Metodistkirken i Norge

En levende og inkluderende menighet
med kjærlighet, omsorg og respekt for mennesket

Offiseren i Kapernaum

Prest Anne Grete sine tanker om søndagens prekentekst.

Matteus 8,5-13:
 5 Da Jesus gikk inn i Kapernaum, kom en offiser til ham og ba om hjelp.  6 «Herre», sa han, «tjenestegutten min ligger lam hjemme og har store smerter.»  7 Jesus sa: «Jeg skal komme og helbrede ham.»  8 Offiseren svarte: «Herre, jeg er ikke verdig til at du kommer inn under mitt tak. Men si bare et ord, så vil tjenestegutten min bli helbredet.  9 For jeg står selv under kommando og har soldater under meg. Sier jeg til én: ‘Gå!’ så går han, og til en annen: ‘Kom!’ så kommer han, og til min tjener: ‘Gjør dette!’ så gjør han det.» 10 Jesus undret seg da han hørte dette, og han sa til dem som fulgte ham: «Sannelig, jeg sier dere: En slik tro har jeg ikke funnet hos noen i Israel. 11 Det sier jeg dere: Mange skal komme fra øst og fra vest og sitte til bords med Abraham og Isak og Jakob i himmelriket. 12 Men rikets barn skal kastes ut i mørket utenfor, der de gråter og skjærer tenner.» 13 Til offiseren sa Jesus: «Gå! Det skal skje, slik du trodde.» Og tjenestegutten ble frisk i samme stund.

Offiseren i Kapernaum

Da jeg ble bedt om å undervise på alfakurs i denne menigheten, før jeg ble prest her, husker jeg at jeg sa: «Fritt for å ikke snakke om helbredelse. Jeg var sykehusprest og hadde ikke kommet til rette med hva jeg trodde på når det gjaldt helbredelse. Jeg hadde opplevd pasienter og pårørende som ba og ba. Men pasienten døde. De døde midt i sin beste alder, fra sine små barn. Jeg gikk ofte hjem fra jobb og sa «Hva er det du driver med, Gud?» Det jeg hadde lest om som et tema, «Gud og det ondes problem» var nå noe jeg vasset i hver dag.

Vår fortelling står tre steder i det nye testamentet, det står også i Lukasevangeliet og Johannesevangeliet. Men der er det offiserens sønn som var syk. Vi sier ofte at vi leser fortellinger med hele vårt liv. Jeg kan jo bare spørre: Hvordan tror vi homofile leser denne fortellingen? Jeg vet ikke hvordan alle homofile vil lese fortellingen, men jeg vet at i mange homofile miljøer rundt omkring i verden så trykker de denne fortellingen til sitt bryst. Med et så stort engasjement for en tjenestegutt, kan det være nærliggende å tenke at offiseren var homofil.

Vi leser med hele vårt liv. Nå tror jeg ikke Matteusevangeliet tenkte at denne offiseren var homofil, skjønt det vet ingen. Men det vi vet, er at denne fortellingen må ha sjokkert enda mer enn å spekulere på om disse var homofile eller ikke. De fra den gamle religionen må ha blitt passe sjokkerte over ordene: «Sannelig, jeg sier dere: En slik tro har jeg ikke funnet hos noen i Israel. 11 Det sier jeg dere: Mange skal komme fra øst og fra vest og sitte til bords med Abraham og Isak og Jakob i himmelriket. 12 Men rikets barn skal kastes ut i mørket utenfor, der de gråter og skjærer tenner.» 
Det må ha vært som om Gud hadde sagt til oss: Dere skal vite at den troen som hinduene som leier hos dere, er mye større enn deres tro, dere som går i Metodistkirken. Og ikke nok med det, vi ville også hørt at vi, som kaller oss Guds barn, vi skal kastes ut fra himmelen. Eller er det noen annen måte å forstå dette på?

Hva var det Jesus mente? Var det offiserens tro på helbredelse som var så avgjørende? Er det sånn at troen vår blir målt på om vi tror nok på helbredelse? Da er det mange med meg som ligger dårlig an.

I den boka som vår menighet brukte på temakveldene sist år, av Marcus Borg, så kunne vi lese at forfatteren ville bytte ut ordet «tro» med ordet «elske». For ordet tro kan få så ulike assosiasjoner. Det kan være tro på helbredelser eller under generelt, tro på ulike dogmer, ulike læresetninger, ha de riktige meningene teologisk, dele kirkens syn på homofilt samliv. Men Jesus var sjelden opptatt av tro på den måten. Jesus var opptatt av å vise kjærlighet og ønsket at vi også skulle elske. Og Matteusevangeliet er opptatt av at denne kjærligheten ikke har noen grenser. Det er i dette evangeliet vi finner det vi kaller misjonsbefalingen, at vi skal gå utenfor de vi regner som Guds barn. Alle mennesker skal inkluderes i Guds kjærlighet. Matteus-menigheten bestod antakelig av mange jødekristne. Forskerne diskuterer hvorvidt menigheten allerede var sparket ut av sine gudshus. Men det var viktig å forkynne at Gud var Gud også for de ugudelige, som Pauls kalte det. 

Denne offiseren var ikke troende slik vi tenker. Han tilhørt ikke den gamle religionen. Men hans tro ble løftet fram som et eksempel. Han hadde ikke de riktige meningene. Han trodde ikke på de riktige dogmene. Men han elsket. Han elsket denne tjenestegutten så høyt at han tok sjansen på å gå til denne Jesus som han hadde hørt om. Han følte seg ikke verdig. Han visste at Jesus ville blitt uren hvis han rørte ved en vantro. Denne mannen var offiser, tilhørte fienden, okkupantene i Israel. Det var som om en nazist skulle kommet til en kristen med varme hender for at en annen nazist skulle bli helbredet. Dette var mye mer radikalt enn våre spekulasjoner om mannen var homofil eller ikke.

Gjennom hele Matteusevangeliet ser vi spor av en konflikt mellom mennesker fra den gamle religionen og jøder som var blitt kristne. Forfatterens ord blant annet i denne fortellingen og jødenes rolle ved Jesu død, er i ettertiden brukt som argument for antisemittisme. Vi må forstå Matteusevangeliet ut fra sin historiske kontekst uten å bruke det til å angripe hele jødefolket som Jesu mordere. Det er som sagt ulike syn på hvorvidt Matteusmenigheten fortsatt befant seg i synagogen. Men Matteusevangeliet prøver å etablere et nytt gudsfolk som inkluderer både jøder og ikke-jøder (kalt hedninger) som kristne, og det var mer radikalt enn vi får tak i. Og langt mer radikalt enn spørsmålet om homofili.

Denne uken har Drammen fått besøk av mennesker med åndelig musikk fra hele verden. Åndelig, men ikke nødvendigvis kristen. Mennesker fra ulike religioner har inntatt kirker, og mennesker har kjent på samhørigheten på tvers av religionene. Er ikke det nettopp etter Matteusevangeliets ånd? Mange synes det er litt vel radikalt å være sammen med mennesker fra andre religioner i en gudstjeneste. Men Matteusevangeliet var enda mer radikalt. Den gang ble det forkynt til mennesker som så på seg selv som det utvalgte Guds folk. Riktignok kunne en slutte seg til gudsfolket, men da måtte en omskjæres og en måtte følge lover om matkultur. En måtte bli jøde for å bli kristen. Denne debatten stod Paulus midt oppe i. Det var som om mennesker måtte rope: «Gud er vår Gud også». Og Gud er alles Gud. Gud er Gud for de ugudelige. Gud er Gud for en fremmed offiser som hadde så mye kjærlighet at han risikerte hån for at en han elsket skulle bli frisk.

Vi må kunne ta avstand fra noe selv om det står i Bibelen. Vi må kunne ta avstand fra de antisemittiske tankene i evangeliet. På samme måte som vi må ta avstand fra å holde slaver eller undertrykke kvinner. Jesus gikk rundt og løftet opp mennesker som samfunnet hadde holdt utenfor og gav dem verdigheten tilbake. Homofile er i sin fulle rett når de tar Jesus til inntekt for å ikke la seg undertrykke.   

Anne Grete Spæren Rørvik
Metodistprest i Drammen

Powered by Cornerstone