Metodistkirken i Norge

En levende og inkluderende menighet
med kjærlighet, omsorg og respekt for mennesket

Løftet om Den hellige ånd

Preken 1. pinsedag, søndag 23. mai 2021

Johannes 14,15-21:
Løftet om Den hellige ånd
15 Dersom dere elsker meg, holder dere mine bud. 16 Og jeg vil be min Far, og han skal gi dere en annen talsmann, som skal være hos dere for alltid: 17 sannhetens Ånd, som verden ikke kan ta imot. For verden ser ham ikke og kjenner ham ikke. Men dere kjenner ham, for han blir hos dere og skal være i dere. 18 Jeg lar dere ikke bli igjen som foreldreløse barn. Jeg kommer til dere. 19 Snart ser ikke verden meg lenger. Men dere skal se meg, for jeg lever, og dere skal også leve. 20 Den dagen skal dere skjønne at jeg er i min Far, og at dere er i meg og jeg i dere.
    21 Den som kjenner mine bud og holder dem, han er det som elsker meg. Og den som elsker meg, skal min Far elske. Ja, også jeg skal elske ham og åpenbare meg for ham.»
 

Løftet om Den hellige ånd

Søndag 23.mai er vi kommet til pinsen. Mange kaller det «pinseferie» fordi vi har to helligdager, første og annen pinsedag. Men mange kirkegjengere vet at vi feirer kirkens fødselsdag. I pinsen feirer vi at disiplene fikk Den hellige ånd og at kirken dermed blir til. Derfor sier vi i trosbekjennelsen: «Jeg tror på Den hellige ånd, en hellig allmenn kirke».

Pinsen skjer i kirkeåret femti dager etter påske og ti dager etter Kristi himmelfartsdag. Dette er den tredje viktige høytiden sammen med jul og påske. Pinsen var fra før en høytid for den gamle religionen. De feiret at de fikk loven, pakten, Toraen på Sinaifjellet. Ordet pinse kommer av det greske ordet pentekoste som betyr den femtiende, femtiende dagen etter påske. Pinsen blir sett på som påskens mål både i den gamle og den nye religionen.

Fortellingen om at disiplene fikk Den hellige ånd finner vi ikke i dagens prekentekst, men i Apostlenes gjerninger (Ap.gj.2.1-13). Det er påfallende likheter med fortellingen fra Sinaifjellet (2.Mos.19.16 og 20.18). Det fortelles at Den hellig ånd var som ild-tunger. Ild var i den gamle religionen symbol på Loven. Begge fortellingene har med at det ble talt på et språk som alle kunne forstå. Lovens folk ble løftets folk. Som Peter Halldorf sier: «Det ordet som var risset inn i steintavler, ble risset inn i levende hjerter. Denne dagen ble det sluttet en ny pakt som ikke bygger på bokstav, men på Ånd». Fortellingen om Babels tårn er antakelig også en bakgrunn, hvor folket igjen blir samlet etter å ha vært spredt i ulike språk.  

Prekenteksten denne søndagen handler som sagt ikke om da disiplene fikk Den hellige ånd. Men vi finner et løfte om at disiplene skal få Den hellige ånd. Jesus sier at de ikke skulle bli etterlatte som foreldreløse barn. «Jeg kommer til dere», sa Jesus. I dette evangeliet får disiplene Den hellige ånd slik det er beskrevet i Joh.20.22: «Siden åndet han på dem og sa: »Ta imot Den Hellige Ånd»». Vi har i dette evangeliet ikke noen fortelling om Jesu himmelfart. Den oppstandne Kristus gir disiplene Den hellige Ånd ved at Jesus puster på dem. Johannes-menigheten kjente sin Bibel, det vi i dag kaller Det gamle testamentet. Der er Ånd og pust det samme ordet. I Johannesevangeliet fikk disiplene Den hellige ånd allerede på kvelden 1.påskedag.

Mange synes det er vanskelig å forstå hva Den hellige ånd er for noe. Jesus har vist oss den usynlige Gud. Den hellige ånd gjør Gud nærværende for oss alle etter Jesu død. Som Trond Skard Dokka sier det: «Den hellige ånds oppgave er å trekke mennesker nærmere Gud». Gud er i oss og rundt oss hele tiden ved Den hellige ånd. Men vi mennesker trenger hjelp til å tro det. 

Ordet «begeistring» betyr egentlig «beåndet». Noen kirkefamilier tenker at når mennesker får Den hellige ånd, så blir de så «begeistret» at de blir ekstatiske, gjerne begynner å tale i tunger. I Johannesevangeliet er dette helt underordnet. I dette evangeliet kalles Den hellige ånd for «talsmannen». I følge Jacob Jervell kunne det heller oversettes med «forkynneren». Det er i Johannesevangeliet ikke slik at Jesus lever videre ved at hans ord repeteres i all ettertid. Talsmannen, Den hellige ånd, har en eneste oppgave, og det er å forkynne Jesu ord og sørge for at Jesu ord blir hørt og etterlevet. Den hellige ånd skal være Jesus-tale. Jesu ord skal ikke bare huskes, men skal bli husket på en slik måte at det forplikter. Den Hellige ånd ikke bare sørger for at Jesu ord gjentas, men at Jesu ord aktualiseres og tolkes i stadig nye situasjoner (Jacob Jervell). Den hellige ånd er i Johannesevangeliet rett og slett Jesu ord stadig forkynt.

Og her kommer vår tekst inn ang. å elske: «Om dere elsker meg, vil dere holde fast på mine bud». De fra den gamle religionen hadde mange bud og forskrifter. Men i Johannesevangeliet sier Jesus: «Et nytt bud gir jeg dere: Dere skal elske hverandre. Som jeg har elsket dere, skal dere elske hverandre». Alle bud kan prøves på dette ene: Handler det om å elske? I det øyeblikk vi bruker et bud mot hverandre, er det ikke Den hellige Ånd som forkynner Jesu ord for oss. Da bare repeterer vi ordene. Jesu ord er ikke døde bokstaver. Den hellige Ånd gjør Jesu ord levende 2000 år etter at de ble forkynt. Derfor feirer vi pinse. Derfor kaller vi dette for kirkens fødselsdag. Jesu ord kan bli levende i dag også ved Den hellige ånd.

Mvh Anne Grete, metodistprest i Drammen  

Powered by Cornerstone