Metodistkirken i Norge

En levende og inkluderende menighet
med kjærlighet, omsorg og respekt for mennesket

Jesus taler om sin død

"Ennå en liten stund er lyset hos dere." Les prest Anne Grete Spæren Rørviks tanker om prekenteksten søndag 24. oktober.

Johannes 12,35-36:
35 Jesus svarte: «Ennå en liten stund er lyset hos dere. Dere må vandre mens dere har lyset, så ikke mørket faller over dere. Den som vandrer i mørket, vet ikke hvor han går hen. 36 Tro på lyset mens dere ennå har lyset, så dere kan bli lysets barn.» Da Jesus hadde sagt dette, gikk han fra dem og skjulte seg for dem.

Jesus taler om sin død

«Ennå en liten stund er lyset hos dere». Hvem er dere? Det var ikke bare disiplene. Det var «mengden». Jesus hadde snakket om sin død. De hadde kommet til Jerusalem. Noen i denne mengden hadde spurt: «Vi har hørt at Messias skal leve for alltid. Hvordan kan du da si at Menneskesønnen må bli løftet opp? Jesus hadde nemlig sagt «Når jeg blir løftet opp, skal jeg dra alle til meg». 

Jesus snakket om seg selv. Flere ganger i dette evangeliet sier han: «Jeg er verdens lys». Og han oppfordret sine tilhørere til å bli lysets barn. Hva mente Jesus egentlig? Det vet vi ikke sikkert.

Lys er noe som lyser opp i mørket, lys er noe å varme seg på. Lys er noe som en kan brenne seg på. Her snakker Jesus om noe som lyser opp i mørke. Hva slags mørke snakket han om? Det er lett å tenke at mennesker fra den gamle religionen gikk i mørke, og Jesus kom og lyste opp. Jeg har selv i mange år forkynt på den måten. Men det var også mye lys i den gamle religionen. Det finnes spor av en nådig Gud også i Det gamle testamentet.

Johannesevangeliet er som vi vet, det evangeliet som ble skrevet sist. Høydepunktet er det vi kaller lidelseshistorien. Det er fremfor alt gjennom Jesu lidelse og død at vi kan se dette lyset som han nå snakket om. Jesu lidelse og død var en gåte for mennesker i den gamle religionen. Messias skulle ikke lide og dø. Men i dette evangeliet er ikke Jesu lidelse og død en gåte. Her finner vi en annen teologi enn i de andre evangeliene. Her finner vi ikke at Jesus blir fornedret og hånet, slik det fremstilles i Markus, som jo forelå da Johannesevangeliet ble skrevet. Og i Johannesevangeliet bar Jesus korset sitt selv, til forskjell hos Markusevangeliet. Jesu lidelse og død skjedde ikke pga. menneskers ondskap. Det var ikke et uhell. Jesus ville selv sin død og bestemte det hele. Han døde i vissheten om at hans verk nå var fullført. Jacob Jervell kalte det et «guddommelig selvmord». «Ingen har tatt mitt liv. Jeg gir det frivillig» (Joh. 10.18). Det er ikke først ved oppstandelsen at Jesu liv er fullbrakt. Det skjer allerede på korset. Det er der «Guds herlighet» kommer til syne. Jesus ble «løftet opp» på korset i dobbelt forstand. Det var en «opphøyelse». I Joh. 10.11 kan vi lese: «Den gode hyrde gir sitt liv for fårene». Og i 15.13: «Ingen har større kjærlighet enn den som gir sitt liv for sine venner». Jesu lidelse og død handlet om kjærlighet. Joh.3.16: «For så høyt har Gud elsket..»

«Ennå en liten stund er lyset hos dere». Ennå en liten stund før Jesus går tilbake til Faderen.

I Johannesevangeliet er det ett tema som går igjen, nemlig konflikten mellom lys og mørke, mellom sannhet og løgn, dvs. realitet og illusjon. Dette handler om konflikten mellom Gud og «verden». Og det er ikke hedningene som er verden i Johannesevangeliet. Det er de fra den gamle religionen som sa om seg selv at de var Guds utvalgte folk, men som nå forsvarer seg mot den som åpenbarer seg for dem som deres Gud. Mennesker som avviser Kristus lever i løgn, i mørket. Lysets barn anerkjenner Jesus som Gud.

Å være lysets barn handler ikke om at en aldri opplever mørke i sitt liv. Også kristne mennesker blir deprimerte. Også kristne mennesker opplever sorg. Men Jesu lys viste seg nettopp på korset. Da han ble løftet opp på korset i dobbelt forstand, viste han hvem Gud er. Dette er det motsatte av herlighetsteologi. Vi blir verken rike eller friske av å være lysets barn. Men vi kan få hjelp til å se når vi opplever mørke. I Johannesevangeliet roper ikke Jesus på korset: «Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg». Han sa «Det er fullbrakt». I dette lyset kan vi få vandre. Andre vil se nederlag og mislykket liv, men lysets barn vet at Jesus er verdens lys. Lysets barn vet at alt handler om kjærlighet. «Ingen har større kjærlighet enn den som gir sitt liv for sine venner» (Joh. 15.13) 

Å være lysets barn er å tro at Gud ikke er en illusjon. Lysets barn søker sannheten i stedet for illusjonen. Hva betyr det å være lysets barn? Handler det om tro? Handler det om etikk? Det kan lett bli mange klisjeer. Søndag skal vi prøve å unngå klisjeene og snakke sant om livet.

Mvh Anne Grete Spæren Rørvik

Powered by Cornerstone