelse, men også i "den sunne fornufts" viten om hver-dagens erfaringer."

"Selv om vi erkjenner at Guds åpenbaring og vår erfaring av Guds nåde alltid overgår menneskelig språk og fornuft, tror vi at ethvert systematisk teologisk arbeid krever omhyggelig bruk av fornuft. Med fornuft leser og fortolker vi Skriften. Med fornuft avgjør vi om vårt kristne vitnesbyrd er klart. Med for-nuft stiller vi trosspørsmål og forsøker å forstå Guds handling og vilje...Med fornuft relaterer vi vårt vitnesbyrd til hele registeret av menneskelig viten, erfaring og tjeneste."



Litteratur


Carder, Kenneth L. (1991): Sermons on United Methodist Beliefs. Abingdon Press.
Cobb, John B. (1995): Grace & Responsibility: A Wesleyan Theology for Today. Abingdon Press.
Kinghorn, Kenneth C. (1992): The Gospel of Grace. Abingdon Press.
Källstad, Thorvald (1988): Den goda grunden. Förlaget Sanctus.
Langford, Thomas A. (1992): God Made Known. Abingdon Press.
Maddox, Randy L. (1998): Rethinking Wesley's Theology for Contemporary Methodism. Abingdon Press.
Meistad, Tore (1992): Frelsens veg. Teologi og etikk i wesleyansk tradisjon. ALH-undervisning, Alta.
Metodistkirken: www.metodistkirken.no, se særlig under
Ressurser
United Methodist Church, The (1996): By Water and the Spirit:
A United Methodist Understanding of Baptism.
United Methodist Church, The (2004): This Holy Mystery: A
United Methodist Understanding of Holy Communion.