Metodistkirken i Norge

En levende og inkluderende menighet
med kjærlighet, omsorg og respekt for mennesket

Den trange døren

Prest Anne Grete Spæren Rørvik, reflekterer over teksten for søndag 13. mars 2022.

Lukas 13,22-30:

22 På reisen til Jerusalem dro Jesus fra by til by og fra landsby til landsby og underviste.
    23 Da var det en som spurte: «Herre, er det få som blir frelst?» Han sa til dem: 24 «Kjemp for å komme inn gjennom den trange døren! For jeg sier dere: Mange skal forsøke å komme inn, men ikke klare det. 25 Når husherren først har reist seg og lukket døren og dere blir stående utenfor og banker på og sier: ‘Herre, lukk opp for oss’, da skal han svare: ‘Jeg vet ikke hvor dere er fra.’ 26 Da vil dere si: ‘Vi har jo spist og drukket sammen med deg, og du har undervist på gatene våre.’ 27 Men han skal svare: ‘Jeg vet ikke hvor dere er fra. Bort fra meg, alle dere som gjør urett!’ 28 Der skal dere gråte og skjære tenner når dere ser Abraham og Isak og Jakob og alle profetene i Guds rike mens dere selv blir kastet utenfor. 29 Fra øst og vest og fra nord og sør skal mennesker komme og sitte til bords i Guds rike. 30 Da skal noen som er de siste, bli de første, og noen som er de første, bli de siste.»

Den trange døren

«Er det få som blir frelst?» Litt av et spørsmål. 

Opp gjennom historien har mange kristne tenkt at svaret er ja. Vi er få kristne her i verden. Barn blir mobbet på skolen hvis de sier at de tror på Jesus, og mange har følt på at de er en minoritet selv om de tilhører en majoritetsreligion i dette landet.

«Er det få som blir frelst?» I vår menighet har vi ofte snakket sammen om dette temaet. Det er litt ulike meninger om hva dette gamle ordet «frelse» egentlig betyr. Mange tenker at det betyr å komme til himmelen når vi dør. Selv er jeg en prest som ikke kan skjønne at Gud vil stenge noen ute. I vår menighet er vi opptatt av å leve med ulike syn, selv i viktige spørsmål. Ingen skal få høre at de ikke tar Bibelen alvorlig, og ingen skal få høre at de har et dårlig menneskesyn.

Men «er det få som blir frelst?» Vi vet ikke helt hvem det er som stiller spørsmålet. Men det rare er, at gjennom hele Lukasevangeliet får vi forkynt en raus Gud, hvor mennesker skal komme fra øst og fra vest, fra sør og fra nord og oppleve det store fellesskapet når vi kommer over på den andre siden av dette livet. Det er som om hele evangeliet svarer: «Nei, det er ikke få. Det er tvert imot svært mange, ikke bare lokalt, men fra øst og vest, fra syd og nord.» Men så er det som om Jesus sier: «det er mange som blir frelst, svært mange, men dere, derimot, dere skal ikke være for sikre. Kjemp for å komme innenfor.»

I dette evangeliet er det de fra den gamle religionen, de som så det som en selvfølge å komme innenfor, de får høre. «Kjemp!». Og hva handler kampen om? Igjen er det verdt å legge merke til at det ikke handler om å tro riktig. Det som er avgjørende, er om vi «gjør urett». 

«Er det få som blir frelst?» Er det bare de få som aldri gjør urett som blir frelst? Jeg vet ikke hva som er verst, å bli dømt etter den rette troen eller å de rette gjerningene. Er det noen mennesker som greier et helt liv uten å gjøre urett? Hvis det er det det handler om, tror jeg det blir svært få som blir frelst.

«Noen som er de siste, skal bli de første, og noen som er de første, skal bli de siste». Hvem er de siste i Lukasevangeliet? Det var de som ikke ble regnet med i samfunnet. Det var kvinner, til og med horer, det var menn som hadde gjort underslag, menn som holdt med okkupantene, det var fattige, syke og det var barn. Men de rike og de som dømte andre mennesker, de som mente de tilhørte gudsfolket på en eksklusiv måte, de fikk høre: «Ikke ta det som en selvfølge at du kommer innenfor».

Er det få som blir frelst? Som sagt kommer det ikke tydelig fram hvem som spør. Men gjennom hele evangeliet finner vi en langt mer sjelesørgerisk Jesus enn vi finner i vår fortelling. Hadde spørsmålet handlet om engstelse for å være godtatt av Gud, så er jeg sikker på at Jesus hadde svart: «Du kan slappe helt av. Selvsagt blir du frelst, ikke vær engstelig. Jeg har vist fram en Gud som elsker og bare elsker.»

Men hvis spørsmålet handler om: «Vi er vel få, vi som blir frelst?» Så er det at Jesus snur alt på hodet. «Bare ikke ta det som en selvfølge, men kjemp.»

Hva er egentlig frelse? Er det å komme til himmelen når vi dør, eller er det en god verden her og nå? Hvis det er snakk om her og nå, så skal vi vel alle kjempe for det rette, for en rettferdig verden. Vi ser hvor galt det kan gå hvis et land mener de har retten på sin side når de starter en krig. Å kjempe mot urett er noe vi stadig blir minnet på. Kjempe mot krig, kjempe mot urettferdig flyktningpolitikk, kjempe for at truede arter ikke skal utryddes, at havet ikke blir for mye oppvarmet osv. Vår kirkefar John Wesley snakket om frelse på denne måten. Han kunne ikke ordet klimakrise, men han mente at hele verden skulle bli frelst, dyrene og alt på jordkloden. 

Skal kirken drive med politikk? Ja. Vår kirkefar viste vei da han aksjonerte mot slavehold ved å oppfordre til boikott av sukker. Vi skal kjempe mot urett. Ikke for å komme til himmelen når vi dør, men fordi andre mennesker trenger det her og nå.

«Er det få som blir frelst?» Hvis spørsmålet hadde vært: «Er det få som Gud elsker?», så hadde spørsmålet vært absurd. Gud elsker alle, også sine fiender. Men vi skal sloss mot uretten. Ikke for å komme til himmelen når vi dør, men for å gi frigjøring og fred til alle mennesker mens vi ennå lever på denne jordkloden. Det er en type frelse vi alle kan kjempe for.

Mvh Anne Grete Spæren Rørvik

Powered by Cornerstone