Metodistkirken i Norge

En levende og inkluderende menighet
med kjærlighet, omsorg og respekt for mennesket

Kanskje vi også er blinde?

Les prest Anne Grete Spæren Rørvik sine prekentanker for Domssøndag/Kristi kongedag, søndag 20. desember 2022.

Johannes 9,39-41:  
39 Da sa Jesus: «Til dom er jeg kommet til denne verden, så de som ikke ser, skal bli seende, og de som ser, skal bli blinde.» 40 Noen av fariseerne som sto der, hørte dette og sa til ham: «Kanskje vi også er blinde?» 41 Jesus svarte: «Var dere blinde, hadde dere ingen synd. Men nå sier dere: ‘Vi ser!’ Derfor blir deres synd stående.»

Kanskje vi også er blinde?

Vi er kommet til siste søndag i kirkeåret, en slags kirkelig nyttårsaften. Det er naturlig å se tilbake på året som har gått. Søndagen kalles enten «Domssøndag» eller «Kristi kongedag». «Domssøndag» høres umiddelbart negativt ut. Vi tenker på dom som straff. Opprinnelig var det en gledens dag for de som følte seg undertrykt. Endelig skulle rettferdigheten skje fyldes. Undertrykkerne skulle få sin straff.   De fleste opplevde den gang, som nå, at livet ikke er rettferdig. Etter hvert utviklet det seg en tanke om at rettferdigheten måtte komme etter døden. Hva som skjer med oss etter døden, er det ingen som vet. Bibelen er heller ikke entydig på dette. Selv i vårt evangelium, Johannesevangeliet, er det motstridende budskap.  Både i Joh. 3.17 og Joh. 12.47 kan vi lese at Jesus ikke kom for å dømme.

Denne søndagen avsluttes også det som kalles «Global uke». Det er en uke i kirkeåret hvor alle kirkene går sammen om å fokusere på moderne slaveri. I år er temaet «Belys slaveriet». I dag snakker vi om slaveri på flere måter, f.eks. tvangsarbeid, barneekteskap eller tvungen prostitusjon. I dag har vi mye vi kan bli dømt for. Vi har klimakrisen, vi har krig, vi har sult. VM i fotball har gitt oss ytterligere etiske utfordringer. Temaet «Belys slaveriet» passer med dagens prekentekst. Det handler om å bli seende. Vi kan lukke øynene for moderne slaveri, men det blir ikke borte av den grunn. Tvert imot er vi med på undertrykkelsen uten at vi vil det.

Vi er vant til å høre at «troen kommer fra å høre forkynnelse». Men troen kan også komme hvis vi blir seende. Vår kirkefar John Wesley kjempet mot datidens slaveri ved å oppfordre til full boikott av sukker. Kirken var med på slaveriet den gang. Også nordmenn hadde slaveskip og tjente penger på å frakte slaver. Stadig oppdager vi hvordan penger utfordrer et etisk liv. Mennesker kan tjene penger på å undertrykke. Bare fotball-VM viser oss hvordan arbeiderne har levd under svært uverdige forhold fordi noen kunne tjene penger på det. Det er billigere å kjøpe klær og møbler som må skiftes ut etter noen år enn å kjøpe holdbare ting.

Men det er håp. Allerede neste søndag er det mulig å kjøpe varer hvor inntekten går til vårt prosjekt i Sierra Leone. Vi skal ha speidernes lyssamling på kvelden, hvor et nytt kirkeår starter.

De religiøse lederne på Jesu tid trodde om seg selv at de var seende. Ja, de trodde at de var mer seende enn folk flest. Men i vår fortelling stiller de spørsmålet om de også var blinde. Jesus svarte ved å si at de ikke kunne unnskylde seg med at de ikke så, for de så virkelig. Men det de så, var så preget at forforståelse at de ikke så likevel. De så ikke at Jesus var den Messias de hadde ventet på. For Jesus stemte ikke med forventningene. De trodde de skulle få høre fra sin Gud at de var utvalgt. I stedet møter de i Jesus en Gud som er sammen med menn som hadde gjort underslag og kvinner som var prostituerte. Jesus snur alt på hodet. De blinde blir seende, ikke bare rent fysisk, men også i overført betydning.

I Johannesevangeliet er det nettopp den overførte betydning som er den viktige. Underne blir kalt «tegn», noe som viser til noe annet. Selvsagt betød det alt for den blinde å bli seende. Men Johannesevangeliet bruker dette underet til å forkynne om menneskers blindhet mer generelt. Vi er alle blinde og trenger å bli seende.

Vi sier ofte at alt kommer an på «øyne som ser». Våre øyne kan se ulikt selv om vi ser på det samme. Noen ser Gud bak nydelig natur og takker Gud for hans skaperverk. Andre ser nydelig natur og er takknemlig for livet. Noen ser flom og tørke som følge av klimakrisen, andre ser det som tilfeldige variasjoner. Det kommer an på øyne som ser.

Jesus var kommet for å gjøre oss mennesker seende. Ingen har noen gang sett Gud, men Jesus har vist oss den usynlige Gud. Vi kan bli seende. Men når vi blir seende, kan vi også lettere føle dommen. Vi ser bedre hvordan vi ødelegger Guds verden og menneskene som lever i denne verden. Hadde det ikke vært noe som het tilgivelse, ville det vært ute med oss alle sammen, ikke bare slaveeiere. Vi kunne alle bli dømt av Gud. Men Jesus har vist oss en Gud som har vist oss dommens realiteter. Han kjempet mot døden og overvant den. Derfor kan vi sloss mot moderne slaveri, ikke for å slippe dommen, men som tilgitte mennesker gå ut i denne verden og sloss for at Guds verden skal bli god for alle. Metodistkirken har en visjon om å forandre verden, gjøre verden litt bedre for noen. Det kan handle om å gi bort barnesykler til nabolaget, det kan handle om å arrangere hyggetreff for gamle, det kan handle om å inspirere menigheter til å gå ut og ha Guds blikk på de menneskene vi møter.  

La oss den siste dagen i kirkeåret se hvilke muligheter vi har for å belyse moderne slaveri og be Gud om å gjøre oss alle seende.

Mvh Anne Grete Spæren Rørvik

Powered by Cornerstone