Metodistkirken i Norge

En levende og inkluderende menighet
med kjærlighet, omsorg og respekt for mennesket

Slik må Menneskesønnen bli løftet opp

Preken søndag 14. mars 2021.

Johannes 3,11-16:
11 Sannelig, sannelig, jeg sier deg: Vi taler om det vi vet og vitner om det vi har sett, men dere tar ikke imot vårt vitneutsagn. 12 Hvis dere ikke tror når jeg taler til dere om det jordiske, hvordan kan dere da tro når jeg taler om det himmelske? 13 Ingen annen er steget opp til himmelen enn han som er steget ned fra himmelen: Menneskesønnen, *som er i himmelen•. 14 Og slik Moses løftet opp slangen i ørkenen, slik må Menneskesønnen bli løftet opp, 15 for at hver den som tror på ham, skal ha evig liv. 16 For så høyt har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv. 

Slik må Menneskesønnen bli løftet opp

«Dette sier jeg deg». Ordene var til Nikodemus, fariseeren som kom til Jesus om natten. Hele evangeliet er veldig polemisk mot menneskene fra den gamle religionen. 

Fortellingen slutter med Johannes 3.16, det som kalles «Den lille Bibel». Det betyr at noen har bestemt at Joh.3.16 er en slags sum av hele Bibelen. 

Vi kan spørre oss: Hva står det egentlig? Gud har elsket verden. Gud har gitt sin sønn pga. denne kjærligheten. Dette gjorde Gud for at mennesker ikke skal gå fortapt, men ha evig liv. Det vil si, ikke alle, bare de som tror på ham. I Jacob Jervells oversettelse står det: «hver og en som tror». Det får en litt mindre eksklusiv assosiasjon. 

Kjærlighet er et hovedord i Johannesevangeliet. Kirken kan kjennes på at menneskene elsker hverandre. Kjærlighetsbudet er det eneste budet for dette evangeliet. Kjærlighetstemaet er også avgjørende i lidelseshistorien og Jesu død (Jacob Jervell). Det brukes ikke temaer sonoffer, løsepenge eller soning.
  
I mange måneder har menigheten hatt temakvelder hvor vi går igjennom boken «Gjenoppdag kristendommen» av Marcus Borg. Han snakker om at mye forkynnelse er låst fast i det han kaller «Himmel og helvete-rammeverket». Men det er jo ikke noe rart. I det vi kaller «den lille Bibel», så høres det jo ut som om det viktigste i Bibelen er at Jesus kom for å redde oss fra helvete, slik at vi kan få evig liv. 

Jeg følte meg veldig truffet av denne boken. Jeg tenkte at også jeg sitter fast i dette rammeverket. Men da jeg leste boken første gang, tenkte jeg at det er dette Metodistkirken har prøvd å si meg. Denne boken kommenterer også det vi kaller «den lille Bibel» og spør hva som menes med «tro», hva som menes med «evig liv». Tro er ikke for denne forfatteren å ha de riktige meningene, men det er å elske. Tro på Gud er å elske Gud. Og evig liv er ikke bare livet etter døden, men et liv i Gud som eksisterer hele livet gjennom. I Jacob Jervells oversettelse heter det: «for at de som tror på ham, ikke skal dø, men ha evig liv». Men Jervell sier også at vi i Johannesevangeliet er gått over fra døden til livet her og nå. 

Det er interessant å se at dette evangeliet bærer preg av at det er skrevet sent. Fortellingen skjer før Kristi himmelfart. Likevel leser vi: «Ingen annen har steget opp til himmelen, enn han som har steget ned fra himmelen».

I Johannesevangeliet er Jesu lidelse og død annerledes beskrevet enn i de andre evangeliene. Her er det Jesus selv som har regien. Jesus bærer selv sitt kors. Noen kaller det «et guddommelig selvmord». Gjennom hele evangeliet snakkes det om at Jesus skal løftes opp, at Jesus skal herliggjøres på korset. Da Jesus ble løftet opp på korset, så var det i dobbelt betydning. Det var en opphøyelse. For på korset er det at Jesus viser oss hvilken Gud vi har med å gjøre. En Gud som elsker. Gjennom hele evangeliet finner vi en rød tråd som sier: «Ingen har større kjærlighet enn den som gir sitt liv for sine venner.» (Joh.15.13) Jesu død er den høyeste åpenbaring av Guds kjærlighet (Jacob Jervell).

Da Jesus stod opp igjen, måtte disiplene tenke helt annerledes. De kjente sin Bibel, og der sto det: «Forbannet er enhver som henger på et tre». Gud selv hadde dømt ham, trodde de. Han var ikke den han hadde gitt seg ut for å være.  

Det er sånn når en møter døden. Ingen drømte om at da Jesus ble løftet opp på korset, så var det en opphøyelse. Det er som for oss nå om dagen. Smittetallet øker. Håpet vårt er vaksine. 

Jesu første under i Johannesevangeliet er da han gjorde vann til vin. Først ville han ikke. Han sa at «hans time var ikke kommet ennå». Men så må han ha ombestemt seg. Og vi kan lese at Jesus dermed «åpenbarte sin herlighet». Stadig kan vi lese at Jesu time ennå ikke er kommet. Men ved Jesu død, er timen kommet. Og da er det vi får se Guds «herlighet».

Da Jesus ble korsfestet, så ble han løftet opp på korset. Han ble løftet opp. Der viste han altså Guds herlighet. Der viste han Guds kjærlighet. Døden er ikke i Johannesevangeliet et nederlag som først får sin seier ved oppstandelsen. Seieren er på korset i Johannesevangeliet. Der skjer opphøyelsen. Det evige liv er kommet her og nå. 

Anne Grete Spæren Rørvik

Powered by Cornerstone