Metodistkirken i Norge

En levende og inkluderende menighet
med kjærlighet, omsorg og respekt for mennesket

Jesu fødsel

"Hun skal føde en sønn, og du skal gi ham navnet Jesus, for han skal frelse sitt folk fra deres synder."

Matteus 1,18-25:
18 Med Jesu Kristi fødsel gikk det slik til: Hans mor Maria var lovet bort til Josef. Men før de var kommet sammen, viste det seg at hun var med barn ved Den hellige ånd. 19 Josef, mannen hennes, som var rettskaffen og ikke ønsket å føre skam over henne, ville da skille seg fra henne i all stillhet. 20 Men da han hadde bestemt seg for dette, viste en Herrens engel seg for ham i en drøm og sa: «Josef, Davids sønn! Vær ikke redd for å ta Maria hjem til deg som din kone. For barnet som er unnfanget i henne, er av Den hellige ånd. 21 Hun skal føde en sønn, og du skal gi ham navnet Jesus, for han skal frelse sitt folk fra deres synder.» 22 Alt dette skjedde for at det ordet skulle oppfylles som Herren har talt gjennom profeten:
          
    23  Se, jomfruen skal bli med barn og føde en sønn,
           og de skal gi ham navnet Immanuel
– det betyr: Gud med oss.
    24 Da Josef våknet av søvnen, gjorde han som Herrens engel hadde pålagt ham og tok henne hjem til seg som sin kone 25 og levde ikke sammen med henne før hun hadde født sin sønn. Og han ga ham navnet Jesus.

Jesu fødsel

I dag får vi høre om Josef. Det er ikke mye vi får vite om ham. Det er i grunnen pussig, at en mor får større plass enn faren. Men det er Josefs ættetavle som blir presentert. Josef ble sett på som adoptivfar, slik at Jesus kunne regnes inn i farens slekt, Davids ætt.

Josef var, som hans navnebror i Det gamle testamentet, en som Gud nådde inn til gjennom drømmene.

Siden vi ikke vet mye om Josef, er det blitt desto flere legender. I en av disse legendene får vi høre at Josef var i utgangspunktet en gammel mann med flere barn fra før. Derfor er brødrene til Jesus bare halvbrødre. Inn i disse legendene ble det etter hvert viktig at Maria var jomfru hele livet. Og Josef døde antakelig tidlig i Jesu liv, siden vi ikke hører mer om ham. Men alt dette er altså legender, de fikk ikke plass i det vi kaller Det nye testamentet. 

I dette evangeliet får vi høre om det vi kaller jomfrufødsel. Mange synes det er vanskelig å tro på akkurat dette, enda vi sier det i vår trosbekjennelse hver søndag. Jeg, som ofte sier at jeg tror annerledes, synes ikke det er vanskelig å tro på jomfrufødsel. Men det er ikke et viktig dogme for meg. Det er ikke slik at min tro står og faller med troen på jomfrufødselen. Det er ikke et sentralt dogme i Det nye testamentet. Vi finner dette kun i Matteusevangeliet og Lukasevangeliet, hvor selve «Juleevangeliet» blir lest fra. Hos Paulus virker det som om han aldri har hørt om det. Johannesevangeliet har til og med tydelig at Josef var Jesu kjødelige far. Så altså, Det nye testamentet selv lar det ikke være et viktig dogme.

Jesus skulle få navnet sitt fordi «han skulle frelse sitt folk fra deres synder», kan vi lese. Ordet synd er også noe vi ikke bruker så ofte lenger. Min gode, gamle lærer, Jacob Jervell, sier i en andaktsbok: «For den som ikke kan se seg selv som en synder, blir julen en skuffelse». Tenkt, min gamle lærer, som nærmest var utstøtt av kirken pga. sin radikale teologi, kunne si noe så «gammeldags». Men Jervell hadde sett hvor helsebringende tilgivelse kan være. Jeg har vært sykehusprest i 20 år, og i samtale med døende pasienter var Guds tilgivelse svært viktig. 

Men hva med Metodistkirkens ord om å «forandre verden»? Går det an å kombinere dette? Det skal vi snakke om søndag 19.desember, fjerde søndag i advent.

Mvh Anne Grete Spæren Rørvik

Powered by Cornerstone