Metodistkirken i Norge

En levende og inkluderende menighet
med kjærlighet, omsorg og respekt for mennesket

Jesus står opp

Preken 1. påskedag, søndag 4. april 2021

Matteus 28,1-10:
1 Da sabbaten var over og det begynte å lysne den første dagen i uken, kom Maria Magdalena og den andre Maria for å se til graven.  2 Med ett ble det et kraftig jordskjelv, for en Herrens engel steg ned fra himmelen, gikk fram og rullet steinen til side og satte seg på den.  3 Han var som et lyn å se til, og drakten var hvit som snø.  4 Vaktene skalv av redsel da de så ham, og de ble liggende som døde.  5 Men engelen tok til orde og sa til kvinnene: «Frykt ikke! Jeg vet at dere leter etter Jesus, den korsfestede.  6 Han er ikke her, han er stått opp, slik som han sa. Kom og se stedet hvor han lå!  7 Skynd dere av sted og si til disiplene hans: ‘Han er stått opp fra de døde, og han går i forveien for dere til Galilea; der skal dere få se ham.’ – Nå har jeg sagt dere det.»
     8 Da skyndte de seg bort fra graven, redde, men jublende glade, og de løp for å fortelle det til disiplene.  9 Og se, Jesus kom mot dem og sa: «Vær hilset!» De gikk fram og omfavnet føttene hans og tilba ham. 10 Jesus sa til dem: «Frykt ikke! Gå og si til mine brødre at de skal dra til Galilea. Der skal de se meg.»

Jesus står opp

Hvordan kan vi kjenne glede første påskedag når kirkene er stengt? 

Vi kan i alle fall starte med å si at troverdigheten til denne fortellingen er ganske stor. Kvinner, uten vitnestatus, er de første som får se Jesus. Dette er ikke «fake news». Da hadde det vært menn det ble fortalt om. Hos Paulus har kvinnene allerede forsvunnet.

Matteusevangeliet sier bare at det var Maria Magdalena og Maria som fikk oppleve dette. Det fortelles ikke noe om dem. Var den ene den prostituerte? Var det hun som var blitt helbredet fra sju onde ånder? Var Maria søster til Lasarus og Marta? Visste ikke forfatteren noe om dem, eller tenkte han at de var så kjente at nærmere omtale var unødvendig? Vi vet det ikke I Lukasevangeliet kan vi lese mer om disse kvinnene, og vi kan jo bare fantasere om hvordan det må ha vært for dem å miste Jesus. Var Maria Magdalena redd for å bli syk igjen? Var Maria redd for å aldri mer innta mennenes posisjon og lære i stedet for å bli herjet med av søsterens mas om husarbeid?

Det manglet ikke på konspirasjonsteorier den gangen heller. Myndighetene var redde for at Jesu døde kropp skulle bli stjålet slik at det kunne fortelles at Jesus var stått opp fra de døde.

Det må ha vært ille at Jesus døde på en fredag, dagen før sabbaten. Det må ha vært ulidelig å vente til sabbaten var over med å stelle den døde kroppen, eller gjøre noe som helst annet, for den saks skyld. I dag vet vi hvor viktig aktivitet kan være for mennesker i krise. 

Det fantes ikke noe grunnlag for en minne-klubb som skulle holde minnet om Jesus ved like. De kunne sin «Bibel». Der står det at «Forbannet er enhver som henger på et tre.» Gud selv hadde dømt Jesus. Så den tomme graven kunne bare skape tomhet. Det var først da de møtte den oppstandne, at de måtte tenke nytt. 

I vår menighet gjennomgår vi boka «Gjenoppdag kristendommen» av Marcus Borg. Her stiller forfatteren spørsmålet: «Må vi tro på oppstandelsen som en fysisk, konkret virkelighet?» 

Ingen av evangeliene forteller om selve oppstandelsen. Det fortelles om hans død og om at de ser ham igjen. Var det kun visjoner i deres hoder? Mange teologer vil i dag hevde at vi ikke ville sett noe på video hvis det hadde vært et kamera der. Men mitt spørsmål er: Ville vi sett kvinnenes møte med den oppstandne hvis det hadde vært noe videokamera? Skjedde møtet med Jesus kun i kvinnenes hoder?  Er deres visjoner på linje med fortellinger om menneskers visjoner i ettertid?  

I Trosbekjennelsen sier vi at vi tror på« legemets oppstandelse».  Hva betyr det? Mener vi Jesu legeme? Mener vi våre legemer?

De som så den oppstandne Jesus måtte begynne å tenke nytt. Fortsatt går det an å ha ulike tanker om hva oppstandelsen betyr. Kirken har i ettertid fokusert på ulike forklaringer. Særlig har ulike soningsteorier vært sentrale. Av og til kan det høres ut som om vi har en Gud som ikke er i stand til å tilgi uten å få et offer. Av og til fremstilles Gud som den strenge dommer, men så kommer Jesus inn som vår reddende engel. Jeg synes ofte at det vi kaller inkarnasjonen da blir borte, at det er Gud vi møter i Jesus. Ofte synes jeg den strenge guden beholdes og så blir Jesus vår snille bror. Jeg har til og med hørt forkynnelse som sier at Jesus er et filter som Gud kan bruke når han skal se oss. Trenger Gud et filter? Trenger Gud et offer? Skulle ikke Jesus forandre våre gudsbilder? Skulle ikke Jesus vise oss hvem Gud er? Jeg tror det er vi som trenger dette offeret, og det er Gud selv som gir oss det.

For meg er fortellingen om en Gud som er sterkere enn døden, viktig. Det handler ikke bare om hvor jeg havner når jeg dør, men det gir meg en himmel over livet mens jeg lever. Det er viktig for meg at døden er en inngang og ikke en utgang.

Kan vi finne en oppstandelseskraft i koronatiden? Kan våren og håpet om vaksine gi oss en oppstandelsestro? Kan vi igjen se at Gud har kjempet på livets side og vunnet over døden? Jeg tror det.

Mvh Anne Grete, metodistprest i Drammen 

Powered by Cornerstone