Metodistkirken i Norge

En levende og inkluderende menighet
med kjærlighet, omsorg og respekt for mennesket

Timen er kommet da Menneskesønnen skal bli herliggjort.

Preken søndag 14. februar 2021

Johannes 12,20-33: 
Jesus taler om sin død
20 Det var noen grekere blant dem som var kommet for å tilbe under høytiden. 21 De gikk til Filip, som var fra Betsaida i Galilea, og sa: «Herre, vi vil gjerne se Jesus.» 22 Filip gikk og fortalte det til Andreas, og sammen gikk de og sa det til Jesus. 23 Jesus svarte: «Timen er kommet da Menneskesønnen skal bli herliggjort. 24 Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Hvis ikke hvetekornet faller i jorden og dør, blir det bare det ene kornet. Men hvis det dør, bærer det rik frukt. 25 Den som elsker sitt liv, skal miste det. Men den som hater sitt liv i denne verden, skal berge det og få evig liv. 26 Den som vil tjene meg, må følge meg, og der jeg er, skal også min tjener være. Den som tjener meg, skal min Far gi ære.
    27  Nå er min sjel fylt av angst. Men skal jeg så si: Far, frels meg fra denne timen? Nei, til denne timen skulle jeg komme. 28 Far, la ditt navn bli herliggjort!» Da lød det en røst fra himmelen: «Jeg har herliggjort det og skal herliggjøre det igjen.»
    29 Mengden som sto omkring og hørte dette, sa at det hadde tordnet. Andre sa: «Det var en engel som talte til ham.» 30 Da sa Jesus: «Denne røsten lød ikke for min skyld, men for deres. 31 Nå felles dommen over denne verden, nå skal denne verdens fyrste kastes ut. 32 Og når jeg blir løftet opp fra jorden, skal jeg dra alle til meg.» 33 Dette sa han for å gi til kjenne hva slags død han skulle lide.


Søndag 14.februar er det vi i kirkeåret kaller «fastelavnssøndag». Denne dagen er det mange som spiser fastelavnsboller, og vi kan kjøpe fargeglade fastelavnsris til inntekt for en god sak. Dagen etter kommer «blåmandag», så «feitetirsdag» og så «askeonsdag», og fasten har begynt. Lenge har ikke kristne tatt fasten så nøye. Våre muslimske søsken har imidlertid gjort mange nysgjerrige på hva fasten betyr for oss kristne.

Mange har vel opplevd at de i disse koronatidene nærmest har hatt faste et helt år. Norge ble «stengt ned» i fastetiden for et år siden, og vi måtte avstå fra mye. Vi måtte avstå fra å se familien vår, barnebarna, venner og fellesskapet i menigheten. Fasten fikk en ny betydning. Det handler ikke lenger om å avstå fra å spise kjøtt. Vi kan ikke en gang feire karneval i disse tider. Karneval betyr som kjent farvel til kjøtt. Faste i betydning å avstå fra noe, er det vi er blitt gode på dette året. Mange vil si at de ikke trenger enda en faste. Nå er det nok. Nå vil vi snart feire fellesskap igjen.

Prekenteksten denne søndagen handler ikke om faste, men feiring, påskefeiringen. Jesus hadde ridd inn til Jerusalem. Der var det noen grekere som sa: ”Herre, vi vil gjerne se Jesus”.  De visste ikke om noen faste. De skulle være med på jødenes påskefeiring. De tilhørte en annen religion, en annen kultur. Disse grekerne, de ville altså «se Jesus». De undret seg over hvem denne mannen var som påstod om seg selv at han viste fram Gud.

For de etablerte religiøse var dette så blasfemisk at de holdt det ikke ut.

Men Jesus sa: ”Min time er kommet da menneskesønnen skal bli herliggjort.”

Hittil hadde Jesus sagt: ”Min time er ennå ikke kommet”. Vi husker det da moren ba ham gjøre vann til vin, så svarte Jesus: ”Min time er ikke kommet”. Det hørtes ut som ”god dag manns økseskaft”. Det virket ganske uhøflig overfor sin mor.

”Vi vil gjerne se Jesus”. Gjennom hele Johannes-evangeliet er det nettopp dette som er spørsmålet: ”Hvem er Jesus?” Det kommer tydelig fram i NT at disiplene trodde at Jesus skulle komme igjen før de selv var døde. Men så gikk tiden, folk døde, og Jesus var ennå ikke kommet tilbake. Og tvilen kom snikende i Johannes-menigheten. ”Var det bare tull alt sammen? Hadde de satset livet sitt på en illusjon? Hvem var egentlig Jesus?” Dette var brennende spørsmål for Johannes-menigheten, og dette spørsmålet diskuterte kirken i 400 år før de ble enige om en felles trosbekjennelse. Det skjedde ved avstemning, og flere biskoper ble stemplet som vranglærere. 

Hvem er Jesus, og hvordan skal vi forstå Hans død? Bibelen er heller ikke på dette punktet enig med seg selv. Johannes har en annen vinkling på sine fortellinger enn de andre evangeliene. 

Markus-evangeliet var det første evangeliet, og en tenker seg at Johannes kjente til det evangeliet da han skrev sitt eget. I Markus-evangeliet blir Jesus framstilt som en som blir drept pga andre menneskers ondskap. Det er først ved oppstandelsen at Jesus får vist fram en Gud som seirer. I Johannes-evangeliet derimot blir Jesus framstilt som en som selv setter det hele i scene. Jacob Jervell sa en gang at en er fristet til å kalle det et «guddommelig selvmord».

”Timen er kommet da Menneskesønnen skal bli herliggjort”.  I Markus-evangeliet ville det altså vært oppstandelsen det var snakk om. Men i Johannesevangeliet er det Jesu død han snakket om.

Vi synes kanskje at Gud blir herliggjort i flotte katedraler i Roma eller på toppen av de norske fjellene. Men Jesus snakket om sin død som «herliggjørelse». Johannes snakker i dobbelt betydning når han snakker om å «bli løftet opp fra jorden». Han blir løftet opp på korset bokstavelig talt, men dette er også en «opphøyelse», hvor Jesus blir «herliggjort».

Hadde han bare snakket om sin egen død. Men han utfordrer oss ved ordene:
”25 Den som elsker sitt liv, skal miste det. Men den som hater sitt liv i denne verden, skal berge det og få evig liv. 26 Den som vil tjene meg, må følge meg, og der jeg er, skal også min tjener være. Den som tjener meg, skal min Far gi ære.”

Er det galt å elske sitt liv også, nå? Som feminist har jeg alltid hatt et dårlig forhold til det å ofre seg. Kvinner har ofret seg for mann og barn. Og offerrollen har det ved seg at den skaper dårlig samvittighet hos andre. ”Bare gå på tur dere, så skal jeg ha middagen ferdig til dere kommer. Dere behøver ikke tenke på meg.” Og midt i denne koronatiden har vi da ofret nok.

Er det dette som er et ideal for Jesus? Jeg håper ikke det. Men Jesus utfordrer oss altså til etterfølgelse.

Mange mennesker i kirkens historie har vært og er fremdeles villige til å ofre sitt liv fordi de ikke vil fornekte Jesus.

Men går det ikke an å få både i pose og sekk? Går det ikke an å ha et godt liv og likevel være kristne? Spør du meg, så er svaret ja. Og Jesus var jo også litt av en livsnyter. Han ble kraftig kritisert fordi han spiste og drakk sammen med samfunnets utskudd. Hva var det Jesus mente? Det er vanskelig å vite hva Jesus egentlig mente, for vi har bare det vi kan kalle sekundærlitteratur. Jesus skrev ikke noe selv. Så det vi har her, er Johannes sin opplevelse av Jesus. Og Johannes skrev sitt evangelium svært sent. Menigheten hadde ofret alt for å følge Jesus. Så det som for oss høres ut som en utfordring, det hørtes ut som trøst for Johannes-menigheten.

«Den som elsker sitt liv, skal miste det». I disse dager blir Metodistkirken utfordret til å tenke nytt om det å være kirke. I siste «Brobyggeren», Metodistkirkens blad, står det en tankevekkende tegneserie i tilsynsprestens innlegg. Det er tre bilder, alle med et kirkebygg på venstre side og mennesker på høyre side. På det første bildet er det tegnet en pil fra menneskene mot kirkebygget med teksten «Kom til oss». I neste bilde går pila fra kirkebygget, men snur tilbake mot kirkebygget. Her er teksten «Gå ut med invitasjonen «Kom til oss»». I siste bildet går pila fra kirkebygget og ut til menneskene med teksten: «Gå ut, og bli der!». Det å elske sitt liv kan i denne sammenheng bety å være så glad i menigheten sin at vi kun sier «kom til oss». Tilsynspresten sier at det å være kirke på nye måter handler mer om å komme inn i menneskers liv enn om å få mennesker inn i kirken. I vår menighet har vi feiret gudstjeneste en gang i året på lekeplassen på Bangeløkka. For mange har det vært å gå utenfor komfortsonen. Handler det om å «miste sitt liv»? Hva hadde skjedd hvis gudstjenestene på Bangeløkka ble det vanlige, og gudstjeneste i kirkerommet var et unntak? «Den som elsker sitt liv, skal miste det». 

Jesus innrømte at han var engstelig. Men han visste hele tiden hvorfor han var kommet til jorden. Han hadde et oppdrag, og oppdraget kostet. Vi er ikke Jesus, men vi også blir kalt til å vise andre mennesker at Gud er kjærlighet. Det ser ikke ut til at det nytter å bare si «Kom til oss». Kanskje betyr det å miste seg selv det å gå utenfor konfortsonen.

Jesus gikk rundt og gjorde godt og gav mennesker nye gudsbilder. Vi kan også gå rundt og gjøre godt, og vi kan gi mennesker nye gudsbilder, nye forestillinger om Gud. En Gud som er kjærlighet og bare kjærlighet. Av og til koster det oss ikke så mye. Av og til koster det oss litt, av og til mye. Og en sjelden gang koster det livet.

”Vi vil se Jesus”. Det er det mange i dag som også vil. Vi selv vil det, og mange andre vil det. Vi kan hjelpe hverandre å se Jesus. Men da må vi kanskje «gå ut til andre mennesker og bli der».

Anne Grete, metodistprest i Drammen 

Powered by Cornerstone