Hva med oss? Hva skal vi få?

Matteus 19,27-30: 
27 Da tok Peter til orde og sa: «Hva med oss? Vi har forlatt alt og fulgt deg. Hva skal vi få?» 28 Jesus sa til dem: «Sannelig, jeg sier dere: Når alt blir født på ny og Menneskesønnen sitter på tronen i sin herlighet, da skal også dere som har fulgt meg, sitte på tolv troner som dommere over Israels tolv stammer. 29 Og enhver som har forlatt hus eller brødre eller søstre eller far eller mor eller barn eller åkrer for mitt navns skyld, skal få mangedobbelt igjen og arve evig liv. 30 Men mange som er de første, skal bli de siste, og de siste skal bli de første.

«Da tok Peter til orde og sa: «Hva med oss?» Hva var foranledningen til dette ordskiftet? Jesus hadde nettopp snakket med den rike mannen som hadde gått bedrøvet bort etter at han hadde fått høre at han måtte selge alt for å følge Jesus. Ja, det var lettere for en kamel å gå gjennom et nåløye enn for en rik å komme til himmelen. Men, ble det lagt til, ingen ting er umulig for Gud.

«Hva med oss?» Disiplene hadde forlatt alt og fulgt Jesus. Hva skal de få? De skal få arve evig liv, de som hadde forlatt alt, hus, familie og inntekt. De første skal bli de siste, og de siste skal bli de første. Dette siste gjentas også når en mor er opptatt av hvordan det vil gå med sønnene.

I denne teksten er det mye krutt. I denne fortellingen er det mye vi kunne lagd politikk av. Hvorfor er vi som kirke ikke en samling fattige mennesker? Har vi mistet et fokus som Jesus hadde? Hadde vi i dag i det hele tatt hatt en klimakrise hvis vi alle hadde bare «forlatt alt vi eide» for å følge Jesus? Kan denne fortellingen leses som advarsel mot menneskers forbrukersamfunn?

Går det an å være rik og samtidig kristen? Går det an å prioritere familien framfor andre mennesker? Disiplene skulle få arve evig liv, ikke som lønn, men som arv. I slutten av dette evangeliet står det hvem som arver evig liv. Det er de som gav mat til sultne mennesker. Det er de som gav drikke til mennesker som var tørste. Det var de som tok imot fremmede. Det var de som gav klær. Det var de som besøkte syke, de som besøkte mennesker i fengsel.

Arver vi evig liv hvis vi har vært gode mennesker? Er det gjerninger som frelser? Lærer ikke både metodister og lutheranere at det er troen det kommer an på? Riktignok snakker Paulus om en levende tro som fører til gjerninger, men han er klar på at det ikke er gjerningene som frelser. Er forfatteren av dette evangeliet uenig med Paulus? Har de rett og slett ulik teologi? Det kan hende!

«Hva med oss?» Lurte Peter på hva som ville skje etter dette livet eller i dette livet? Hvis han spurte om hva som ville skje etter døden, så er det et spørsmål vi aldri blir ferdige med. Bibelen selv gir oss ikke noe entydig svar. Noen tenker at menneskene blir delt i to grupper slik at noen kommer til Gud, mens andre dør evt. lever evig uten Gud. Noen tenker at Gud tar imot oss alle, uansett tro eller gjerninger. Jeg tilhører siste gruppe. Det finnes bibelfortellinger som støtter ulike tanker om hva som skjer oss etter døden. Ingen vet. 

Forfatteren av dette evangeliet, som egentlig er en redaktør, har fortellingen om vingården rett etter vår fortelling. Det er denne fortellingen som gir denne søndagen navn, Vingårdssøndag. I den fortellingen er poenget at alle får samme lønn til slutt uansett hvor mye og lenge en har arbeidet i vingården. 

Gudsrikets komme snur verden på hodet. Folk som ble regnet som små, får nå høre at de skal bli størst og motsatt. Guds rike innebærer en forandring som overskrider alt vi er vant til.
Det er lett å tenke at det vi kaller «evig liv» først og fremst handler om etter døden. Men «evig liv» begynner nå i dette livet. Evig liv handler om en annen kvalitet. Riktignok fortsetter evig liv etter dette livet, men evig liv er noe som allerede har begynt. Riktignok er det først etter dette livet at vi blir Guds utgave av oss selv. Da blir vi hele mennesker, uten synd. Men mens vi lever her og nå, er vi kalt til å gjøre verden litt bedre.  

Disiplene hadde forlatt alt de eide, familie og inntekt. Er det idealet for oss også? Nå visste ikke forfatterne av Bibelen at de skrev på en bok som skulle være rettesnor for mennesker i en helt annen kultur 2000 år senere. Men er det å forlate alt for å følge Jesus et kall til oss også? Igjen, går det an å være kristen og rik?

I klostrene bor det også i dag mennesker som har forlatt alt for å følge Jesus. Luther var selv en slik munk, men han giftet seg med en nonne. For ham ble det å forlate alt en gjerning som han kunne rose seg av. Men han ble ikke trygg på om han var elsket av Gud. Han var ikke trygg på om han var bra nok. Det var først da han skjønte hva nåde var, at han utviklet en teologi som handlet om at vi mennesker ikke kunne rose oss av noen gjerninger, verken det å forlate alt eller det å gjøre mange gode gjerninger. Og denne teologien ble også helt avgjørende for vår kirkefar, John Wesley.

Men var forfatteren av Matteusevangeliet av samme oppfatning? 

For Matteusevangeliet er Jesus den nye Moses. Moses var den store frigjører for det gamle gudsfolket, og frigjøring fra fangenskap er det som går igjen gjennom hele evangeliet. Vi mennesker kan bli fanget av både vår rikdom, alt vi eier, men også i det å skulle leve asketisk. I det øyeblikket alt dreier seg om oss selv og vår egen fromhet, er vi fanget. Jesus frigjorde mennesker fra deres fangenskap. Det kunne være deres rikdom, det kunne være deres fattigdom, det kunne være deres sykdom og det kunne være deres skam. «Der Ånden er, der er frihet», sa Paulus. Og Matteusevangeliet sammenfatter det hele til: «Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte, av hele din sjel, og du skal elske din neste som deg selv». Dette er summen av den loven Moses hadde kommet med. 

Kjærlighet er det som er poenget. En kjærlighet til Gud som fører til kjærlighet til sin neste. I stedet for å gå gjennom livet som en slave av egne behov, vil Gud frigjøre oss til å først spørre etter hva som er bra for den andre. Det er et helt annet fokus. Både fattigdom og rikdom kan gjøre oss selvopptatte. Begge deler kan inneha et «Meg, meg, meg». Men på samme måte som rikdom kan være skadelig for oss, så kan også fattigdom være det. Poenget med å være fattig må være å ikke være så materialistiske at vi tror at tingene våre gjør oss lykkelige. Vi innser i dag at vårt forbruk har skadet jordkloden. Tørke og flom er to sider av samme sak. Det er en kortsiktig egenkjærlighet som ødelegger for oss alle.

Vi kan gjerne bruke dagens prekentekst som en påminnelse om å senke forbruket vårt. Da elsker vi både Gud, vår neste og oss selv. Denne vingårdssøndagen kan vi bli minnet om at våre vingårder ikke lenger er bærekraftige. Det lønner seg riktignok økonomisk å drive industrielt jordbruk. Men vi ødelegger jorda vår. Vi er mer opptatt av hva som lønner seg økonomisk enn hva som er bra på lang sikt. Men disiplene hadde forlatt alt, også den jorda de evt. hadde eid. Riktignok stakk de innom de rike søstrene Marta og Maria og fikk godt stell, men de valgte et liv som ikke lønte seg økonomisk. 

«Hva med oss? Hva skal vi få?» Disiplene fikk frihet. De fikk lære å løfte blikket opp fra seg selv og til sin neste. De fikk hjelp til å se sitt eget slaveri og bli frigjort. Og de fikk arve evig liv, et liv som allerede hadde begynt, som arv, ikke som lønn eller fortjeneste, men fordi de var Guds arvinger. En Gud som gir og gir også til mennesker som ikke får til livet sitt. For de siste skal bli de første.

Mvh Anne Grete, metodistprest