Metodistkirken i Norge

En levende og inkluderende menighet
med kjærlighet, omsorg og respekt for mennesket

Oppdrag og avskjed

Preken torsdag 13. mai 2021 - Kristi Himmelfartsdag

 46 og han sa til dem: «Slik står det skrevet: Messias skal lide og stå opp fra de døde tredje dag, 47 og i hans navn skal omvendelse og tilgivelse for syndene forkynnes for alle folkeslag; dere skal begynne i Jerusalem. 48 Dere er vitner om dette. 49 Og se, jeg sender over dere det som min Far har lovet. Men dere skal bli i byen til dere blir utrustet med kraft fra det høye.»
    50 Så førte han dem ut mot Betania, og han løftet hendene og velsignet dem. 51 Og mens han velsignet dem, skiltes han fra dem og ble tatt opp til himmelen. 52 De falt på kne og tilba ham. Så vendte de tilbake til Jerusalem i stor glede. 53 Siden var de stadig i tempelet og lovpriste Gud.

Oppdrag og avskjed

Kristi himmelfartsdag er en dag som mange har sine meninger om. Må det være en fridag? Må en tro på det rent bokstavelig? Hvor viktig er denne fortellingen i vår kristne tro?

Lukasevangeliet er et eget evangelium samtidig som det er første skrift av et dobbeltskrift. Fortellingen fortsetter i det som heter «Apostlenes gjerninger». Der kan vi også lese om denne fortellingen (Ap.gj. 1. 9-11). Den er mer konkret enn vår fortelling. Der vår fortelling har ordene « og ble tatt opp til himmelen», der blir det i Apostlenes gjerninger fortalt hvordan de så opp og nærmest så Jesus forsvinne og ble bare en prikk til slutt. Der vår fortelling sier at disiplene falt på kne og tilba, forteller Apostlenes gjerninger at de blir stående og stirre opp mot himmelen. Igjen kan vi spørre: Må vi tro dette bokstavelig?

I siste bladet for Metodistkirken, Brobyggeren, skriver vår tilsynsprest om to forståelser av Gud. Den ene forståelsen er en Gud som befinner seg «utenfor universet, adskilt fra det skapte, der ute eller der oppe». Den andre forståelsen av Gud er «et altomfattende, hellig nærvær som er i oss og rundt oss». Tilsynspresten Knut Refsdal henviser til den boka vår menighet har gjennomgått dette året på sine temakvelder, enten stedlig eller digitalt. Marcus Borg heter forfatteren, og boka heter «Gjenoppdag kristendommen».  Den kom på norsk i 2017 og skapte mange leserinnlegg i avisen Vårt Land. Mange var opprørte. Vår tilsynsprest var blant dem som skrev en liten «anmeldelse» på bokas omslag. Han skrev: «Det å lese Gjenoppdag kristendommen har vært spennende, berikende og frigjørende». I vår menighet har vi latt oss både begeistre og forarge. Men vi har først og fremst fått en viktig samtale om troen vår. Hvordan tenker vi egentlig?

Kristi himmelfart er også et av temaene i denne boka. Vår fortelling i Lukasevangeliet kan leses som et gudsbilde som nettopp handler om en Gud som er «utenfor universet, adskilt fra det skapte, der ute eller der oppe». Men går det an å tenke annerledes og likevel kalle seg kristen? Det er det Marcus Borg stadig stiller som spørsmål.

Vi kommer ikke utenom at Apostlenes gjerninger (og antakelig vår fortelling også) har det boka kaller «en bokstavelig-faktisk forståelse av historien». Men må vi tolke hendelsen på samme måte? 

Allerede forfatteren av dette dobbeltskriftet har to ulike fortellinger. I vår fortelling skjer det på oppstandelsesdagen, i Apostlenes gjerninger skjer det etter førti dager. Marcus Borg stiller spørsmålet om det er «klossete redigering». Eller er forfatteren av dette dobbelskriftet ikke opptatt av historien så konkret?  

Matteusevangeliet har ikke noen fortelling om en konkret himmelfart. Matteusevangeliet slutter med det vi kaller «misjonsbefalingen» (Matt.28. 18-20). Det avsluttes med ordene «Jeg er med dere alle dager», altså ikke en Gud oppe i himmelen, men en Gud som alltid er nærværende. Både i Matteus- og Markus-evangeliet foregår møtet med den oppstandne Jesus i Galilea, ikke i Jerusalem. 

Marcus Borg er opptatt av at Bibelens mange fortellinger ikke skal tolkes bokstavelig, men billedlig. Han mener at en bokstavelig tolkning snevrer inn budskapet. Han mener at en billedlig tolkning gjør Gud større. Han sier at fortellingen om Jesu himmelfart er en fortelling om at Jesus nå er hos Gud. Han sier at forfatteren av dette dobbeltskriftet tenkte at Gud var i himmelen som var over oss. Men poenget lå ikke der. Det er ikke budskapet til oss i dag som ikke plasserer Gud langt der oppe, utenfor vår virkelighet.  Den jordiske Jesus var bundet til tid og rom. Nå er Jesus hos Gud og altså overalt. Når vi i trosbekjennelsen sier at Jesus sitter «ved Guds høyre hånd», så er ikke det uttrykk for at vi tror at Gud har hender. Det handler om at Jesu nå er Herre sammen med Faderen.

Kristi Himmelfart handler om at Jesus ikke bare var en historisk person som levde på jorda i ca. 30 år (33 i følge Johannesevangeliet). Jesus er nå nærværende for oss alle også vi som lever 2000 år senere, i en annen kultur. Gud er ikke en Gud utenfor universet, langt der oppe. Gud er i oss og rundt oss alltid enten vi merker det eller ikke. Dette skjer ved Den hellige, som skjer i pinsen, og det skal vi komme tilbake til snart.

Mvh Anne Grete, metodistprest i Drammen  

Powered by Cornerstone