Påsketanker 2023

Siden jeg ikke skal preke påskedag (Narve Braut preker), så vil jeg heller skrive noen ord om påsken generelt:

Det vi gjerne kaller «påskeuka», er kirkens viktigste høytid. Noen bruker uka til en velfortjent ferie og kaller det «påskeferie», mens andre feirer påske sammen med menigheten sin.

Uka starter som kjent med Palmesøndag til minne om da Jesus rir på et esel inn til Jerusalem for å feire den jødiske påskehøytiden. Folk var så begeistret at de viftet med palmegrener og la palmegrener og klær på veien der Jesus red. Det er underlig å tenke på at folk bare noen få dager etter ropte «Korsfest». Var det de samme menneskene? Eller hyllet de samme menneskene Jesus på gale premisser? Så de i ham den politiske frigjøreren som kaltes «Messias»? I så fall må det ha vært en gedigen skuffelse da han ble arrestert.

Etter Palmesøndag har vi tre stille dager i det vi kaller «Den stille uke». Så kommer Skjærtorsdag. Skjær betyr «ren» og har fått sitt navn etter fortellingen om da Jesus vasket disiplenes føtter. På denne måten fikk Jesus forkynt at han var en tjener, ikke hersker. Noen menigheter feirer denne dagen ved nettopp at presten vasker menighetens føtter. Det oppleves av noen som så uvanlig at de fleste menigheter heller feirer måltidsfellesskap til minne om da Jesus nettopp denne kvelden spiste sitt siste måltid med disiplene. Vår menighet skal feire måltid sammen med våre venner i Baptistkirken denne kvelden. I dette måltidet sier vi at nattverden ble innstiftet. Siden har kirken i to tusen år feiret nattverd sammen.

Langfredag er virkelig lang, som navnet sier. Det var da Jesus døde, hengende på et kors. Mange byer har det som kalles «korsvandring» denne dagen. Det har vi i Drammen også. Vi starter fra Strømsø kirke og går sammen mens vi synger påske/faste-sanger og stopper opp ved ulike steder og leser tekster eller ber bønner som passer til stedet. Vi ender opp ved gravlunden på Bragernes, hvor en kan feire gudstjeneste.

Men så kommer klimakset, Påskedagen, den tredje dagen. Nå feirer vi at Jesus overvant døden. Vi feirer jo Jesu oppstandelse hver søndag, så noen synes det er vanskelig å bli ekstra glade denne ene dagen i kirkeåret. Men tenk hvilken forskjell oppstandelsen gjør! Når vi møter døden, så kan vi vite/håpe at døden ikke har det siste ordet. Vi har en himmel over livet vårt. Vi skal ikke dø! Jesus overlevde døden og forkynte for all ettertid at vår Gud er sterkere enn døden. Han gikk i døden, kjempet mot døden og overvant den. Det er verdt å feire!

Vi er så heldige i vår menighet at vi har en musiker midt iblant oss. Vår egen pianist, Åge Kristoffersen, skal spille både palmesøndag og påskedag. Gud har en egen evne til å nå inn til oss ved musikk. Mange tårer renner når Åge spiller. Vi blir berørt. Palmesøndag skal vi også ha medlemsopptakelse, Unni Vestøl er prest, og det blir en stor dag.

Tiden etter «påskeuka» er ikke tiden «etter» påske. Vi er fortsatt i det som kalles «påsketiden». Det som før het «første søndag etter påske», heter i dag «annen søndag i påsketiden». Den liturgiske fargen er hvit, hvit for glede, helt til pinse. Denne søndagen, altså annen søndag i påsketiden, 16.april, har vi menighetens våroffergudstjeneste. Torsdag etter «påskeuka», 13.april, har vi menighetens årsmøte. Da gjennomgår vi ulike rapporter og minner hverandre på alt det Gud gjør gjennom vår menighet. Hele tiden feirer vi en Gud som har vist oss at han er sterkere enn døden.  

Mvh Anne Grete Spæren Rørvik