Metodistkirken i Norge

En levende og inkluderende menighet
med kjærlighet, omsorg og respekt for mennesket

Juleevangeliet – Tenk om det er sant!

Det skjedde i de dager at det gikk ut befaling fra keiser Augustus...

...om at hele verden skulle innskrives i manntall. 2 Denne første innskrivningen ble holdt mens Kvirinius var landshøvding i Syria. 3 Og alle dro av sted for å la seg innskrive, hver til sin by  
4 Josef dro da fra byen Nasaret i Galilea opp til Judea, til Davids by Betlehem, siden han var av Davids hus og ætt,  5 for å la seg innskrive sammen med Maria, som var lovet bort til ham, og som ventet barn.  6 Og mens de var der, kom tiden da hun skulle føde,  7 og hun fødte sin sønn, den førstefødte. Hun svøpte ham og la ham i en krybbe, for det var ikke husrom for dem.
     8 Det var noen gjetere der i nærheten som var ute på marken og holdt nattevakt over flokken sin.  9 Med ett sto en Herrens engel foran dem, og Herrens herlighet lyste om dem. De ble overveldet av redsel. 10 Men engelen sa til dem: «Frykt ikke! Se, jeg forkynner dere en stor glede, en glede for hele folket: 11 I dag er det født dere en frelser i Davids by; han er Messias, Herren. 12 Og dette skal dere ha til tegn: Dere skal finne et barn som er svøpt og ligger i en krybbe.» 13 Med ett var engelen omgitt av en himmelsk hærskare, som lovpriste Gud og sang:


    14 «Ære være Gud i det høyeste,
          og fred på jorden

          blant mennesker Gud har glede i!»

15 Da englene hadde forlatt dem og vendt tilbake til himmelen, sa gjeterne til hverandre: «La oss gå inn til Betlehem for å se dette som har hendt, og som Herren har kunngjort for oss.» 16 Og de skyndte seg av sted og fant Maria og Josef og det lille barnet som lå i krybben. 17 Da de fikk se ham, fortalte de alt som var blitt sagt dem om dette barnet. 18 Alle som hørte på, undret seg over det gjeterne fortalte. 19 Men Maria tok vare på alt som ble sagt, og grunnet på det i sitt hjerte. 20 Gjeterne dro tilbake. De lovet og priste Gud for alt de hadde hørt og sett; alt var slik som det var sagt dem.

21 Da åtte dager var gått og han skulle omskjæres, fikk han navnet Jesus, det som engelen hadde gitt ham før han ble unnfanget i mors liv.

Juleevangeliet – Tenk om det er sant!

Den svenske dikteren Pär Lagerkvist har en gang sagt at juleevangeliet er det vakreste som noen gang er skrevet, og så la han til «Tenk om det er sant!» Selv hadde han forlatt sin strenge barnetro. En behøver ikke ha en tro for å verdsette styrken og skjønnheten i fortellingen, sier Notto Thelle.

«Tenk om det er sant». Er det drama, eller er det dokumentar? Er det fiksjon eller fakta? Dette er et aktuelt spørsmål for tiden for ulike TV-serier. Notto Thelle har en bok som rett og slett heter «juleevangeliet» og som stiller den type spørsmål. Det jeg nå skriver, er hentet fra denne boken, som herved er anbefalt på det varmeste.

«Det skjedde i de dager». Juleevangeliet er som kjent fra Lukasevangeliet. Han begynner sitt evangelium med å si at dette er historiske fakta. Lukas selv vet vi ikke så mye om. Han var antakelig ikke et øyenvitne, men tilhørte kanskje annen eller tredje generasjon av ikke-jødiske kristne.

«Tenk om det er sant». Mange vil si at selve juleevangeliet har en sjanger som heller inviterer til å tenke i retning fiksjon. Han kunne like gjerne startet fortellingen med «Det var en gang». På samme måte som eventyrene våre har en sannhet i seg som ikke er avhengig av det vi normalt tenker på som «historisk», vil juleevangeliet ha sannhet i seg som ikke er avhengig av historisitet. Det er ikke viktig om Espen Askeladd var en historisk person.

Lukas vil forankre sin fortelling i tid og rom, men han må ha hatt gale opplysninger. Augustus ble innsatt som imperator i år 27 f.Kr, så det er greit. Men Herodes var konge fra 37 f.Kr. og døde i år 4.f.Kr.  Kvirinius var landshøvding først fra år 6 e.Kr. Han gjennomførte da et lokalt manntall. Men et så stort manntall som vi finner i juleevangeliet, blir ikke nevnt av noen historikere før år 74-75 e.Kr.

Lukas’ slektstavle fører Jesus ikke bare tilbake til kong David eller stamfaderen Abraham, men til Adam, det første mennesket.

Disse historiske opplysningene er ikke viktige. Det Lukas ønsker å forkynne, er at Jesus kom til hele menneskeheten, ikke bare det som fra før ble regnet som «Guds utvalgte folk». Jesus var verdens redningsmann. 

Lukas markerer at Jesu liv ikke handlet om makt og ære. Jesus skulle gi et gledesbudskap til fattige, frihet for fanger, blinde skulle bli seende og undertrykte skulle få sin frihet. Når Jesus blir født i en stall i stedet for på slottet, får budskapet en egen troverdighet som er uavhengig av historiske fakta.

Mange spør seg om jomfrufødselen faktisk skjedde. Paulus nevner ikke Maria i det hele tatt. Han skrev sine første brev 20 år etter Jesu død. Han skriver bare: «Født av en kvinne, født under loven». Markus evangeliet, som er det førte av evangeliene, nevner ikke et ord om Jesu fødsel . Og Johannes kunne brukt jomfrufødselen da noen spurte om Jesus ikke bare var sønn av en snekker.  Her kunne Johannes insistert på jomfrufødselen og sagt at nei, han har Gud som far. Men det gjorde ikke Johannes av en eller annen grunn. Kanskje hadde han aldri hørt om jomfrufødselen. I alle fall kan det ikke ha vært et viktig dogme så tidlig.

Det er kun Lukas som gir Maria en så stor rolle.

Men Josef, hvor blir det av ham? Noen forskere foreslår at han kanskje var gammel og døde tidlig, men Notto Thelle gir noen interessante innspill. Josef må ha vært en veldig god far. Når Jesus har et så godt forhold til sin Gud og kaller Gud sin far, så må det reflektere et godt far-sønn forhold for Jesus.

Jesu fødsel var ikke viktig i Det nye testamentet. Men den ble viktig for vår tidsregning. I dag representerer det et før og et etter. Men dette slo ikke virkelig igjennom før på 1000-tallet.

Vi vet altså ikke helt hvilket år Jesus ble født, et sted mellom år 6.f.Kr. og år 4.f.Kr. Vi vet heller ikke når på året denne fødselen skjedde. Påske og pinse var knyttet opp mot jødiske høytider, men julen hadde ikke slike tilknytninger. Jesu fødsel var ikke viktig, bare hans ord og gjerninger, død, oppstandelse og Den hellige Ånds gave. 

Kirken begynte etterhvert å interessere seg for Jesu fødsel. At dagen falt på 25.desember hadde opprinnelig ingen ting med solfesten å gjøre. Det ble gjort ulike beregninger ut fra kalendere og prinsipper for slike utregninger. Først på 300-tallet ble 25.desember knyttet til vintersolverv, som senere ble 21.desember.  Julen ble etter hvert en sentral kirkelig høytid. Det ble nå markert at det var Kristus, og ikke keiseren som var «vår nye sol». I nord sier vi derfor at «julen er kommet med solverv for hjertene bange» (Grundtvig) og snakker om lysets komme midt i mørketiden.

Om fødselen skjedde i en stall slik vi ser det for oss, vet vi ikke. Det som blir sagt, er at det ikke var husrom til den lille familien, og at barnet ble lagt i en krybbe. Derfor tenker mange at fødselen må ha skjedd i en stall. Nå var det på den tiden også ulike steder å ha dyrene i. Det kunne være en grotte eller en hule. Om det var andre dyr der, vet vi strengt talt ikke. 

Hyrdene representerte samfunnets lavere status. Det ble til og med sagt at de ble sett på som uærlige og lovløse, et foraktelig yrke. 

Hyrdenes engler er annerledes enn nåtidens «hjelpere» fra den andre siden av dette livet. Om de hadde vinger, vet vi ikke. Det er særlig kunstnere som har malt engler med vinger. Bibelens engler kommer ubedt og overraskende, og bryter inn i vår verden fra en guddommelig virkelighet. Men keiserens makt ble allerede her utfordret. Det var nå født en annen redningsmann. Hyrdene blir borte videre i evangeliet. Vi kan undre oss over hvorfor vi ikke finner dem igjen i Jesu følge. Kanskje var de for gamle?

I juleevangeliet foregriper Lukas sin fortelling om en sårbar Gud som ønsket å komme nær de fattige. Som Notto Thelle skriver: «Gud som er nær i hud og kropp og blikk, kjøtt og blod, med forventning om at noen tar imot og gir rom for hans ubeskyttede nærvær.»

Mvh Anne Grete, metodistprest i Drammen

Powered by Cornerstone