Metodistkirken i Norge

En levende og inkluderende menighet
med kjærlighet, omsorg og respekt for mennesket

Døperen Johannes vitner om Jesus

Preken søndag 06.06.2021

Johannes 3,26-30: 
 26 De gikk til Johannes og sa til ham: «Rabbi, han som var sammen med deg på den andre siden av Jordan, og som du vitnet om, han døper nå, og alle går til ham.» 27 Johannes svarte: «Et menneske kan ikke få noe uten at det blir gitt ham fra himmelen. 28 Dere er selv mine vitner på at jeg sa: Jeg er ikke Messias, men jeg er sendt i forveien for ham. 29 Den som har bruden, han er brudgom. Men brudgommens venn som står og hører på ham, gleder seg stort over å høre brudgommens stemme. Denne gleden er nå blitt min, helt og fullt. 30 Han skal vokse, jeg skal avta.

Døperen Johannes vitner om Jesus

Sjalusi er en menneskelig følelse.  Johannes’ disipler var vant til å samle de store skarer. Men nå var det oppstått en konkurrent. De var ikke lenger alene om å døpe. Denne Jesus drev også med dåp, dvs. Jesus døpte ikke selv. Men Johannes var ikke sjalu. Denne fetteren som var et halvt år yngre, det var han de ventet på. Johannes sammenlikner seg selv med brudgommens venn og Jesus er selve brudgommen. Johannes sa: «Han skal vokse, jeg skal avta».

Sjalusi er som kjent en menneskelig følelse. Vi kan kjenne det hvis noen flørter med kjæresten. Vi kan kjenne det hvis bestevennen velger en annen venn. Til og med menigheter kan kjenne på sjalusi. Nabomenigheten lykkes. De får til det vi ikke får til. De samler de store skarer, mens vi blir færre og færre. Men det å være sjalu på Jesus, er det egentlig en aktuell problemstilling? Johannes’ ord «Han skal vokse, jeg skal avta» er vel ikke vanskelig å være enige i?

Johannes var ikke sjalu. Han var kommet dit i sin livsfase hvor livet skulle gå videre. Han hadde hatt rollen som en som skulle rydde vei for Jesus, nå skulle Jesus selv tre fram. Johannes måtte tåle å gi fra seg sin posisjon. Jesus skulle vokse, han skulle avta. 

«Han skal vokse, jeg skal avta». Betyr det at kristne mennesker bør ha et dårlig selvbilde? Det kan ikke være tilfelle. Det er avgjørende å elske seg selv hvis en skal elske andre.  

Johannes skulle avta, men han ble ikke helt glemt. Hver Sankthans feirer vi hans fødsel, et halvt år før julaften. Da er dagene lange og solen står høyt på himmelen. Notto Thelle gjør et poeng av at etter Sankthans avtar solen i styrke, dagene blir kortere og kortere helt fram til jul, hvor vi feirer Jesu fødsel. Så snur det. Etter Jesu fødsel, blir dagene lengre og lengre. «Han skal vokse, jeg skal avta.»

Johannes drømte om vekst. Ikke for seg selv, men for menneskene rundt seg. Han var botspredikant. Han pekte på all materialisme, all urett og vold. Han ville at menneskene skulle omvende seg, vokse. Vokse, ikke mer penger, men mer åndelighet. Han visste at noe måtte velges bort, for at noe annet skulle vokse fram. Men i dag kan mange huske hvordan botspredikanter gjorde verden liten da de var små. Alt som var gøy, var synd. Og mange trodde at Gud vokste i dem hvis de selv følte seg små. 

Men Johannes’ budskap handlet ikke om å få folk til å føle seg små. Johannes var veirydderen for Jesus. Johannes levde i ørkenen, langt borte fra menneskene. Jesus levde midt blant folk. Han kalte de fattige, fiskerne, barna, kvinner, ja til og med horer. Han snakket med menn som hadde gjort økonomisk underslag, spedalske og besatte. Jesus stod midt blant dem som samfunnet så ned på og sa: «Nå begynner bryllupsfesten». Og Johannesevangeliet forteller om Jesu første under; Å forvandle vann til vin i et bryllup. Var det det aller viktigste? Å sørge for at det var nok vin i et bryllup? Han sa at nå var brudgommen kommet for å møte sin brud. Han ville elske og ære mennesker til døden skilte dem, ja endog gjennom døden og inn i evigheten. Johannes var fornøyd med å være brudgommens venn. Hans navn betød «Gud er nådig». Han avsluttet sitt liv i fengsel og visste at ja, Gud var nådig. Jesus skulle vokse, Johannes skulle avta. Jesus skulle bli større, Johannes skulle bli mindre.

Johannes ble mindre. Han ble ikke gammel. I dag føler mange at en blir mindre når en blir gammel, og da ikke først og fremst i høyden. Mange som blir gamle, kan oppleve at deres liv blir mindre på en ikke OK måte. Venner er døde, helsa skranter kanskje, noen kan ikke kjøre bil lenger, ensomheten føles som å bli mindre. Men Gud blir jo ikke større for det. 

 «Han skal vokse, jeg skal avta». Denne setningen er ofte brukt som en alminnelig kristen sannhet. Sånne sannheter kan være sanne, men de kan også være helt feil. Det er sammenhengen som bestemmer om det blir riktig eller ikke.

«Han skal vokse, jeg skal avta». Mange kvinner har opplevd dette i sitt eget ekteskap. Mannen fikk gjøre karriere, mens kvinnen skulle ha middagen ferdig når mannen kom hjem. Mang kvinner har ofret seg for mannen. «Han skal vokse, og jeg skal avta.»

Og hvis denne mannen i tillegg var aktiv i kirken, ble Gud blandet inn. Kvinner ofret seg for mannen som var aktiv i kirken. Hun ble mindre, og han ble større. Men ble Gud større for disse kvinnene?

Misjonen har også mange fortellinger om foreldre og barn som ble små. For evangeliets skyld måtte barna fra de var syv år bo på internatskole og se foreldrene bare to ganger i året. Mange kan i ettertid fortelle om hvor små de følte seg, både barn og foreldre. Men Gud ble ikke større.

Må vi selv bli mindre hvis Gud skal bli større? Igjen kommer det an på sammenhengen. Jeg tror Gud kan bli større hvis vi blir mindre når det gjelder grådighet, makt, penger. Jeg tror det finnes en god måte å bli mindre på slik at Gud blir større. «Han skal vokse, jeg skal avta.»

Å spørre etter hva Gud ville tenkt med livet mitt, kan oppleves som «han skal vokse, jeg skal avta».

Vi kan stille oss selv spørsmålet: Når vokser Gud for oss? Når opplever vi at Gud blir større? Sist søndag snakket jeg om trosspråk. Noen opplever at Gud blir større ved lovsang, andre ved fine salmer. Noen liker fri bønn, andre liker liturgiske bønner. Noen kjeder seg på gudstjenesten, andre vil lytte til orgelmusikk. «Han skal vokse, jeg skal avta». 

Det går an å bli så stor på seg selv at Gud blir borte fra vår oppmerksomhet. Gud er ikke borte, han er ikke blitt mindre, men vi kan gjøre Gud liten i vår egen bevissthet. Når Gud bare blir døde bokstaver, når Gud ikke gjør Bibellesningen levende, når vi i fellesskapet bare spør etter hva som er bra for meg, så kan Gud bli mindre. «Han skal vokse, jeg skal avta».

Johannes døperen var botspredikant. Hans forkynnelse ble mindre mens Jesu forkynnelse ble større. Fortsatt tror noen av vi først må forkynne bot, så kan vi forkynne nåden. Men Johannes var forløperen til Jesu forkynnelse. Vi trenger ikke repetere Johannes sin forkynnelse. Johannes ble byttet ut med Jesus. «Han skal vokse, jeg skal avta.» Johannes sin forkynnelse skal bli mindre, og Jesu forkynnelse skal bli større. Det er ikke sikkert at denne setningen gjelder for oss alle. Kanskje var den ment inn i Johannes’ situasjon. Det var han som skulle avta, ikke alle kristne i ettertid. Men hvis vi skal bruke denne setningen på oss i dag, så handler det ikke om å tenke smått om seg selv for at Gud skal bli større. Men det handler om å slippe å hige etter selv å bli store og i stedet leve slik at Gud blir stor. Det er en forskjell på det. 

Mvh Anne Grete, metodistprest i Drammen

Powered by Cornerstone