Metodistkirken i Norge

En levende og inkluderende menighet
med kjærlighet, omsorg og respekt for mennesket

Himmelriket og de små

Les prest Anne Grete sine tanker rundt prekenteksten søndag 23.oktober 2022

Matteus 18,1-5: 

18Nettopp da kom disiplene og spurte Jesus: «Hvem er den største i himmelriket?»  2 Da kalte han til seg et lite barn, stilte det midt iblant dem  3 og sa: «Sannelig, jeg sier dere: Uten at dere vender om og blir som barn, kommer dere ikke inn i himmelriket.  4 Den som gjør seg selv liten som dette barnet, han er den største i himmelriket.
5 Og den som tar imot et slikt lite barn i mitt navn, tar imot meg.

Himmelriket og de små

Hvem er størst? Disiplene var helt menneskelige. Og det er menneskelig å være sjalu. Det er menneskelig å ville være størst. Alle vil vi være elsket. Noen tror de må være størst for å bli elsket. Søsken sloss om foreldrenes kjærlighet. Mange søsken har konflikter som voksne som bunner i søskensjalusi da de var små.  

Hvem er størst? Vi har ulik måte å bruse med fjærene. Noen synes fine møbler er viktig, noen synes fine klær er viktig, noen synes fine hus er viktig, noen synes fine biler er viktig, noen synes god utdannelse er viktig. Noen synes det er viktig å tjene mye, andre setter sin ære i å tjene lite. Men det er menneskelig å være opptatt av å være størst, men på ulike måter. Vi ønsker å bli sett, og noen tror de må være størst for å bli sett.

Hva var det disiplene mente med å være størst? Det kommer ikke helt fram. Men de levde i et samfunn hvor noen var størst i sitt religiøse univers. Noen trodde de var Guds utvalgte, som ble privilegert fram for andre mennesker. Det var de religiøse lederne som var størst. Så kommer Jesus og plukker ut fattige unge fiskere som sine følgere. Han likte å være sammen med de som stod lavest på rangstigen. Han var sammen med prostituerte, han var sammen med noen som hadde gjort økonomisk underslag. Han ble kalt fråtser og dranker. Og nå får han spørsmålet om hvem som er størst i himlenes rike.

De fra den gamle religionen ville kanskje forventet å få høre at det var fariseerne og de skriftlærde som var de største. Men så henter han fram et lite barn. Var det fordi barn var så søte? Var det fordi barn var så tillitsfulle? Var de et forbilde for mennesker i denne nye religionen?

Jesus viste til et lite barn fordi de ikke hadde høy status i samfunnet. De var et eksempel på mennesker som ikke ble sett på som særlig viktige. Og det er nettopp poenget.

Det å bli kristen, er ikke å verken bli rik eller mektig.  I dette evangeliet får vi høre at det å elske sin neste, det er viktigst. Jesus var i dette evangeliet opptatt av å være lærer. Derfor har vi i det vi kaller dåpsbefalingen at vi skal døpe og lære. Handler det om å lære barn alle mulige regler og læresetninger? Nei, det handler om å elske. Og i Metodistkirkens lære har vi en forståelse av dette vanskelige ordet «nåde» som handler om tilgivelse, men som også handler om kraft til å elske. Vi tror at Gud kan hjelpe oss til å elske. Vi greier det ikke helt, men vi kan få hjelp til det.

Derfor er det viktigste vi kan gi våre barn, det er kjærlighet. Og gode foreldre gir sine barn en viktig lære uten å selv være klar over det, nemlig at Gud elsker og bare elsker. Det har lenge vært påstått at det bildet vi har av våre foreldre, kan være med på å gi oss et bilde av Gud som voksne. Hvis vi har vokst opp med strenge foreldre, kan det føre til at vi tenker om Gud som streng. Hvis vi har vokst opp med mye straff, er det lett å tenke på Gud som straffende.

Gode foreldre gir sine barn mye kjærlighet. Og det er viktig av mange årsaker. Men det har også noe med barnas forestillinger om Gud når de blir voksne.

Så når Jesus henter fram et barn som eksempel på hvem som er størst, så handler det om alle mennesker, at de er elsket av Gud. For Gud elsker ikke bare de som blir regnet som størst. Gud elsker alle.

Mvh Anne Grete Spæren Rørvik

Powered by Cornerstone