Tydelige reaksjoner mot "Endringer i trossamfunnsloven"
Vil kunne føre til at minoritets- og migrantmenigheter kastes ut av ordningen og kreve store teologiske endringer i flere kirker og andre trossamfunn.
Det er Norges Kristne Råd (NKR) som på vegne av sine medlemskirker, deriblant Metodistkirken i Norge (MiN), har levert et omfattende høringssvar der flere problematiske punkter blir analysert og gjennomgått.
Forutsigbarhet
NKR trekker frem at tros- og livssynssamfunnene i Norge er primært drevet av frivillighet og har ikke kapasitet til å absorbere store og hyppige endringer. Lov om Tros- og livssynssamfunn er en ny lov, og det er alt for tidlig å innføre store endringer allerede nå.
Krav til demokrati
NKR oppfatter lovforslagets formulering "motarbeider den demokratiske styringsformen" som vag og ubestemmelig. NKR skriver: "Forbeholdene og eksemplene i høringsnotatet er nødvendige for å forstå hvordan dette kravet skal oppfattes. Isolert sett kan kravet også tolkes som at man kan nektes tilskudd etter trossamfunnsloven dersom man ikke ønsker en demokratisk oppbygning innad i trossamfunnet, selv om dette tydelig ikke omfattes av eksemplene i notatet.
I tillegg opplever NKR kravet som unødvendig, da kravene tydelig omfattes av annen lovgivning."
NKR fastslår at deres medlemssamfunn forholder seg til de lover og regler som til enhver tid gjelder og det demokratiske samfunnet vi er en del av. Vi har i utgangspunktet ingen problemer med selve formuleringen. Derimot oppleves kravet i sin motivasjon som uklart og trenger vesentlig bakgrunnsinformasjon for å bli forstått.
Om likestillingskravet
NKR reagerer på at tros- og livsynssamfunnene får sterkere krav til kjønnsbalanse på styrenivå, enn andre organisasjoner i frivilligheten. NKR ber departementet behandle trossamfunnssektoren som en del av frivilligheten, og ikke en særsektor som får ytterligere krav.
Det har blitt vanskeligere å rekruttere til styrearbeid i frivillige organisasjoner. De nye kravene kan gjøre situasjonen enda vanskeligere for rekrutteringen. Noen av organisasjonene går fra å være sterkt mannsdominerte, og endringer krever tid. Enkelte organisasjoner har også en skjev kjønnsfordeling i sin medlemsmasse. Rigide krav gjør deres situasjon vanskelig.
Mange av NKRs medlemsorganisasjoner har tilnærmet kjønnsbalanse i sine styrer, noen har overvekt av menn. For noen organisasjoner er dette også et spørsmål om teologi. "NKR mener derfor at krav om kjønnsbalanse i styrer og råd kan oppfattes som et forsøk på å styre trossamfunnenes indre anliggender."
Om antallskravet
Det nye forslaget skjerper kravet til antallet medlemmer i organisasjoner fra 50 til enten 100, 300 eller 500 medlemmer. Dette vil få dramatiske konsekvenser for hvor mange tros- og livssynssamfunn som faller utenfor loven. Ifølge Vårt Land har Barne- og familiedepartementet regnet ut at antallet tros- og livsynssamfunn som faller utenfor tilskuddsordningen vil være 192 ved 100, 464 ved 300 og 552 ved 500 medlemmer. Dette er dramatiske konsekvenser.
NKR informerer departementet om variasjonen i organisasjonsform og dens teologiske begrunnelse. Den trekker også frem minoritets- og migrantkirkers behov for innkludering og store betydning for disse utsatte befolkningsgruppene. Tradisjonsrike trossamfunn som Kvekersamfunnet og det Mossaiske trossamfunnet i Trondheim vil kunne falle utenfor. Dette gir stor grunn til bekymring.
NKR stiller seg positive eller nøytrale til flere andre sider ved lovforslaget og ber om en dialog med departementet og forvaltningsledd.
Du kan lese hele høringssvaret til NKR som ligger vedlagt her.
Karl Anders Ellingsen
Høring NKR trossamfunnsloven 2023