En levende og inkluderende menighet
med kjærlighet, omsorg og respekt for mennesket

For jeg var sulten, og dere ga meg mat; jeg var tørst, og dere ga meg drikke; jeg var fremmed, og dere tok imot meg; jeg var...

Preken søndag 22. november

Metodistkirkens prekentekst søndag 22. november 2020 er fra Matteus 25,31-46
Oversikt over tekstrekkene kan du finne på denne siden: https://lectionary.library.vanderbilt.edu/)

Dommen
31 Men når Menneskesønnen kommer i sin herlighet, og alle englene med ham, da skal han sitte på sin trone i herlighet, 32 og alle folkeslag skal samles foran ham. Han skal skille dem fra hverandre, som en gjeter skiller sauene fra geitene, 33 og stille sauene på sin høyre side og geitene på sin venstre.
    34 Så skal kongen si til dem på sin høyre side: ‘Kom hit, dere som er velsignet av min Far, og ta i arv det riket som er gjort i stand for dere fra verdens grunnvoll ble lagt. 35 For jeg var sulten, og dere ga meg mat; jeg var tørst, og dere ga meg drikke; jeg var fremmed, og dere tok imot meg; 36 jeg var naken, og dere kledde meg; jeg var syk, og dere så til meg; jeg var i fengsel, og dere besøkte meg.’ 37 Da skal de rettferdige svare: ‘Herre, når så vi deg sulten og ga deg mat, eller tørst og ga deg drikke? 38 Når så vi deg fremmed og tok imot deg, eller naken og kledde deg? 39 Når så vi deg syk eller i fengsel og kom til deg?’ 40 Og kongen skal svare dem: ‘Sannelig, jeg sier dere: Det dere gjorde mot én av disse mine minste søsken, har dere gjort mot meg.’
    41 Så skal han si til dem på venstre side: ‘Gå bort fra meg, dere som er forbannet, til den evige ild som er gjort i stand for djevelen og englene hans. 42 For jeg var sulten, og dere ga meg ikke mat; jeg var tørst, og dere ga meg ikke drikke; 43 jeg var fremmed, og dere tok ikke imot meg; jeg var naken, og dere kledde meg ikke; jeg var syk og i fengsel, og dere så ikke til meg.’ 44 Da skal de svare: ‘Herre, når så vi deg sulten eller tørst eller fremmed eller naken eller syk eller i fengsel uten å komme deg til hjelp?’ 45 Da skal han svare dem: ‘Sannelig, jeg sier dere: Det dere ikke gjorde mot én av disse minste, har dere heller ikke gjort mot meg.’ 46 Og disse skal gå bort til evig straff, men de rettferdige til evig liv.»

For jeg var sulten, og dere ga meg mat; jeg var tørst, og dere ga meg drikke; jeg var fremmed, og dere tok imot meg; jeg var...

Søndag er siste søndag i kirkeåret. Dagen har to navn, Domssøndag eller Kristi kongedag. Som om vi ikke har nok dommedagstenkning med det høye smittetallet i Drammen, så skal vi i tillegg ha en domssøndag. Denne prekenteksten er felles for både Metodistkirken og Den norske kirke. Det er vanlig å ha domssøndag før vi begynner vårt nye kirkeår, med første søndag i advent.

Mange kjenner bekymring for hva som vil skje etter døden. Noen er redde for sine barn eller barnebarn, noen er også bekymret for sin egen skjebne. De av dere som kjenner til min teologi, vet at jeg har vanskelig med å tenke at Gud vil sende mennesker til evig fortapelse, uansett om det handler om tilintetgjørelse eller evig pine. Men her møter vi en tekst som er helt entydig. Det blir forespeilet oss at etter døden, er det mulighet for to utganger. 

Som sagt synes jeg dette er vanskelig. Jeg skjønner at Gud ikke vil tvinge noen til himmelen, eller hva vi skal kalle det, men jeg ser for meg at mennesker som ikke tror, kan ikke noe for det. Jeg ser for meg at etter døden vil «hvert kne bøye seg», som det også står om i Bibelen. Da har jeg vanskelig for å se for meg Gud si at det er for sent. Gud, som sier at vi skal elske våre fiender, må da selv elske de som ikke trodde ham. På den andre siden av dette livet vil vi alle se at vi har tatt feil. Ingen av oss hadde forutsetning for å se hvordan det blir på den andre siden. Jeg klamrer meg i alle fall til min gamle lærer Jacob Jervells ord: «Jeg ber til Gud hver dag om at han må la helvete stå tomt.» Gud har i alle fall frihet til å gjøre hva han vil, og Gud vil at alle skal bli frelst. Det står også i Bibelen. Så hvis Gud skal få viljen sin, så kan det ikke være bare noen få som blir frelst. 

Hvis vi skal ta denne teksten på alvor, så er det interessant å se at det ikke snakkes om tro, men om barmhjertighet. En må ha veldig lutherske briller på for å lese i denne teksten at det er troen som frelser oss. Vi kan riktignok si at tro uten gjerninger er en død tro, men det står fram som en ubehagelig sannhet i denne liknelsen at det er barmhjertighetshandlinger det handler om. Da må vi gi muslimene rett. De hevder at det ikke holder med tro, men at gjerningene vil bli avgjørende. Og på 1500-tallet var det nettopp dette Luther sloss mot deler av katolsk teologi. Selv vi metodister vil ha problemer med denne teksten. Riktignok legger vi veldig vekt på gjerninger, i det vi kaller «den helliggjørende nåde», men vi mener jo at troen er avgjørende slik Paulus hevder.

Vi kan lure på om Paulus har en annen teologi enn den vi møter her. Hos Paulus blir det jo vitterlig understreket at det ikke er gjerningene som frelser oss, men troen. Og ikke bare Luther, men også vår kirkefar John Wesley fant ikke sin nådige Gud før han skjønte at det var nåden alene, ikke våre anstrengelser som gir frelse.

På den annen side: For noen er det lettere å tenke at det er gjerningene som frelser oss. Jeg har stadig møtt mennesker som er redde for at de ikke tror nok eller tror på den rette måten. For dem er det faktisk bedre å bli dømt etter sine gjerninger. Og med tanke på alle de gode menneskene vi kjenne som ikke får til å tro slik vi gjør, så kan det være trøst å tenke at også de kommer innenfor.

Det er også interessant å legge merke til at begge gruppene ble overrasket. «Når så vi deg sulten og gav deg mat?» Nå synes jeg også dette er litt rart. Skal vi ikke gjøre gode gjerninger fordi vår neste trenger det? Må vi ha som motivasjon at det er Kristus vi møter i vår neste? 

Jeg vet ikke helt hvordan Matteus har tenkt. Men Matteus-menigheten, de som hørte dette som forkynnelse, de hørte antakelig trøst og oppmuntring. De ble beskylt for å ikke ha den riktige troen. Men de hadde sine barmhjertighetsgjerninger. Og etter vår fortelling kommer fortellingene om at Jesus ble korsfestet og overlevde døden. 

Noen kolleger sier at kristne ikke kommer for dommen. Vi er gått over fra dette livet til evig liv. Også denne tanken har støtte i Bibelen. Men spør du meg, tror jeg at vi alle kommer til dommen. Jeg tror vi alle får se vårt liv som hele mennesker. Vi får se våre svik. Vi får se alle de gangene vi ikke gav mat til de sultne. Alle de gangene vi ikke tok imot fremmede. Alle de gangene vi ikke besøkte i fengsel. Alle de gangene vi ikke besøkte syke. Vi skal alle få høre det på dommens dag. Og hvis det ikke hadde vært noe som heter tilgivelse, hadde det vært ute med oss alle sammen. 

Nåde er både den rettferdiggjørende nåden som gir oss tilgivelse for alle våre svik. Men i metodistisk teologi er nåden også en hjelp til å elske vår neste, til å leve sånn som det blir forespeilet i vår tekst i dag. Jesus løfter opp poenget med livet: Å elske og å bli elsket. Når vi neste søndag går inn i et nytt kirkeår, er det lurt å gjøre opp regnskap over året som har gått. Har vi gitt mat og klær, har vi besøkt syke eller de som sitter i fengsel, har vi tatt imot fremmede?

Dommen hører Gud til. Og dommen er til for at rettferdighet skal skje fyldes. Dommen skal gi de undertrykte oppreisning. Det hører med til menneskeverdet å bli dømt. Og det handler ikke bare om å gi andre mennesker sitt menneskeverd, men det handler også om vårt eget menneskeverd. Vi får vårt menneskeverd ved å gjøre barmhjertighetshandlinger. Derfor er vi her på kloden, for å elske og blir elsket. Det er det det handler om. Enten det gjelder klimakrisen eller koronakrisen. 

Og helvete finnes allerede her for mange mennesker. Gud kan fri oss ut av helvete. Gud kan ved sin helliggjørende nåde hjelpe oss til å se Kristus i vår neste. Så får vi overlate dommen til vår Gud og se Menneskesønnen sitte på sin trone i herlighet, og alle folkeslag skal samles foran ham. Og vi får høre ordene: «Kom hit, dere som er velsignet av min Far, og ta i arv det riket som er gjort i stand for dere fra verdens grunnvoll ble lagt.»

Anne Grete
  

Powered by Cornerstone