Metodistkirken i Norge

En levende og inkluderende menighet
med kjærlighet, omsorg og respekt for mennesket

Preken Hellige tre kongers dag

3.januar skulle vi hatt juletrefest.

Vi skulle gått rundt juletreet, og vi skulle høre juleevangeliet etter Matteusevangeliet. Forfatteren skriver om de tre vise menn som besøker stallen.

«De hellige tre kongers dag» er egentlig 6.januar. Da feirer kirken at de tre vise menn kommer til stallen og får oppleve Jesus-barnet i krybben.  Det hele er en underlig fortelling. Vi vet ikke egentlig hvor mange de var, kanskje tre, kanskje flere. Men de representerer alle folk og nasjoner. Dette går som en rød tråd gjennom hele Matteusevangeliet og kulminerer i det vi kaller dåpsbefalingen, hvor vi blir bedt om å gå ut til «alle folkeslag».

Vi kan lese om at de fulgte en stjerne. Vi vet ikke hva dette var. Noen teorier har det vært om «superstjerne», to stjerner som ble sammenfallende eller planeter som plasserer seg i linje fra vår synsvinkel, slik Jupiter og Saturn gjør i disse dager.  Men at en stjerne flytter seg og stanser over en stall, høres merkelig ut.

De vise menn var datidens vitenskapsmenn. Det er oppbyggelig å tenke hvor forskjellige de var, de som kom og flokket seg rundt krybben. Enkle arbeidsfolk og vitenskapsmenn, hyrder og vismenn, alle ble de et fellesskap rundt krybben. I dag skjer det samme. I julen samles vi om dette lille barnet, enten vi kommer fra akademia eller ikke. Vi skjønner like lite alle sammen. Men vi lar oss ofte begeistre. Dette lille barnet gjør noe med oss. Det er Gud selv som møter oss i dette barnet. Guds varme øyne som ikke spør etter intellekt eller rikdom. Denne guddommen lot seg føde og gjorde seg avhengig av andre menneskers varme for å overleve.  Denne varmer vil Gud fortsatt oppleve, men nå er rollene byttet om. Gud gir oss den varmen vi trenger og hjelper oss til å gi den videre. Dette høres ut som en floskel, men Gud mener ramme alvor.

Vi får ikke gått rundt juletreet denne søndagen. Men vi kan kjenne varmen fra Gud og mellom oss. Vi feirer ikke en gang gudstjeneste sammen denne julen. Men på en merkelig måte kan vi alle samle oss rundt krybben, hver for oss i ensomhet, foran TV’en eller på nettet med de mange digitale gudstjenestene. Vi er et fellesskap enten vi kommer sammen rent fysisk eller ikke. Et fellesskap rundt krybben enten vi identifiserer oss med vismennene eller hyrdene.

Fortsatt god jul ønskes av Anne Grete, metodistprest i Drammen.

 

Powered by Cornerstone