USAs trusler mot Grønland utfordrer Metodistkirken

Mark Lewis, pensjonert metodistprest som vokste opp i USA, men tilbrakte mesteparten av sin tjeneste i Danmark, gir innsikt i konflikten.

Dette er en artikkel skrevet av Heather Hahn, assisterende nyhetsredaktør i UM News. Oversatt av Karl Anders Ellingsen. Orginalartikkelen finner du her.

Trump-administrasjonens trusler om å beslaglegge Grønland er kanskje ute av amerikanske overskrifter, men skaden på det transatlantiske forholdet vil vare lenge.

Det er vurderingen til pastor Mark Lewis, en pensjonert metodistprest som vokste opp i USA, men har tilbrakt mesteparten av sin tjeneste i Danmark.

Grønland er et selvstyrt territorium innenfor Danmark, en mangeårig amerikansk alliert og NATO-medlem. Alliansen har kommet med ofre: 44 danske soldater døde i kampen mot Taliban på USAs vegne i Afghanistan — den høyeste dødsraten per innbygger blant koalisjonsstyrkene. Åtte til døde i Irak.

«Et flertall av dansker betrakter ikke lenger USA som en alliert», sa Lewis, og viste til en nylig meningsmåling som fant at 60 % faktisk ser på USA som en motstander. De siste ukene har danske journalister kontaktet ham for å få innsikt fra en amerikansk ekspat, og gjennom deres rapportering har han også selv lært mye.

«Mange, spesielt danske veteraner og andre, er fullstendig rasende over at deres støtte til amerikanske initiativer er blitt undergravd, og føler seg helt forrådt», sa han. «Og dette kommer ikke til å forsvinne med det første.»

Lewis er ikke alene om å forutsi de langsiktige konsekvensene av USAs trusler, selv nå som Trump-administrasjonen ser ut til å være villig til å gå for forhandlinger om militærbaser fremfor en større overtakelse. Amerikanske politikere på sikkerhetskonferansen i München rapporterte at truslene mot Grønland dominerte samtalene.

USAs aggresjon mot antatte allierte snur opp ned på den internasjonale orden. Det utgjør også en utfordring for den globale metodistkirken, sier Lewis.

Lewis talte 9. februar til dusinvis av metodistledere fra hele verden som arbeider med forslag for kirkesamfunnets fremtid. De som lyttet ville høre hva de nåværende spenningene betyr for kirkens tilstedeværelse.

«Slik jeg forstår vår misjon, starter alt med å bare møte opp», sa han. «Og for meg er spørsmålet: Hvordan møter vi som kirke opp — spesielt der det er krise, der det er konflikt? Hvordan møter vi opp som Kristi folk, med holdninger i tråd med saligprisningene, som lys og salt i en verden som er mørk og mister sin smak?»

Han ser Trump-administrasjonens forsøk på å erstatte internasjonale avtaler med ren maktbruk som en del av dens omfavnelse av hvit kristen nasjonalisme — en forståelse av kristendom som forbindes med ærefrykt for jordisk makt og motstand mot innvandrere og etniske, religiøse og seksuelle minoriteter.

«Kristen nasjonalisme, som i stor grad støtter denne administrasjonen, spiller på frykt for innvandrere og flyktninger og så videre», sa han. «Nå sier til og med sekulære mennesker: ‘Det var ikke dette Jesus lærte.’»

Han utfordret kirkelederne til å motvirke kristen nasjonalisme med et bredere verdensbilde i tråd med Jesu kall om å gi mat til de sultne, ta seg av de syke, ønske fremmede velkommen og se til de undertrykte.

I stedet for å nøye seg med å sørge over urolige tider, oppfordret Lewis sine lyttere til å være modigere.

«Når vi håndterer all den emosjonelle og psykologiske analysen og lignende, glemmer vi noen ganger å kalle det onde for ondt», sa han.

«I vår egen livsforståelse, vår egen bevissthet, må vi utfordres til å vokse til neste nivå. Og jeg tror det nivået innebærer større moralsk klarhet i møtet med disse tingene — ikke bare nyansering og tilpasning.»

Lewis, som tok en doktorgrad i misjonsvitenskap ved Asbury Theological Seminary i Wilmore, Kentucky, bringer med seg både pastor- og misjonsledererfaring fra Den danske Metodistkirke inn i denne konfliktfylte tiden. Han skal også være paneldeltaker på webinaret «Serve Joyfully», som skal utforske wesleyansk misjonsforståelse kl. 09.00 amerikansk Central Time 21. februar.

I Danmark er Metodistkirken en liten minoritet. Men et lyspunkt Lewis ser i all usikkerheten som møter hans adopterte land, er en fornyet interesse for hva Jesus faktisk lærer.

«Jeg tror vi kan finne felles grunn med mennesker rundt om i verden som også våkner til andre nivåer av bevissthet, hvor vi også kan finne Kristus midt iblant oss», sa han.

Midt i alt dette oppfordret Lewis kirkelederne til ikke å miste av syne smerten som grønlandske borgere føler, etter å ha blitt skremt av utsikten til en amerikansk invasjon.

På grunn av Mercator-projeksjonens karttriks framstår Grønland både mye større og mindre distinkt enn det egentlig er. Den arktiske øya er langt fra verdens største øy — Australia er nesten fire ganger større. Det afrikanske kontinentet er 14 ganger større og fullstendig overskygger den snødekte landmassen.

Likevel har Grønland vært hjem for en rekke folkegrupper. De første innbyggerne ankom rundt 2500 år før Kristus. Men deres etterkommere hadde dødd ut eller flyttet videre da norrøne bosettere etablerte seg i Sørvest-Grønland i år 986. Erik Raude ga øya det noe misvisende navnet Grønland for å tiltrekke seg nye bosettere.

Det fungerte. Flere norrøne bosetninger vokste frem og eksisterte i rundt 500 år før de ble forlatt av ukjente grunner. I mellomtiden begynte Thule-folket — forfedrene til dagens inuitt — å migrere fra dagens Nord-Canada til Grønland rundt år 1200. Innen 100 år ble de den dominerende befolkningen.

Likevel fortsatte danskene å gjøre krav på landet. I 1721 etablerte Danmark en kristen misjon der og har hatt forbindelse til øya siden. Grønland har aldri vært et amerikansk territorium.

USAs trusler har brakt Danmark og Grønland nærmere hverandre, og også ført europeiske land tettere sammen, sier Lewis.

Han vokste opp i Greensboro, North Carolina, og snakker fortsatt engelsk med sørlig aksent. Men han flyttet til Danmark i 1994 av kjærlighet — han giftet seg med en dansk kvinne og ønsket å være en del av hennes verden.

I tillegg til Danmarks ikoniske «Den lille havfruen» har Lewis oppfordret folk til å lære av en annen historie av H.C. Andersen. Han sier at danskene burde våge å si om Trump: «Keiseren der borte har jo ingen klær.»

Lewis snakket til et mottakelig publikum.

Pensjonert biskop James Swanson, den første svarte metodistbiskopen i det avsegregerte Mississippi-distriktet, minnet forsamlingen om at kristendommen tidligere har blitt misbrukt som et redskap for splittelse og hat.

«Selv under slaveriet kunne vi ikke engang ha kirke alene», sa Swanson. «Så dette har pågått lenge. Det som er nytt, er hvor åpenlyst det er under denne administrasjonen — at hvite nå begynner å se det vi så for lenge siden.»

Biskop Mande Muyombo, som leder metodister i Tanzania og deler av Kongo, advarte om at USAs handlinger ikke bare påvirker forhold i Europa. Han sa at administrasjonen også sprer kristen nasjonalisme til Afrika. Han påpekte at Paula White-Cain, Trumps åndelige rådgiver, har reist over kontinentet og spredd en variant av kristendommen som minimerer demokrati, styrker de som sitter med makten, og demper opposisjon.

«Mitt spørsmål er: Skal vi forbli passive?» sa Muyombo. «Har vi ikke politikere som er medlemmer av kirken vår? Hva slags sjelesorg bør vi tilby?»

DuWanna Thomas, en metodist fra Georgia som deltok sammen med sin mann, pastor Byron Thomas, uttrykte samme bekymring. Hun mente at framveksten av kristen nasjonalisme skyldes sviktende bibelundervisning.

«Kristen nasjonalisme er ikke kristent», sa hun. «Det er bare et navn som er satt på noe for å lure dem som ikke kjenner sin bibel og sin tro, til å tro at det er legitimt — en suppe blandet med patriotisme, som ikke er kjærlighet til landet, men kjærlighet til seg selv.»

Lewis takket forsamlingen for å dele sine erfaringer.
Nå, sa han, er tiden inne for å dele en autentisk kristen tro.
«Uansett hva det måtte koste oss, la oss forplikte oss til å fornye arbeidet med å spre en sann Jesus til vår verden», sa han.