Mennesker med
åpne hjerter — åpne sinn — åpne dører

Forsiden>Flere stiller spørsmål etter siste hovedstyremøte
Flere stiller spørsmål etter siste hovedstyremøte

Flere stiller spørsmål etter siste hovedstyremøte

Etter desembermøtet i hovedstyret har det blitt stilt spørsmål ved flere av sakene i sosiale medier. Det er også innsendt konkrete forslag til hovedstyret om å stanse behandlingen av saken om ny topplederstilling.

Hovedstyrets møte i begynnelsen av desember inneholdt flere saker. Budsjettet for 2018, behovet for en ny personalleder, opprettelsen av en slik stilling og vedtaket fra årskonferansen om opprettelsen av en "tenketank" for å hjelpe kirken med å redefinere sitt oppdrag og posisjon i samfunnet, både sentralt og lokalt.

Referatet finner du her. Vi gjør oppmerksom på at referatet er godkjent for offentliggjøring av hovedstyrets leder, men at den endelige godkjennelsen først gjøres på neste hovedstyremøte. Det betyr at det kan komme endringer i referatet.

Det er særlig sak 32/17 Opprettelse av ny lederstilling som har gitt reaksjoner. Vedtaket i saken lyder:

1.    Hovedstyret er positive til opprettelse av stillingen som administrativ personalleder med kontorsted hovedkontoret.
2.    Hovedkontorets leder, i samarbeid med kabinettet, gjennomgår kirkens ansettelser med sikte på budsjettbalanse.
3.    Saken sluttbehandles ved hovedstyrets møte i mars 2018.

Årskonferansens lekdelegat til generalkonferansen Audun Westad og rektor ved Metodistkirkens Teologiske Seminar Hilde Marie Øgreid Movafagh sendte inn et forslag til hovedstyret om å stanse behandlingen av saken inntil årskonferansen kan behandle den i sin helhet.

I tillegg sendte de i romjulen ut et åpent brev til hovedstyret med en rekke spørsmål vedrørende saksbehandlingen, innholdet i saken og formålet. Dette åpne brevet har fått stor oppmerksomhet i metodistkretser, ikke minst på Audun Westad sin kanal på Facebook.

Brobyggeren har snakket med Audun Westad om deres engasjement og initiativ i saken.

- Hva fikk dere til å skrive forslaget til hovedstyret og det åpne brevet?
- Vi var oppriktig forundret etter å ha lest referatet fra hovedstyret. Vi tok derfor kontakt med hovedstyret og ba om sakspapirene som hovedstyret fikk før møtet. Vi gjennomgikk også tidligere referater fra hovedstyret og arbeidsutvalget for å se forarbeidet. Vi fant ingen tidligere behandling og sakspapirene etterlot seg flere spørsmål enn svar.
Vi opplevde saken og behandlingen som brudd med så mange av de prinsippene som vi setter høyt i kirken vår. Emner som likelønn, forsvarlig saksbehandling og åpenhet var ikke ivaretatt, slik vi ser det.
Dette er en sak helt utenom det vanlige, og vi følte det krevde en respons utenom det vanlige.

- Hvordan har responsen på forslaget og det åpne brevet vært?
- Den har vært utelukkende positiv og støttende. Bredden i tilbakemeldingene er så stor at vi er trygge på at vi favner en stor del av metodistnorge.

- Kan du fortelle litt mer om responsen?
- Ja, det er i dag fredag over 2000 som har sett posten i feeden sin på Facebook. Det er et resultat av at så mange har likt, kommentert og delt postene. Over 270 ulike personer har vært inne og lest selve bloggposten med det åpne brevet i løpet av kun et døgn. Det er i tillegg mange som har tatt kontakt med oss, som ikke føler de kan, eller våger å, støtte oss offentlig, men som har takket for initiativet vårt. Totalt tror jeg vi nå har fått støtte fra enkeltpersoner i de fleste av menighetene, på tvers av det teologiske spektrum, og fra både drevne kirkepolitikere og folk som aldri før har ymtet en mening om et slikt emne. Det er sterkt å oppleve en slik støtte og engasjement.

 

Utsettelsesforslaget

Forslaget til hovedstyret om utsettelse lyder:

Forslag til Hovedstyret om å oversende sak til Årskonferansen 2018

Via referatet til Hovedstyrets desembermøte, publisert på Metodistkirken.no, er vi blitt kjent med det faktum at det ønskes opprettet en ny stilling på Hovedkontoret som omtales som “administrativ personalleder og rådgiver” (Sak 32/17).
I samme referat leser vi at Hovedstyret sier den økonomiske situasjonen til Metodistkirken er i en “uholdbar situasjon”. Dette er en sterk og urovekkende beskrivelse av vår kirkes økonomiske situasjon.
At Hovedstyret i det hele tatt vurderer å opprette en ny fast lederstilling med uklare arbeidsområder, hvilket i tillegg ligger utenom vår vanlige lønnstabell, samtidig som de sier vi er i en uholdbar økonomisk situasjonen finner vi dypt problematisk.
Vi ser med bekymring på saksgangen og saksbehandlingen i sak 32/17 og ber derfor om at Hovedstyret utsetter all videre behandling av sak 32/17 og oversender den til Årskonferansen for behandling der.
Med vennlig hilsen
Hilde Marie Øgreid Movafagh
Audun Westad

 

Åpent brev

Det åpne brevet til hovedstyret lyder:

Åpent oppfølgingsbrev til Hovedstyret vedrørende forslag om opprettelse av ny lederstilling

Via referatet til Hovedstyrets desembermøte, publisert på Metodistkirken.no, er vi blitt kjent med det faktum at det ønskes opprettet en ny stilling på Hovedkontoret som omtales som “administrativ personalleder og rådgiver” (Sak 32/17).
Vi ser med bekymring på saksgangen og saksbehandlingen i denne saken og har derfor sendt inn et forslag til Hovedstyret om å utsette all videre saksbehandling av denne saken, for så å oversende den til Årskonferansen for videre behandling der.
I tillegg sender vi nå dette åpne oppfølgingsbrevet til Hovedstyret med spørsmål vi ønsker å få besvart, slik at saken kan gjøres bedre rede for enn hva som kommer frem av Hovedstyrets referat.
Bakgrunnen for vårt engasjement i saken er at vi finner det problematisk at det opprettes en skreddersydd stilling til en som nå allerede er toppleder i kirken uten at andre kvalifiserte (både legfolk og ordinerte) som kunne vært aktuelle til stillingen har mulighet til å være med i konkurransen. Sekundært finner vi det problematisk at behovet for stillingen ikke er redegjort for.
Vi finner det også svært problematisk at en stilling som skal innbefatte såpass mye personalansvar skal overføres fra vår eksisterende tilsynspreststruktur og til en ny
topplederstilling som vi ikke kan se at det er gjort noen grundig behovsanalyser for.
Vi finner det også svært problematisk at personalomsorg og veiledning skal ligge til stillingen når den tiltenkt ansatte kommer direkte fra jobben som arbeidsgiver i form av tilsynsprest. Dette er en uholdbar rolleblanding for en slik stilling.
Vi imøteser Hovedstyrets snarlige svar og forventer at det i et sakspapir til Årskonferansen i denne saken vil inkludere svar på disse spørsmålene.
Med vennlig hilsen
Hilde Marie Øgreid Movafagh
Audun Westad


1. Økonomi
Første moment vi stiller spørsmål ved kommer fra samme referat. Sak 06/17 sier at vi går mot store underskudd i 2018 og 2019 og, vi siterer, “ Det kom flere synspunkter på at dette er en uholdbar situasjon. Hovedstyret må arbeide for å forbedre resultatet og bringe det nærmere balanse .”.
Hvis budsjettene i Hovedstyret er, etter deres egne ord, i en uholdbar situasjon: Er dette da tidspunktet for å opprette en ny lederstilling? Det virker som Hovedstyret taler med to tunger når det gjelder økonomi. Det er viktig at satsinger i denne størrelsesorden har en god budsjettmessig forankring og det kan vi ikke se er til stede. I referatet står det også skrevet at “ Administrasjonen bes utarbeide en rapport med forslag til nedskjæringer for å få et budsjett i tilnærmet balanse .”. Dette er ikke betryggende lesing når en senere i samme møte vurderer å opprette en helt ny lederstilling i høyere lønnsklasse enn normalt. Å binde opp såpass mye midler i en fast lederstilling i den situasjonen vi befinner oss i virker ikke som et klokt valg for kirken akkurat nå.
Videre står det at daglig leder i samarbeid med Kabinettet skal gjennomgå kirkens ansettelser med sikte på budsjettbalanse. Om dette da gjelder kun administrative stillinger eller pastorale stillinger er uklart. Et annet moment i dette er også hvorvidt bruk av penger på denne stillingen kan ha konsekvenser for kirkens mulighet til å ansette nyutdannede prester og diakoner samt pastoralt personell som i dag er i stillinger utenfor Metodistkirken i Norge.
Vi ber derfor om en grundig redgjørelse for:
● Hvordan kan Hovedstyret forholde seg så ulikt til vår kirkes økonomiske situasjon i ett og samme møte?
● Hvordan kan Hovedstyret vurdere det som nødvendig å opprette en lederstilling i denne ekstraordinære lønnsklassen i tider som viser en “uholdbar situasjon”?
● Kan opprettelse av denne stillingen medføre fare for at menighetene får økte illigninger?
● Hvilke nedskjæringer ser administrasjonen som nødvendig for å komme i balanse hvis denne stillingen ikke opprettes?
● Hvilke nedskjæringer ser administrasjonen som nødvendig for å komme i balanse hvis denne stillingen opprettes?
● Hvordan kan Hovedstyret forsvare å binde opp såpass mye midler i en ny og fast lederstilling når de samtidig varsler nedskjæringer?
● Vil opprettelse av denne stillingen ha konsekvenser for kirkens mulighet til å ansette nyutdannede prester og diakoner samt pastoralt ansatte i stillinger utenfor
Metodistkirken, i fremtiden?

2. Omdømme internt og eksternt
Denne stillingen har et bakteppe vevd sammen av uavklarte spørsmål og svært dårlig økonomi.
At ledelsen (Kabinettet), tilsynelatende uten å involvere andre i prosessen, fremmer dette forslaget om å spesialdesigne en stilling for en av sine egne til Hovedstyret fremstår som umusikalsk.
De siste par årene har det vært et stort og kritisk fokus på frivillige organisasjoner i Norge og hvordan toppledelsen i ulike organisasjoner har forholdt seg til egen pengebruk og maktkamp.
Med dette ferskt i minne er vi svært bekymret over at signaleffektene av å opprette denne stillingen kan gi grobunn for mistillit til kirkens ledelse, da de tilsynelatende tar bedre vare på sine egne enn de andre ansatte i en situasjon som denne.
Vi er også bekymret over at signaleffektene av å opprette denne stillingen kan gjøre det vanskelig å rekruttere nye prester og diakoner, hvis denne stillingen vanskeliggjør vår evne til å sende nyutdannede ut i tjeneste i kirken.
Vi ber derfor om en grundig redegjørelse for:
● Hvilke omdømmemessige vurderinger er tatt før denne saken og dens foreslåtte saksgang ble presentert?
● Hvilke omdømmemessige vurderinger er tatt før forslaget om opprettelse av denne stillingen som en utnevnelse og ikke en utlysning ble besluttet?
● Hvilke omdømmemessige vurderinger er tatt før opprettelse av denne stillingen dersom den vanskeliggjør vår evne til å gi “våre egne” jobb ute i menighetene?

3. I strid med tidligere praksis
Så vidt vi er kjent med er det ingen tidligere praksis for å opprette stillinger eller prosjekter i denne størrelsesorden på denne måten. En skal alltid vise aktsomhet når en forvalter fellesskapets midler og når en da i tillegg legger opp til en prosess som bryter med kirkens praksis er det grunn til bekymring.
Vi finner ingen punkter i tidligere referater fra Hovedstyret som viser at denne saken har vært varslet eller behandlet. Det gir oss grunn til å tro at saken og prosessen er forberedt i forum utenfor Hovedstyret, høyst sannsynlig Kabinettet, i og med at saken heller ikke er nevnt i referater fra Hovedstyrets AU.
Vi ber derfor om en grundig redegjørelse for:
● Hvorfor det er lagt opp til en så kort prosess som dette på en sak med et så stort økonomisk omfang?
● Hvorfor er det lagt opp til en prosess som strider mot tidligere praksis?

4. Strider med likelønnsprinsippet
I vår tilsammen lange fartstid i Hovedstyret og Årskonferansen har likelønnsprinsippet vært viktig for prestestanden i kirken. Denne nye stillingen er tenkt ikke å ligge innenfor det som er vanlig lønn for prester, men skal beholde sin tilsynsprestlønn. Vi ser med bekymring på at det foreslås å opprette en stilling som så klart strider med likelønnsprinsippet.
Vi ber derfor om en grundig redegjørelse for:
● Hvilke analyser er gjort av å legge opp til at stillingen bryter med likelønnsprinsippet?
● Hvilke analyser er gjort av signaleffekten dette sender ovenfor ansatte i kirken?
● Innfører Hovedstyret med dette en ny praksis om at tidligere tilsynsprester fra nå av skal kunne beholde sin tilsynsprestlønn når de går tilbake til sin ordinære prestetjeneste, og er det gjort en vurdering av hvor mange menigheter som vil ha råd til dette?

5. Stillingens innhold
Slik vi leser det har stillingen et todelt innhold. Den ene delen er en administrativ stilling som krever god fagbakgrunn og erfaring fra HR-arbeid. I det sivile liv ville en slik fagbakgrunn være en samfunnsviter (av ulike typer) med 3-5 års utdanning. Ved å ansette åpent og lyse ut stillingen ville en kunne få en best mulig kvalifisert ansatt med riktig fagbakgrunn og dessuten en HR-konsulent/rådgiver i lavere lønnsklasse enn hva en her tenker. Det er dessuten et viktig prinsipp at en HR-ansvarlig ikke skal være ledelsens forlengede arm i en bedrift/organisasjon - vedkommende skal være partsuavhengig, til det beste for både arbeidstaker og arbeidsgiver.
Løsningen som er skissert bryter med begge disse anliggender. Undertegnede har selv vært engasjert i å foreslå å få på plass løsninger på HR-området som er i samsvar med norsk lov, men den foreliggende løsningen var ikke det vi hadde i tankene.
Den andre delen gjelder administrativ støtte til Kabinettet, men beskrivelsen ligner en symbiose av tilsynsprest og biskopsassistent. Dersom dette behovet for støtte til Kabinettet er til stede bør det kunne imøtekommes ved å kombinere denne delen av stillingen med prestestilling i menighet, slik svært mange av våre prester allerede jobber. Det argumenteres i saksfremlegget fra Hovedstyret med å ta vare på kompetanse. Vi vil fremholde at kompetanse ikke går tapt når våre prester jobber i menighet. Alle prester bidrar på ulikt nivå sentralt i kirken. Vi tar det som en selvfølge at en tidligere tilsynsprest stiller seg tilgjengelig for råd og bistand når det er aktuelt.
Vi ber derfor om en grundig redegjørelse for:
● Hvilke hensyn er tatt når en velger at en slik stilling skal utnevnes og ikke utlyses?
● Hvordan stiller Hovedstyret seg til det faktum at de etterspurte kvalifikasjoner kan fås rimeligere av andre personer som i tillegg har den nødvendige utdanningsbakgrunn?
● Hvilke andre kombinasjonsløsninger er vurdert i forhold til stillingsdelen som angår administrativ støtte til Kabinettet?
● Hvilke vurderinger og tiltak er gjort for å sikre denne stillingens uavhengighet fra ledelsen når det legges opp til at en toppleder i kirken flyttes direkte over fra toppledelsen til HR-feltet i kirken?

Flere av de administrative arbeidsoppgavene som ligger tenkt til stillingen er arbeidsoppgaver som allerede utføres av ansatte ved Hovedkontoret i dag, da av daglig leder og seniorrådgiver.
Vi stiller oss derfor undrende til at det dermed skal være et behov for å opprette en ny lederstilling som ivaretar disse oppgavene.
Vi er også bekymret for personalpolitikken som ligger bak dette, da det ingen steder i sak 32/17 eller tidligere referater i Hovedstyret så langt vi kan se, er behandlet saker som viser til at disse oppgavene per i dag ikke utføres eller ikke utføres på en tilfredsstillende nok måte.
Videre kan vi lese av referatet at stillingen skal rapportere (faglig) til Kabinett/Biskop, men være organisatorisk (administrativt) underlagt daglig leder. Det er uklart for oss hvilke hensyn som er tatt når en har valgt å legge stillingen slik i organisasjonen og vi er redd dette kan legge opp til interessekonflikter mellom kirkens ulike ledere.
Hovedstyret har, i henhold til referatet, diskutert hvorvidt stillingen som presenteres er en tilsynsprest/biskopsassistent, og i referatet kommer det ikke frem noen begrunnelse på hvordan denne stillingen skiller seg fra disse, rent bortsett fra at, vi siterer, “ Biskopen avviste at dette er en ren tilsynsprest [...] ”. Dette finner vi ikke som et godt nok argument i en sak av såpass stort omfang, både økonomisk og organisatorisk. Vi finner det også hevet over enhver tvil at det ikke er nødvendig med en særegen kirkeordningsrådgiver for forhold i vår Årskonferanse. Følgelig anser vi det som at denne arbeidsoppgaven er tiltenkt stillingen i forsøk på å gi legitimitet til opprettelsen av stillingen, mer enn å dekke et reelt behov.
Vi ber derfor om en grundig redegjøring for:
● Hvilke analyser av Hovedkontorets ansatte per dags dato er gjort før en har valgt å fremme forslag om å opprette denne stillingen?
● Hvordan har prosessen vært for de ansatte på Hovedkontoret som risikerer å miste arbeidsoppgaver til denne nye lederstillingen?
● Hvilke nye arbeidsoppgaver skal tilfalle de ansatte som kan miste deler av sine arbeidsoppgaver?
● Hvilke vurderinger er gjort for den organisatoriske plasseringen av denne stillingen?
● Hvilke forhold i Metodistkirken i Norge per i dag gjør at biskopen trenger en rådgiver i kirkeordningsmessige saker?
● Hvordan skal denne stillingen forholde seg, innholdsmessig og organisatorisk, til eksisterende stillinger som tilsynsprest og biskopsassistent?
● Hvorfor fungerer ikke eksisterende struktur med tilsynsprester som representerer og uttaler seg på vegne av kirken i økumeniske sammenhenger samt andre pastorale og lege representanter som er valgt inn i økumeniske organer?
● Dersom stillingen er så lik en biskopsassistent som det kommer frem av sakspapirene; Hvorfor skal den ikke være lønnet av biskopskassen?

 

Siste nytt fra Metodistkirken
Etter et lukket møte i hovedstyret i går mandag 8. januar, har styret sendt ut følgende melding: Les mer
Norges Kristne Råd og Islamsk Råd Norge inviterer til en konferanse om religion, religiøse forsamlinger og religiøse lederes rolle i integreringsarbeid. Les mer
Powered by Cornerstone