En levende og inkluderende menighet
med kjærlighet, omsorg og respekt for mennesket

Lignelsen om de ti brudepikene

Les noen av presten tanker rundt prekenteksten søndag 8. november.

Metodistkirkens prekentekst søndag 8. november 2020 er fra Matteus 25,1-13
Oversikt over tekstrekkene kan du finne på denne siden: https://lectionary.library.vanderbilt.edu/)

Lignelsen om brudepikene
1 Da kan himmelriket sammenlignes med ti brudepiker som tok oljelampene sine og gikk ut for å møte brudgommen.  2 Fem av dem var uforstandige, og fem var kloke.  3 De uforstandige tok med seg lampene sine, men ikke olje.  4 Men de kloke tok med seg kanner med olje sammen med lampene.  5 Da det trakk ut før brudgommen kom, ble de alle trette og sovnet.
     6 Men ved midnatt lød et rop: ‘Brudgommen kommer! Gå og møt ham!’  7 Da våknet alle brudepikene og gjorde lampene i stand.  8 Men de uforstandige sa til de kloke: ‘Gi oss litt av oljen deres, for lampene våre slukner.’  9 ‘Nei’, svarte de kloke, ‘det blir ikke nok til både oss og dere, gå heller til kjøpmannen og kjøp selv!’
    10 Mens de var borte for å kjøpe, kom brudgommen, og de som var forberedt, gikk sammen med ham inn til bryllupet, og døren ble stengt. 11 Senere kom også de andre brudepikene og sa: ‘Herre, herre, lukk opp for oss!’ 12 Men han svarte: ‘Sannelig, jeg sier dere: Jeg kjenner dere ikke.’
    13 Så våk da, for dere kjenner ikke dagen eller timen.

Lignelsen om de ti brudepikene

Liknelsen om de ti jomfruene er underlig. Vi får høre om en bryllupsskikk som er helt annerledes enn våre. Men det mest underlige er at denne fortellingen er ofte brukt for å advare oss kristne slik at vi ikke får høre på «dommens dag»: «Jeg kjenner deg ikke». Vil Gud noen gang si det til oss? Det har jeg vanskelig for å tro.

Noe som også er underlig, er at denne liknelsen blir forkynt av det vi kaller «frigjøringsteologer» som trøst! De hører i denne liknelsen at endelig skal undertrykkerne få høre: «Jeg kjenner deg ikke». Det er mulig deres lesning stemmer med det Matteus ønsket å forkynne for sin menighet. Matteusevangeliet er full av polemikk mot lederne fra den gamle religionen. De ventet på Messias, men da tiden trakk ut, og Jesus kom til jorden, så var de ikke forberedt på at denne mannen kunne være den de hadde ventet på.

Matteus forteller oss ikke hva oljen skal symbolisere. Men det må være noe som blir borte når tiden går. Kan det være troen vår? Hva er det i så fall som truer troen vår ettersom tiden går? Hvis troen vår handler om en Gud som ordner opp når livet er vanskelig, vil troen bli truet. Hvis vi møter sorg, så kan troen vår bli truet. Hvis vi møter naturvitenskapelige teorier kan troen vår bli truet hvis vi leste skapelsesfortellingene bokstavelig.

Jeg tenker at olje på lampen kan være å smøre våre tanker så vi alltid er forberedt til å forandre oss, også våre tanker om Gud. Våre tanker trenger olje slik at vi ser det når Gud prøver å vise seg fram for oss. Kanskje kan denne ekle liknelsen leses sånn. Jeg vet ikke.

Mvh Anne Grete, metodistprest i Drammen

Powered by Cornerstone