Metodistkirken i Norge

En levende og inkluderende menighet
med kjærlighet, omsorg og respekt for mennesket

Nedstengt i julen

Les noen av prestens tanker om å feire jul uten å kunne møtes i kirken.

Da har vi fått vite at vi ikke kan ha noen gudstjenester i julen. Vi hadde fra før avlyst julaften, noe vi syntes var riktig ille, men vi trøstet oss med å kunne komme sammen første juledag. Nå har formannskapet bestemt at samfunnets nedstengning skal fortsette inntil videre. Trist. Det som er trist, er ikke at dette ble bestemt. Det var en klok avgjørelse. Men det er trist at vi er rammet av dette viruset.

Det er ikke godt for mennesker å isolere seg. Men alternativet er verre. Nå kommer vaksinen snart, og vi ser et håp om å igjen være i et fellesskap.

Det er spesielt å ikke feire gudstjeneste i julen. Det var spesielt i påsken også. Å feire kristne høytider uten å feire gudstjeneste sammen, blir et paradoks. Men denne tiden er full av paradokser. 

Denne julen vil vi sitte i de mange stuer og følge med på gudstjenester digitalt. Det er også et paradoks. Gudstjenester skal ikke feires alene. Gudstjenester skal feires i fellesskap.
Jeg har aldri likt å følge med på gudstjenester i TV eller radio. Jeg har følt meg som en titter. Jeg har visst at jeg så på /hørte på en gudstjeneste som noen feiret i fellesskap mens jeg ble en observatør. Jeg greide ikke å hengi meg. Jeg ble kritisk. Jeg syntes salmesangen var stygg, jeg syntes barnekoret sang falskt, og jeg syntes prestens preken var dårlig. Men sist påske opplevde jeg det annerledes. Nå så jeg på gudstjenester som var laget for oss som satt hjemme. Det var nydelig sang og flotte prekener. Og jeg følte meg ikke som en titter. Jeg følte meg plutselig som en del av et fellesskap. Et mye større fellesskap. Nå satt mange i de tusen hjem og opplevde det samme. Jeg følte et felleskap med alle dem som sjelden eller aldri feiret gudstjeneste i en kirke. Men nå kunne vi alle være sammen.

Jeg har hørt om en organist i Eidsberg som leder et kor med mange hundre mennesker. Alt skjer digitalt. En gang fikk han et brev som startet med: «Jeg er ikke kristen». Hun kunne fortelle om sin glede over å være med i dette store koret. Hun kunne «chatte» med venner hun ikke hadde sett på mange år. Sønnen, en tenåring spurte også om å få være med. Plutselig hadde kirken kontakt med langt flere enn vanlig. Et nytt fellesskap hadde oppstått.

Ofte møter jeg folk som lengter etter det de kaller «vekkelse». Kanskje kan dette sees på som en vekkelse? Her har vi i mange år ønsket at mennesker skulle «komme til oss», komme til kirkebygget vårt og feire gudstjeneste sammen med oss. Men nå skjer det at vi må som kirke ut dit folk er, hjem til stuene til folk. Plutselig er vi mangedoblet i et digitalt fellesskap rundt salmer, preken og bønner.

Jeg gleder meg til å «delta» i gudstjenesten i Nidaros på NRK julaften. Nidarosdomen er jo et gammelt pilgrimsmål som mange i dag har fått oppleve. Også mange menigheter i Drammen sender gudstjeneste digitalt. Er det en ny vekkelse på gang? Er det Gud som bruker denne pandemien til at enda flere får oppleve gudstjeneste i julen? Pandemien er ikke sendt fra Gud, verken som straff eller læring. Men kan Gud vende isolasjon til fellesskap? Kan Gud skape fellesskap der det er ensomhet? Kan Gud gi oss en opplevelse av å være med i et stort pilgrimstog mot felles mål? Vi har en nydelig salme med dette temaet:

Nå vandrer fra hver en verdenskrok,  NoS nr. 59
T.: Jonas Dahl 1895/1904, M.: Alf Fasmer Dahl 1905

Nå vandrer fra hver en verdenskrok
I ånden frem, i ånden frem
Et uoverskuelig pilgrimstog
Mot Betlehem, mot Betlehem

Se, barna går foran, glad i flokk,
Så kvinner og menn, så kvinner og menn.
Selv skjelvende gamle tar sin stokk:
Til krybben hen, til krybben hen!

For alle har samme hjertetrang
Til julens fred, til julens fred.
Guds kirke i Norge, ved våg og vang,
Følg med, følg med! Følg med, følg med!

Og finner du ham i krybbens hø (høy)
Som hyrder så, som hyrder så,
Da eier du nok til freidig å dø
Og leve på, og leve på.

Jeg håper vi alle får en fin jul rundt krybben, enten vi identifiserer oss med hyrder eller vismenn. Så gleder jeg meg til å feire gudstjeneste sammen når smittesituasjonen tillater det.

Mvh Anne Grete, metodistprest i Drammen

Nedstengt i julen

 

Powered by Cornerstone