Metodistkirken i Norge

En levende og inkluderende menighet
med kjærlighet, omsorg og respekt for mennesket

I begynnelsen var Ordet

Preken 1. juledag, 25. desember 2020.

Johannes 1,1-14:
I begynnelsen var Ordet.
          Ordet var hos Gud,
          og Ordet var Gud.
          
    2 Han var i begynnelsen hos Gud.
          
    3 Alt er blitt til ved ham,
          uten ham er ikke noe blitt til.
        
          Det som ble til
    4 i ham, var liv,
          og livet var menneskenes lys.
          
    5 Lyset skinner i mørket,
          og mørket har ikke overvunnet det.
        
6 Et menneske sto fram, utsendt av Gud. Navnet hans var Johannes. 7 Han kom for å vitne. Han skulle vitne om lyset, så alle skulle komme til tro ved ham. 8 Selv var han ikke lyset, men han skulle vitne om lyset.
          
    9 Det sanne lys,
          som lyser for hvert menneske,
          kom nå til verden.
          
    10 Han var i verden,
          og verden er blitt til ved ham,
          men verden kjente ham ikke.
          
    11 Han kom til sitt eget,
          og hans egne tok ikke imot ham.
          
    12 Men alle som tok imot ham,
          dem ga han rett til å bli Guds barn,
          de som tror på hans navn.
          
    13 De er ikke født av kjøtt og blod,
          ikke av menneskers vilje
          og ikke av manns vilje,
          men av Gud.
          
    14 Og Ordet ble menneske
          og tok bolig iblant oss,
          og vi så hans herlighet,
          en herlighet som den enbårne Sønn
          har fra sin Far,
          full av nåde og sannhet.

I begynnelsen var Ordet

Vi har tre juleevangelier. Det «vanlige» juleevangeliet blir lest i de tusen hjem i julaften. Første juledag er det juleevangeliet fra Johannesevangeliet. Vi trodde lenge at vi skulle feire første juledag sammen, men slik ble det som kjent ikke. Mange tenker at Johannes-teksten er juleevangeliet for voksne og Lukas-teksten er for barn. 

Både Lukasevangeliets og Matteusevangeliets juleevangelium handler om Jesu fødsel. Men Johannesevangeliet går helt tilbake til skapelsen. «I begynnelsen var Ordet». Kristus, som ble født i julen, eksisterte før sin fødsel. Johannes kaller ham «Logos». Nå vet vi ikke helt hva det ordet betyr; visdom, tale, fornuft. Men det er skaperordet, som en gang sa: «Bli lys».

Vi bruker ofte lys i julen. Denne julen vil bli ekstra mørk for mange. Noen rakk å komme hjem så de slapp å gå i karantene, andre ikke. Mange føler at vaksinen er et lys i mørket. Gud driver fortsatt med sin skaperhandling. «Bli lys».

Forfatteren av Johannesevangeliet var antakelig ikke selv jøde. Han kjente derimot godt til gresk filosofi, ser det ut til. Han bruker det greske ordet «Logos» som var kjent for filosofene. Men han snur det hele på hodet. Gnostikerne tenkte på kropp som noe mindreverdig, noe som guddommen ikke kunne blande seg med. Men for dette evangeliet er det nettopp det som skjer i julen. Gud blander seg med kroppene våre og blir selv en liten babykropp. For gnostikerne var det like umulig som «en firkantet sirkel». 

 Begrepet «Guds sønn» var mye brukt på Jesu tid. Det var ofte vanlig at kongen ble sett på som guddommelig. Det var mange fortellinger om konger som ble født på mirakuløs måte. Johannes bruker altså en betegnelse som samtiden var fortrolig med. Men Johannesevangeliets forfatter bruker ofte betegnelsen «Sønnen» for å si at Jesus var ikke bare en hvilken som helst gudesønn. Han var «Sønnen» slik Gud var «Faderen». Han snakker om Guds «enbårne sønn». Gud har bare en sønn. Men Johannesevangeliet knytter det ikke til tanken om «jomfrufødsel». Det er ikke en mirakuløs fødsel som gjør Jesus til «Guds sønn». Jesus representerer Gud. Å ta imot «Sønnen» er det samme som å ta imot Gud selv. Forfatteren sier: «Ingen har noen gang sett Gud» (Joh.1.18). Men «Den som har sett meg, har sett Faderen» (Joh. 14.9). Når Jesus sier «Jeg er verdens lys», så er det Gud som er verdens lys. Det er Gud som gir oss mulighet til å se, se oss selv, verden og Gud. Jesus var til før verden ble skapt. Han er ingen vanlig profet som viser oss litt av Gud. 

Jesus ble stadig anklaget for blasfemi, gudsbespottelse. Men Gud er for forfatteren ikke et teoretisk begrep, men Gud er kjærlighet. Menneskenes gudsforhold er dermed et kjærlighetsforhold. Vi får mulighet til å forstå vårt eget liv gjennom Logos, Ordet, den Gud som åpenbarer seg i Jesus.

Derfor feirer vi jul, ikke pga en mirakuløs fødsel, men fordi Ordet ble menneske og tok bolig i blant oss.

(Mange av disse tankene er hentet fra Jacob Jervell, «Ingen har større kjærlighet»)

Med ønske om en god jul, Anne Grete, metodistprest i Drammen

T. Bell/Maule 1087 O. Mørk 1999, M. Irsk folketone

I et skur ved Betlehem,
Gjemt i Josefs store trøye
Lå Guds dyrebare Ord
Som et nyfødt barn i høyet.
Og vi ser: Gud er god.

Refreng:
Han er her når vi synger,
Han gir liv, lek og latter,
Himmelrikets skjulte skatter,
Og vi ser: Gud er god

Han fikk se et folkehav
Uten håp og uten føde
Og Guds dyrebare Ord
Mettet alle i det øde
Og vi ser: Gud er god
Refreng

Skjult av hagens mørke trær
Sto soldater for å ta ham,
Og Guds dyrebare Ord
Bar det korset verden ga ham
Og vi ser: Gud er god
Refreng

Naglet fast til dødens tre,
Under himmelhvelvets torden,
Ba Guds dyrebare Ord
For en bøddel og en morder.
Og vi ser: Gud er God.
Refreng

Gjennom hagens klare dugg,
Som i jordens første morgen,
Brøt Guds dyrebare Ord
Ut av tomheten og sorgen.
Og vi ser: Gud er god
Refreng

I begynnelsen var Ordet
Powered by Cornerstone